Utseende fokusert helsevesen??

[DoleMari]

Jeg må presisere at jeg _ikke har noen ting imot_ at jenter går i butikken med treningsbukse. Hehe.

 

Da er vel jeg satt i bås

He-he:) Du er allerede satt i bås;) Neida!

Det er jo mange så går med treningstøy, men jeg tenker mer en slaskete bomullsjoggebukse som jeg ikke viser meg utenfor døra i. Det blir for meg det samme som å gå i pysj i butikken!

[Gjest gjesteleser]

Har tenkt litt på det selv når det gjelder antrekk i møte med lege eller dps, selv om jeg kler meg normalt har jeg jo en klesstil som preges av at jeg hører mye på "hard" musikk og foretrekker en mer rocka stil. Vet ikke om det legges merke til at jeansen er ren og at genseren er hel eller om det mest legges merke til naglebeltet

 

Joggebukse er uaktuelt utenfor hjemmet. Treningsklær er ok dersom jeg er innom butikken på vei til/fra trening, bruker ikke treningsklær utenom. Treningsklærne er også klær som ser bra ut, ikke ei ti år gammel utvaska joggebukse. Men jeg får bare ikke til å bruke treningstights, selv om jeg vet det er komfortabelt å løpe i...

 

Jeg ville ikke reagert om det sto ordinært utseende i min journal. Det betyr jo bare at man har normal hygiene, ikke møter i skitne stinkende klær eller onepiece med kattebilder, ikke har på seg shorts om vinteren, og andre sånne ting som viser at du har noenlunde grep om virkeligheten.

 

Men jeg har noen ganger lurt på om behandlere legger merke til det de gangene jeg kler meg i veldig store gensere, det gjør jeg ofte på dager der jeg bare ikke klarer kroppen min og føler meg grisefeit...

Endret 26. januar 2015 av gjesteleser

[Gjest]

Jeg hadde også vanskelig for å lese min egen journal før. En av de første gangene var en epikrise fra sykehuset. Jeg husker ikke helt hva det stod, men det var noe om at jeg så sprek og oppegående ut. Min første tanke var at de sikkert ikke synes jeg hadde noen grunn for å være på sykehuset. Ellers har jeg ofte følt det ubehagelig å lese journalen. Jeg følte ingenting var privat. En ting var å sitte inne på legekontoret å snakke. Kunne være vanskelig nok det. Men ennå verre var det å lese det nedskrevet ting jeg hadde sagt. Det føltes plutselig så åpent alt da. Føltes som et inngrep i privatlivet mitt. Men vi venner oss til det meste. Nå har jeg sjelden problemer med å lese journalen lenger.

Endret 26. januar 2015 av eller

[DoleMari]

Ja det er noe å bry seg om. Når jeg blir kalt ordinær uten at det har noe med saken å gjøre + at de kommenterer ryggen min. Jeg har slittet med den ryggen siden jeg var 13. Jeg har gått til forskjellge hudleger,masse kremer, tabletter, solbehandling. Alt uten hell. Og så kommer jeg etter en overdose og ser de kommenterer ryggen min???? Den ryggen som har plaget meg noe heftig, og som jeg har vært så lei meg over. Herregud.. snakk om å dra folk lengre ned i søla

Hva faen har de med at jeg har uren hud på ryggen??? Gjør dem det noe kanskje

Caylee: I en journal går man gjennom tilstand på hele kroppen. At du har noe problemer med utslett/kviser på ryggen er ikke å rakke ned på deg. Det samme som f.eks. tannstatus også er et punkt i en journal. Det hadde vel vært mye verre om du manglet alle tenner?