Prøve uten medisin?

[stjernestøv]

Hvis psykiateren som skriver ut medisiner til meg, går med på at jeg prøver uten er det vel greit?

 

Jeg tenker på det hver dag nå, har lyst å bli meg selv igjen. Før likte jeg å bake og jeg gjorde husarbeid, nå gjør jeg ingenting lenger. Dagene blir så lange. Har jo tatt medisin en stund nå. Legen der jeg var innlagt sa jeg skulle ta risperdal i et halvt år, tror jeg har gjort det nå.

Endret 25. januar 2015 av stjernestøv

[Kalevaala]

Min umiddelbare tanke er: Åh nei - kjære deg - ikke gjør det.  Husk hvor dårlig du ble sist. 

[stjernestøv]

Min umiddelbare tanke er: Åh nei - kjære deg - ikke gjør det.  Husk hvor dårlig du ble sist. 

Men fjor vår var jeg uten medisin og jeg klarte meg fint, orket å gjøre ting også. Hvis jeg skulle bli dårlig er det jo bare til å ta medisin igjen.

[AnonymBruker]

Hvis psykiateren som skriver ut medisiner til meg, går med på at jeg prøver uten er det vel greit?

 

Jeg tenker på det hver dag nå, har lyst å bli meg selv igjen. Før likte jeg å bake og jeg gjorde husarbeid, nå gjør jeg ingenting lenger. Dagene blir så lange. Har jo tatt medisin en stund nå. Legen der jeg var innlagt sa jeg skulle ta risperdal i et halvt år, tror jeg har gjort det nå.

Jeg forstår at du savner deg selv. Det virker som om medisinering har lagt en demper på glede/lyst/vilje og motivasjon hos deg og det er det vel ikke uvanlig at en del medikamenter av denne typen gjør, tror jeg. Funksjonen deres er vel å skulle "dempe"/hjelpe på uønskede deler av din psykdom. Det ser ut til at de også legger en demper på noe man ikke ønsker dempet. 

 

Jeg savner også meg selv, tiden før jeg blir kroniker. Jeg tar medisin, men jeg blir bare "halv".  

 

Du er også en "kroniker". Medisiner demper psykdommen din, men demper også "deg". Medisinene har altså en klar fordel og de har en ulempe. Men hvor mye husarbeid bedriver du, hvor mye baker, hvor  mye går du tur når din psykdom tar over?

 

Jeg føler det er litt slik at når man er syk/psyk (kronisk) så må man velge mellom pest eller kolera i enkelte av tilfellene. Og vi fortsetter å drømme om/håpe/ønske det vi ikke kan få, den friske oss. Det er vanskelig å være "halv", men det kan også være fint når man tenker på det reelle alternativet - som i vårt tilfelle dessverre ikke er å være friske - men sykere/psykere og med det være  tilnærmet ingenting. 

 

Ta en prat med behandler. La denne vurdere hva som er fornuftig i ditt tilfelle. 

 

Og jeg minner om at vi har armer og ben begge to. Det betyr at mye faktisk kan gjøres i en hverdag selv  om det butter imot og både vilje/lyst/motivasjon/energi er fraværende. Vi har fortsatt evnen og med den kan vi utrette mye mer enn vi forestiller oss til tider. 

 

Alt godt Stjernestøv!

Anonymous poster hash: 4fe58...722

[XbellaX]

Hvis psykiateren som skriver ut medisiner til meg, går med på at jeg prøver uten er det vel greit?

 

Jeg tenker på det hver dag nå, har lyst å bli meg selv igjen. Før likte jeg å bake og jeg gjorde husarbeid, nå gjør jeg ingenting lenger. Dagene blir så lange. Har jo tatt medisin en stund nå. Legen der jeg var innlagt sa jeg skulle ta risperdal i et halvt år, tror jeg har gjort det nå.

 

Vi kan jo uansett ikke avgjøre om du bør gå på medisin eller ikke? Ta det med ambulant team, få et samarbeid på dette med medisiner og helsen din.

[stjernestøv]

 

Jeg forstår at du savner deg selv. Det virker som om medisinering har lagt en demper på glede/lyst/vilje og motivasjon hos deg og det er det vel ikke uvanlig at en del medikamenter av denne typen gjør, tror jeg. Funksjonen deres er vel å skulle "dempe"/hjelpe på uønskede deler av din psykdom. Det ser ut til at de også legger en demper på noe man ikke ønsker dempet. 

 

Jeg savner også meg selv, tiden før jeg blir kroniker. Jeg tar medisin, men jeg blir bare "halv".  

 

Du er også en "kroniker". Medisiner demper psykdommen din, men demper også "deg". Medisinene har altså en klar fordel og de har en ulempe. Men hvor mye husarbeid bedriver du, hvor mye baker, hvor  mye går du tur når din psykdom tar over?

 

Jeg føler det er litt slik at når man er syk/psyk (kronisk) så må man velge mellom pest eller kolera i enkelte av tilfellene. Og vi fortsetter å drømme om/håpe/ønske det vi ikke kan få, den friske oss. Det er vanskelig å være "halv", men det kan også være fint når man tenker på det reelle alternativet - som i vårt tilfelle dessverre ikke er å være friske - men sykere/psykere og med det være  tilnærmet ingenting. 

 

Ta en prat med behandler. La denne vurdere hva som er fornuftig i ditt tilfelle. 

 

Og jeg minner om at vi har armer og ben begge to. Det betyr at mye faktisk kan gjøres i en hverdag selv  om det butter imot og både vilje/lyst/motivasjon/energi er fraværende. Vi har fortsatt evnen og med den kan vi utrette mye mer enn vi forestiller oss til tider. 

 

Alt godt Stjernestøv!

Anonymous poster hash: 4fe58...722

 

Takk for dette, du satte ord på mye her. Halv, det er akkurat det jeg er. Sykdommen pleier ikke komme tilbake med en gang, så da har jeg litt tid på å være hel. Jeg vil virkelig det, og det er jo bare til å ta medisin hvis jeg blir dårlig. Kjenner meg selv så godt nå.

[stjernestøv]

Vi kan jo uansett ikke avgjøre om du bør gå på medisin eller ikke? Ta det med ambulant team, få et samarbeid på dette med medisiner og helsen din.

Nei men det hadde vært fint med litt forståelse, forståelse på at jeg har lyst å slutte...at jeg savner meg. Og noen av dere kjenner meg her inne, vet jo at i fjor på denne tid tok jeg ikke medisiner og var frisk. Får ta det med dem ja, bare håper jeg hører noe snart

. Vil virkelig slutte nå, men vil gjøre det i samarbeid med psykiater. Da er det jo tryggere.

[XbellaX]

Nei men det hadde vært fint med litt forståelse, forståelse på at jeg har lyst å slutte...at jeg savner meg. Og noen av dere kjenner meg her inne, vet jo at i fjor på denne tid tok jeg ikke medisiner og var frisk. Får ta det med dem ja, bare håper jeg hører noe snart

. Vil virkelig slutte nå, men vil gjøre det i samarbeid med psykiater. Da er det jo tryggere.

 

Jeg synes egentlig ikke du har fått noe annet enn forståelse for savnet og sorgen din Stjernestøv, jeg tror ikke det er noen som ikke skjønner at det er tungt. Jeg synes også du skal forsøke å huske at denne situasjonen har du vært i utallige ganger, les noen av dine gamle innlegg.

 

Frisk var du forøvrig ikke men du hadde det mer stabilt. Deretter kom våren og sommeren, og den håper jeg også du husker. Denne samtalen her har vi hatt i mange år, jeg tror nok vi kommer til å ha den i mange år til. 

 

Du har vært nede i lang tid nå, jeg synes du skal ta dette opp med kommende behandler. Din medisinering bør gjennomgås, jeg synes ikke det er ok å se at du strever slik du gjør nå.

 

Hvorvidt du skal slutte på medisiner eller ikke kan ingen av oss svare på, du bør gjøre dette i samråd med ambulant team. 

[stjernestøv]

Jeg synes egentlig ikke du har fått noe annet enn forståelse for savnet og sorgen din Stjernestøv, jeg tror ikke det er noen som ikke skjønner at det er tungt. Jeg synes også du skal forsøke å huske at denne situasjonen har du vært i utallige ganger, les noen av dine gamle innlegg.

 

Frisk var du forøvrig ikke men du hadde det mer stabilt. Deretter kom våren og sommeren, og den håper jeg også du husker. Denne samtalen her har vi hatt i mange år, jeg tror nok vi kommer til å ha den i mange år til. 

 

Du har vært nede i lang tid nå, jeg synes du skal ta dette opp med kommende behandler. Din medisinering bør gjennomgås, jeg synes ikke det er ok å se at du strever slik du gjør nå.

 

Hvorvidt du skal slutte på medisiner eller ikke kan ingen av oss svare på, du bør gjøre dette i samråd med ambulant team. 

Jo takk for forståelsen, jeg har vel fått mye av det i grunn og er takknemlig for det. Er ikke så flink til å finne gamle innlegg, men vet jeg har sluttet før også. Så går det fint en stund, denne gangen ville jeg være veldig obs. Har jo vært gjennom det før ja. Husker jeg var dårlig i sommer ja, ble jo innlagt til slutt og ble bedre men har ikke blitt bra.

 

Ja jeg har vært tung lenge nå og er lei av det, det er medisinene som gjør det.

 

Skal ta det opp med dem, men føler ikke at dps liker å snakke om medisiner.

[frosken]

Men fjor vår var jeg uten medisin og jeg klarte meg fint, orket å gjøre ting også. Hvis jeg skulle bli dårlig er det jo bare til å ta medisin igjen.

Fullt så enkelt er det ikke. Du har jo ennå ikke kommet deg etter forrige sykdomsperiode. Så lite energi og initiativ som du har hatt de siste månedene har ikke vært typisk for deg tidligere. Det er ganske sannsynlig at det skyldes forverring av sykdommen din.

[stjernestøv]

Fullt så enkelt er det ikke. Du har jo ennå ikke kommet deg etter forrige sykdomsperiode. Så lite energi og initiativ som du har hatt de siste månedene har ikke vært typisk for deg tidligere. Det er ganske sannsynlig at det skyldes forverring av sykdommen din.

Men det er mulig det er medisinene som gjør meg sånn, nei dette er jo ikke typisk meg. Jeg pleier å like å bake og litt husarbeid har jeg alltid gjort, gjør ingenting nå bortsett fra å legge sammen klær. Klarer ikke ta meg sammen heller.

[frosken]

Men det er mulig det er medisinene som gjør meg sånn, nei dette er jo ikke typisk meg. Jeg pleier å like å bake og litt husarbeid har jeg alltid gjort, gjør ingenting nå bortsett fra å legge sammen klær. Klarer ikke ta meg sammen heller.

Du trenger å få snakket med en psykiater om hvordan du har det. Det frustrerer meg at din dps ikke sørger for at også medisiner blir vurdert fra tid til annen, selv om du det siste halve året i det minste har fått god psykologisk oppfølgning.

[stjernestøv]

Du trenger å få snakket med en psykiater om hvordan du har det. Det frustrerer meg at din dps ikke sørger for at også medisiner blir vurdert fra tid til annen, selv om du det siste halve året i det minste har fått god psykologisk oppfølgning.

De liker ikke å snakke om medisiner, har ikke tenkt på at det kan være sykdommen som gjør meg sånn så mye. Får se om jeg får snakke med en psykiater da, håper det.