Gå til innhold

Til lege


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det virker som om du har en altfor stor opptatthet av hva legen måtte føle eller ikke føle. Husk at leger ikke hadde hatt en jobb uten at det fantes pasienter og de får god lønn for arbeidet sitt, mer enn de fleste. Jeg ville oppsøkt hjelp. Legen din kan høre på deg og så velge å behandle videre selv eller vise deg videre. 

 

Tenker du sånn når det gjelder å oppsøke andre eksperter også?

- Jeg burde jo klare å klippe denne luggen selv, så jeg bør ikke oppta tiden til en frisør.

- Jeg burde jo klare å fikse Toyotaen min selv, så jeg bør ikke spørre et verksted om hjelp. Kanskje er det ikke noe feil engang!

- Jeg burde ikke gå til fysioterapeut, jeg burde finne ut selv hvordan jeg kan trene ryggen min. Han har nok så liten tid, stakkars.

osv. 

 

Det er ikke akkurat det samme føler jeg. Hos legen får man deler av en tjeneste og det er køer. Hvis jeg går til en frisør eller en butikk hjelper jeg den med omsetningen, det gjør jeg ikke hos en lege. Og jeg går heller ikke til frisøren hvis jeg trenger klær, eller hvis jeg bare må lære meg å smile litt mer. Da tar jeg opp frisørens tid.

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • umakenverdt

    21

  • Cilien

    7

  • Kayia

    6

  • Madelenemie

    4

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Det å finne ut hva som henger sammen med somatikk vs psyke er en viktig del av legens jobb. Kanskje kan legen hjelpe deg, men kanskje henviser legen deg videre til andre med annen kompetanse slik at du skal få hjelp der istedefor. Det som uansett må til er at du forteller ærlig om hvordan du har det - selv om det er vanskelig, vondt og virker "rart". Lykke, lykke til, dette greier du :)

 

Men hvis det hverken er somatikk eller psyke, og jeg bare må klare å ta meg sammen på en bedre måte, er jo ikke det legens jobb å høre på. Jeg lurer på om jeg lager storm i et vannglass her? 

Skrevet

Det er ikke akkurat det samme føler jeg. Hos legen får man deler av en tjeneste og det er køer. Hvis jeg går til en frisør eller en butikk hjelper jeg den med omsetningen, det gjør jeg ikke hos en lege. Og jeg går heller ikke til frisøren hvis jeg trenger klær, eller hvis jeg bare må lære meg å smile litt mer. Da tar jeg opp frisørens tid.

Jo, en lege har selvsagt også omsetning. Tror du de jobber gratis? ;-)

Skrevet (endret)

Men hvis det hverken er somatikk eller psyke, og jeg bare må klare å ta meg sammen på en bedre måte, er jo ikke det legens jobb å høre på.

Hvordan skal du finne ut om det er somatikk, psyke eller ingen av delene om du ikke går til legen da? Du er jo ikke lege? ;)

 

Si til deg selv at dersom legen - etter å ha fått all info om hvordan du har det og har gjennomført undersøkelser - sier at det ikke feiler deg noe, så kan du jo gi deg. Inntil dét bør du be legen om en vurdering på bakgrunn av opplevelsene du har.

Endret av Kayia
Skrevet

Men hvis det hverken er somatikk eller psyke, og jeg bare må klare å ta meg sammen på en bedre måte, er jo ikke det legens jobb å høre på. Jeg lurer på om jeg lager storm i et vannglass her? 

 

Det virker som om du egentlig har svaret selv: Du vil klare deg selv og ikke gå til lege. 

Det synes jeg er et dumt valg, men det er selvsagt opp til deg.

Om du lager storm i et vannglass kan du bare vite selv. 

 

Hvis du absolutt ikke vil gå til lege er det kanskje noen andre du kan tenke deg å snakke med om det du strever med. En privatpraktiserende psykiater? En prest? 

Skrevet

Jo, en lege har selvsagt også omsetning. Tror du de jobber gratis? ;-)

 

Nei, det tror jeg ikke. Men det er heller ikke slik at jeg betaler prisen som en legetime faktisk koster. Det gjør jeg hos frisøren. 

Skrevet

Hvordan skal du finne ut om det er somatikk, psyke eller ingen av delene om du ikke går til legen da? Du er jo ikke lege? ;)

 

Si til deg selv at dersom legen - etter å ha fått all info om hvordan du har det og har gjennomført undersøkelser - sier at det ikke feiler deg noe, så kan du jo gi deg. Inntil dét bør du be legen om en vurdering på bakgrunn av opplevelsene du har.

 

Nei, jeg er ikke lege. Så jeg skal la legen gå gjennom all det bryderiet, for å vurdere om det ikke feiler meg noe? Når ting har vært slik veldig lenge er det trolig at det bare er slik jeg er, men at det bare har toppet seg den siste tiden. Det er ikke meningen å være slem, men jeg er usikker på om jeg tar opp hans tid ved å komme til en time og fortelle om hvordan jeg har det.

Skrevet

Det virker som om du egentlig har svaret selv: Du vil klare deg selv og ikke gå til lege. 

Det synes jeg er et dumt valg, men det er selvsagt opp til deg.

Om du lager storm i et vannglass kan du bare vite selv. 

 

Hvis du absolutt ikke vil gå til lege er det kanskje noen andre du kan tenke deg å snakke med om det du strever med. En privatpraktiserende psykiater? En prest? 

 

Unnskyld, det var ikke meningen å svare deg frekt. Jeg synes bare det er så skremmende å gå til lege (eller andre for den slags skyld) med denne typen problemer. Jeg vet så vidt hvor jeg skal gjøre av meg nå. Takk uansett. 

Skrevet

Nei, det tror jeg ikke. Men det er heller ikke slik at jeg betaler prisen som en legetime faktisk koster. Det gjør jeg hos frisøren. 

Noen betaler dette mellomlegget - staten. Legen får likevel pengene sine. 

Skrevet

Nei, jeg er ikke lege. Så jeg skal la legen gå gjennom all det bryderiet, for å vurdere om det ikke feiler meg noe? Når ting har vært slik veldig lenge er det trolig at det bare er slik jeg er, men at det bare har toppet seg den siste tiden. Det er ikke meningen å være slem, men jeg er usikker på om jeg tar opp hans tid ved å komme til en time og fortelle om hvordan jeg har det.

 

Det synes jeg du skal, ja :-) I verste fall sier han at han ikke kan hjelpe, men da har du i alle fall prøvd. 

Om det er "slik du er" kan du ofte likevel få det bedre eller forandre deg. Vi mennesker har denne evnen :-)

Gjest gjesteleser
Skrevet

Dette er noe vi hører i gruppeterapi hele tiden, og jeg har tenkt det selv uttallige ganger. Jeg var fryktelig usikker på å gå til fastlegen, på å bli henvist til dps, på å begynne i gruppe. For det var da sikkert mange som trengte plassen mye mer enn jeg, jeg var da ikke syk, jeg trengte bare å ta meg sammen, jeg var/er svak, jeg har en usikker personlighet osv. Men jeg gikk til legen til slutt, ble henvist og begynte i gruppe. Fortsatt kan jeg føle på det at jeg ikke fortjener den plassen, at noen andre trenger den mer. Det blir innimellom tatt opp i gruppa, det er flere som føler det sånn. Hver gang får vi høre at det ikke er opp til oss å avgjøre det. Om det hadde vært sånn, ville vi ikke fått tilbud om hjelp. Men det har vi fått, fordi noen andre har vurdert det til at vi har behov for den hjelpen.

 

Jeg kjenner veldig godt igjen den usikkerheten! Jeg håper bare du tar steget, og at du klarer å være helt ærlig med legen din om hvordan du har det. Skriv gjerne ned noe på forhånd, det er til hjelp både for legen og ved henvisning videre.

 

Du fortjener så inderlig å få det bedre enn du har det nå! Det er jo konsekvensen av å søke hjelp det, at man kan risikere å få det bra ;-)

Skrevet

Dette er noe vi hører i gruppeterapi hele tiden, og jeg har tenkt det selv uttallige ganger. Jeg var fryktelig usikker på å gå til fastlegen, på å bli henvist til dps, på å begynne i gruppe. For det var da sikkert mange som trengte plassen mye mer enn jeg, jeg var da ikke syk, jeg trengte bare å ta meg sammen, jeg var/er svak, jeg har en usikker personlighet osv. Men jeg gikk til legen til slutt, ble henvist og begynte i gruppe. Fortsatt kan jeg føle på det at jeg ikke fortjener den plassen, at noen andre trenger den mer. Det blir innimellom tatt opp i gruppa, det er flere som føler det sånn. Hver gang får vi høre at det ikke er opp til oss å avgjøre det. Om det hadde vært sånn, ville vi ikke fått tilbud om hjelp. Men det har vi fått, fordi noen andre har vurdert det til at vi har behov for den hjelpen.

 

Jeg kjenner veldig godt igjen den usikkerheten! Jeg håper bare du tar steget, og at du klarer å være helt ærlig med legen din om hvordan du har det. Skriv gjerne ned noe på forhånd, det er til hjelp både for legen og ved henvisning videre.

 

Du fortjener så inderlig å få det bedre enn du har det nå! Det er jo konsekvensen av å søke hjelp det, at man kan risikere å få det bra ;-)

 

Takk. Hvordan visste du hva du skulle si til legen første gangen, sa du mye? Skrev du noe ned? Bare stikkord eller tekst?

 

 Jeg er så usikker på om jeg greier dette, men vet ikke om jeg klarer å ha det slik jeg har det nå heller lenger. 

Skrevet

Takk. Hvordan visste du hva du skulle si til legen første gangen, sa du mye? Skrev du noe ned? Bare stikkord eller tekst?

Jeg er så usikker på om jeg greier dette, men vet ikke om jeg klarer å ha det slik jeg har det nå heller lenger.

har du tillit til legen din? Bryr vedkommende seg oppriktig ? Jeg hadde samme fastlege i over ti år. Ok når jeg gikk til svangerskapskontroller oa, meget saklig og " ekspederende" type som surfet på rutine og på overflaten av hva som kom opp. Ok jeg merket når timen var over. Ga denne legen et langt skriv da min angst satte meg ut fullstendig for første gang i mitt liv,var så redd så jeg ba vedk makulere det etter gjennomlesing.

Det skulle gjøres . Han tok aller nødigst i mot skrivet. Mine temaer i dette skrivet ble aldri drøftet, men følte han beskyttet meg i kraft av sin " legegjerning"- fortrinnsvis ved å sykemelde meg. Korte samtaler med forsøk på oppdragelse av de forvridde tankerekkene .

Måtte skifte lege for en tid tilbake og denne legen helt annerledes. Vil inn i substansen av plager og spør, forklarer og " trøster". Tror jeg hadde stått på stedet hvil om jeg ikke hadde møtt denne idealistiske legen.

Derfor : Finn et menneske som er interessert i det vedk gjør , som vil være en ekte hjelper og lytter og pådriver for at du skal få det bedre. Vet ikke om de vokser på trær , men antar de finnes. Du må bare gjøre " et funn", dessverre kanskje ved å prøve deg litt frem.

Utgjør en stor forskjell, i alle fall i mitt liv. Tror stikkord er bra, da de beskriver hvordan du har det og ksn være tydeligere enn noen kanskje nervøse ytringer til en lege som møter pasient 22 for dagen..,

Anonymous poster hash: 39b12...69d

Skrevet

har du tillit til legen din? Bryr vedkommende seg oppriktig ? Jeg hadde samme fastlege i over ti år. Ok når jeg gikk til svangerskapskontroller oa, meget saklig og " ekspederende" type som surfet på rutine og på overflaten av hva som kom opp. Ok jeg merket når timen var over. Ga denne legen et langt skriv da min angst satte meg ut fullstendig for første gang i mitt liv,var så redd så jeg ba vedk makulere det etter gjennomlesing.

Det skulle gjøres . Han tok aller nødigst i mot skrivet. Mine temaer i dette skrivet ble aldri drøftet, men følte han beskyttet meg i kraft av sin " legegjerning"- fortrinnsvis ved å sykemelde meg. Korte samtaler med forsøk på oppdragelse av de forvridde tankerekkene .

Måtte skifte lege for en tid tilbake og denne legen helt annerledes. Vil inn i substansen av plager og spør, forklarer og " trøster". Tror jeg hadde stått på stedet hvil om jeg ikke hadde møtt denne idealistiske legen.

Derfor : Finn et menneske som er interessert i det vedk gjør , som vil være en ekte hjelper og lytter og pådriver for at du skal få det bedre. Vet ikke om de vokser på trær , men antar de finnes. Du må bare gjøre " et funn", dessverre kanskje ved å prøve deg litt frem.

Utgjør en stor forskjell, i alle fall i mitt liv. Tror stikkord er bra, da de beskriver hvordan du har det og ksn være tydeligere enn noen kanskje nervøse ytringer til en lege som møter pasient 22 for dagen..,

 

Jeg har ikke noe forhold til legen, så jeg vet ikke. Jeg vet egentlig ikke hva jeg holder på med, men sliter med å få noe til. Jeg vet ikke hva jeg kan få hjelp til, om han vil hjelpe meg, hva som er muligheter. Jeg vet ingenting. Jeg skjelver sånn at jeg ikke vet hva jeg burde gjøre. Får se om jeg får skrive ned noen stikkord.

Gjest gjesteleser
Skrevet

Første gangene jeg var der var det jo bare for somatiske plager, jeg hadde blokkert og fortrengt så mye av det som ikke fungerte psykisk at jeg bare konsentrerte meg om det fysiske. Kroppen fungerte jo ikke i det hele tatt, muskelspenninger av en annen verden og vondt overalt, ble syk av ingenting. Så hun brukte noen samtaler på å overbevise meg om at det psykiske har mye å si for det fysiske ubehaget, og at jeg måtte ta tak i psyken for å få det bedre fysisk. Hun ba meg om å skrive ned noe hun kunne sende med henvisning til dps. Første forsøket ble bare stikkordsform, men jeg prøvde på ny og endte opp med å skrive ganske mye. Men nå har jeg alltid vært veldig glad i å skrive da!

 

Jeg er sikker på at du greier det. Det sier jeg fordi du har nådd det punktet der du kjenner på at du ikke kan fortsette som nå. Uten å gjøre noe annerledes vil du ikke oppnå forandring...

 

Ønsker deg lykke til uansett hva det blir til, men håper du får hjelp nå. Det er aldri svakt å be om hjelp, det ligger mye styrke i det å innse egne begrensninger.

Skrevet

Første gangene jeg var der var det jo bare for somatiske plager, jeg hadde blokkert og fortrengt så mye av det som ikke fungerte psykisk at jeg bare konsentrerte meg om det fysiske. Kroppen fungerte jo ikke i det hele tatt, muskelspenninger av en annen verden og vondt overalt, ble syk av ingenting. Så hun brukte noen samtaler på å overbevise meg om at det psykiske har mye å si for det fysiske ubehaget, og at jeg måtte ta tak i psyken for å få det bedre fysisk. Hun ba meg om å skrive ned noe hun kunne sende med henvisning til dps. Første forsøket ble bare stikkordsform, men jeg prøvde på ny og endte opp med å skrive ganske mye. Men nå har jeg alltid vært veldig glad i å skrive da!

 

Jeg er sikker på at du greier det. Det sier jeg fordi du har nådd det punktet der du kjenner på at du ikke kan fortsette som nå. Uten å gjøre noe annerledes vil du ikke oppnå forandring...

 

Ønsker deg lykke til uansett hva det blir til, men håper du får hjelp nå. Det er aldri svakt å be om hjelp, det ligger mye styrke i det å innse egne begrensninger.

 

Takk. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal gjøre, men skal tenke på det dere har skrevet. Jeg forbanner meg selv så mye nå, for ikke bare å kunne ta meg sammen. Nå har jeg brydd så mange, og det er vondt å tenke på. 

Skrevet

Nei, jeg er ikke lege. Så jeg skal la legen gå gjennom all det bryderiet, for å vurdere om det ikke feiler meg noe? Når ting har vært slik veldig lenge er det trolig at det bare er slik jeg er, men at det bare har toppet seg den siste tiden. Det er ikke meningen å være slem, men jeg er usikker på om jeg tar opp hans tid ved å komme til en time og fortelle om hvordan jeg har det.

Det virker som du blander flere ting sammen i en lapskaus her nå.

 

Spørsmål i forhold til hvorvidt legen har tid eller om andre trenger timen bedre er ikke ditt bord, så disse spørsmålene kan du bare legge tilside. Dette er det legens og legens kollegaer som vurderer og avgjør.

 

Spørsmål i forhold til hvorvidt du er frisk eller syk er det du som vet best - iallefall inntil du har blitt urdert av en lege. Ettersom du selv har bestilt time regner jeg med at du har vurdert at du ikke er frisk. Da er det riktige å møte opp til time.

 

Det siste spørsmålet handler om informasjon, og ettersom du oppsøker lege fordi du ikke føler deg bra til tross for at du ikke har en synlig plage tilsier at det er riktig å fortelle om følelsene dine.

 

Til syvende og sist er det du som avgjør om du skal møte opp, men siden du ikke har det bra høres det ut som en god ide.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for :)

Skrevet

Spørsmål i forhold til hvorvidt du er frisk eller syk er det du som vet best - iallefall inntil du har blitt urdert av en lege. Ettersom du selv har bestilt time regner jeg med at du har vurdert at du ikke er frisk. Da er det riktige å møte opp til time.

 

Det siste spørsmålet handler om informasjon, og ettersom du oppsøker lege fordi du ikke føler deg bra til tross for at du ikke har en synlig plage tilsier at det er riktig å fortelle om følelsene dine.

 

Til syvende og sist er det du som avgjør om du skal møte opp, men siden du ikke har det bra høres det ut som en god ide.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for :)

 

Jeg gikk til legen for et annet spørsmål, som jeg fikk hjelp til der og da. Det var han som syntes det så ut som jeg trengte en time til, ikke jeg som bestilte en time til. Jeg er usikker på om det riktige da er å gå til den timen eller ikke. Det var legen som var snill og ga meg en time til. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene slik godhet av et menneske som tross alt har veldig mye viktig å gjøre. 

Skrevet

Jeg gikk til legen for et annet spørsmål, som jeg fikk hjelp til der og da. Det var han som syntes det så ut som jeg trengte en time til, ikke jeg som bestilte en time til. Jeg er usikker på om det riktige da er å gå til den timen eller ikke. Det var legen som var snill og ga meg en time til. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene slik godhet av et menneske som tross alt har veldig mye viktig å gjøre. 

Hm, tenker du at legen er snill når han utøver yrket sitt? En annen snakket om andre yrkesgrupper lenger oppe i tråden her, tenker du at frisørene er snille når de klipper deg også, eller at kassabetjeningen på butikken er snille når de tar i mot pengene dine? Er  parkeringsvaktene snille når de gir deg bot når du har feilparkert? om legen din gjør de bare jobben sin, og ettersom legen ikke rakk å bli ferdig med deg på tilmålt tid sist ba han deg om å komme tilbake. Dette er ikke snilt, men ansvarlig av legen din.

 

Disse siste opplysningene gjør at jeg tenker at du ikke er omsorgsfull overfor legen(s tid) som jeg tror du har lyst til å tenke at du er ;) men at du overprøver legens vurdering om du ikke møter til avtalt tid. Skjønner du hvordan jeg tenker? :)

Skrevet

Hm, tenker du at legen er snill når han utøver yrket sitt? En annen snakket om andre yrkesgrupper lenger oppe i tråden her, tenker du at frisørene er snille når de klipper deg også, eller at kassabetjeningen på butikken er snille når de tar i mot pengene dine? Er  parkeringsvaktene snille når de gir deg bot når du har feilparkert? om legen din gjør de bare jobben sin, og ettersom legen ikke rakk å bli ferdig med deg på tilmålt tid sist ba han deg om å komme tilbake. Dette er ikke snilt, men ansvarlig av legen din.

 

Disse siste opplysningene gjør at jeg tenker at du ikke er omsorgsfull overfor legen(s tid) som jeg tror du har lyst til å tenke at du er ;) men at du overprøver legens vurdering om du ikke møter til avtalt tid. Skjønner du hvordan jeg tenker? :)

 

Jeg tenker han er snill når han følger meg opp mer enn det han trenger. Han kunne sagt seg ferdig når han hadde hjulpet meg med det jeg trengte der og da. Jeg tenker frisører er snille når de gir mer enn det de trenger gjøre. Jeg tenker betjening i butikker er snille når de hjelper meg med spørsmål jeg måtte ha. Jeg tenker folk er snille når de hjelper meg ja, jeg synes ikke det er en håpløs ting å tenke.

 

Jeg har ikke lyst til å tenke det. Jeg er klar over at jeg bruker mye av legens tid nå. Jeg er klar over at jeg bruker mye av deres tid nå. Jeg er klar over at jeg bruker manges tid nå. Jeg vet jeg burde trukket meg enda mer tilbake, og ikke klaget og vært slik som jeg har vært i det siste. Legen er så snill, og jeg utnytter det. Jeg er selvsentrert og brysom, jeg er klar over det. Jeg vet jeg ikke har klart å gjøre noe med det i det siste, men jeg skal jobbe for det. Hvis jeg kommer til legen og forteller alt mulig rart, vil det gi han ekstraarbeid på grunn av meg. Jeg ønsker ikke det for han. Jeg ønsker ikke utsette han for meg mer enn jeg allerede har gjort.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...