Skiftende energinivå

[Gjest]

Veksler mellom å klare å mobilisere positivt og ha iniativ ( under påvirkning av kaffe ?) og fryse og være utmattet - tenker trist og defensivt i dag igjen.

Nå er jeg kvalm av kaffen, men får ikke sove . Sikkert min egen feil når jeg tømmer i meg plenty kaffekopper , men har jo ikke lyst til å ha det leit heller. Beklager min evige klage ... Ut fra kaffeeffekt bør jeg jo drikke den, men ble lettere kvalm og uvel av den nå. Gruer meg visst for tiden fremover . Vet ikke om jeg er terapiresistent . Redd i terapi . Vet heller ikke om jeg er sykelig mistenksom slik vi skal finne ut på dps. Ikke lett når jeg synes det er vanskelig å vurdere selv. Er ikke slik at jeg venter på angrep heller ( tror jeg).

Er jeg emosjonelt ustabil likevel ? Tørr nesten ikke spørre

Lar det ikke gå utover noen, men blir jo helt off mentalt og da begrenser det meste seg. Må presse meg til det jeg absolutt må. Synes det er tungt å få en fornemmelse av energi og mot så fordufter den-men ingen er vel tess uten søvn.

Endret 26. januar 2015 av En namnlaus

[stjernestøv]

Nei uten søvn kommer du ikke langt. Hvis du svinger mye iløpet av dagen kan det jo være eupf, men det er det vel best at behandler tar seg av.

[Gjest]

Mer fra dag til dag...

[stjernestøv]

Mer fra dag til dag...

Kan jo være noe bipolart også da, men ikke vet jeg.

[ISW]

Ikke bruk kaffe som ren medisin. Hvis du føler at du har lite energi i hverdagen uten kaffe så tror jeg det er lurere å spørre legen om kanskje Wellbutrin er et alternativ?

 

Men for all del. Kos deg med en kopp kaffe eller tre. Det er ikke skadelig. Men jeg tror at du (som jeg) overvåker stemningsleie, energi, humør, initiativ, angst, osv. veldig. Og da legger man veldig godt merke til svingninger som for den saks skyld er helt naturlige, og ikke minst, de forsterkes.

 

Prøv å legge psykiatrien litt på hylla nå og prøv heller å fokusere på andre ting. Du snakker om mistenksomhet, men jeg tror absolutt mye av mistenksomheten din rettes innover (mistenksom ovenfor deg selv).

[Gjest]

El tungsindighet som følge av unnvikelse og div annet udefinert " gørr"-men strømpetrøtt . Men nå skriver jeg alt for mye her inne . Får prøve og styre meg, syns dessverre synd i meg selv

[Gjest]

Ikke bruk kaffe som ren medisin. Hvis du føler at du har lite energi i hverdagen uten kaffe så tror jeg det er lurere å spørre legen om kanskje Wellbutrin er et alternativ?

Men for all del. Kos deg med en kopp kaffe eller tre. Det er ikke skadelig. Men jeg tror at du (som jeg) overvåker stemningsleie, energi, humør, initiativ, angst, osv. veldig. Og da legger man veldig godt merke til svingninger som for den saks skyld er helt naturlige, og ikke minst, de forsterkes.

Prøv å legge psykiatrien litt på hylla nå og prøv heller å fokusere på andre ting. Du snakker om mistenksomhet, men jeg tror absolutt mye av mistenksomheten din rettes innover (mistenksom ovenfor deg selv).

sikkert et godt råd!

ja usikker på hva jeg kan og klarer og hvor mye jeg vil hjemsøkes av egen psykelighet . Er litt i overkant opptatt av å analysere på egenhånd , nesten til å bli sprø av. Ja , er jo normalt med ulikt humør så ikke sikkert det skal overdimensjoneres. Litt sånn ut av meg på noe vis og blir redd jeg ikke skal klare å gjøre noe med det, råtne på rot.

Skal medisinvurderes tror jeg .

Endret 26. januar 2015 av En namnlaus

[Gjest]

Nå kan det være at jeg tar feil, så ta svaret med en klype salt; jeg synes dette lukter depresjon lang vei. I tillegg er jeg enig med nhd i dette med paranoiditet.

Jeg føler meg sikker på at du også etter hvert får det bedre - det tar bare tid å bli frisk av en depresjon som er alvorlig. Så hold ut - jeg ser iallefall små men klare forbedringer hos deg.

[laban]

Er litt i overkant opptatt av å analysere på egenhånd

Du kan godt sløyfe "litt"

 

Her er et totalt ikke-faglig råd:

 

Prøv å finne noen småprosjekter som gjør at du får tankene over på noe annet.  Gjerne noe som har litt nytteverdi for hele familien, men som du kan gå litt til og fra, slik at det blir overkommelig.  Sett på radioen eller en lydbok mens du holder på, så kverner tankene mindre.  Når jeg blir pensjonist, skal jeg rydde alle skuffer og skap mens jeg hører på P2. 

[Gjest]

Du kan godt sløyfe "litt"

Her er et totalt ikke-faglig råd:

Prøv å finne noen småprosjekter som gjør at du får tankene over på noe annet. Gjerne noe som har litt nytteverdi for hele familien, men som du kan gå litt til og fra, slik at det blir overkommelig. Sett på radioen eller en lydbok mens du holder på, så kverner tankene mindre. Når jeg blir pensjonist, skal jeg rydde alle skuffer og skap mens jeg hører på P2.

Har mye jeg kunne fylt dagene med, har jo en slags struktur siden jeg har barn/ familie . Forbereder middag og prøver å rydde litt hver dag. Men reneste zombien.

Timene alene , som det er en del av brukes for mye online, vet ikke om du blir noe friskere av å være på dr online. Selv om det i blant ( eller litt for ofte) kjennes godt å dele umiddelbare tanker og bekymringer. Dessverre ( og nå vet jeg at jeg kan få skyllebøtte i fleng, det har jeg allerede fått - så det trengs ikke)- ser jeg enkelt diagnoser som de reneste dødsdommer. Vet det er svart - hvitt og jeg ikke bør grave meg ned i dette. Blir bare redd og sørgmodig .Kan avledes litt med håndarbeid el Evt litt tv. Blir bare så fort forledet inn i de samme tankemønstre. Fått oppskrift mot kvernetanker , så var det å ha vilje til å legge de vekk .. !! Bør kanskje ta en kopp kaffe, men overmannet av trøtthet .

[laban]

Bør kanskje ta en kopp kaffe, men overmannet av trøtthet .

For de fleste virker koffein oppkvikkende bare inntil et visst punkt.  Overstiges denne individuelle "grensen", blir man bare uvel / "rar" i kroppen og søvnløs. 

[Gjest]

For de fleste virker koffein oppkvikkende bare inntil et visst punkt. Overstiges denne individuelle "grensen", blir man bare uvel / "rar" i kroppen og søvnløs.

var helt nydelig effekt i hele går, kjente meg levende men kan jo ikke leve på koffein heller;)

[Gjest]

Nå kan det være at jeg tar feil, så ta svaret med en klype salt; jeg synes dette lukter depresjon lang vei. I tillegg er jeg enig med nhd i dette med paranoiditet.

Jeg føler meg sikker på at du også etter hvert får det bedre - det tar bare tid å bli frisk av en depresjon som er alvorlig. Så hold ut - jeg ser iallefall små men klare forbedringer hos deg.

tar det med en klype salt enn så lenge, så lenge det er liv er det håp veit du;)

[XbellaX]

Veksler mellom å klare å mobilisere positivt og ha iniativ ( under påvirkning av kaffe ?) og fryse og være utmattet - tenker trist og defensivt i dag igjen.

Nå er jeg kvalm av kaffen, men får ikke sove . Sikkert min egen feil når jeg tømmer i meg plenty kaffekopper , men har jo ikke lyst til å ha det leit heller. Beklager min evige klage ... Ut fra kaffeeffekt bør jeg jo drikke den, men ble lettere kvalm og uvel av den nå. Gruer meg visst for tiden fremover . Vet ikke om jeg er terapiresistent . Redd i terapi . Vet heller ikke om jeg er sykelig mistenksom slik vi skal finne ut på dps. Ikke lett når jeg synes det er vanskelig å vurdere selv. Er ikke slik at jeg venter på angrep heller ( tror jeg).

Er jeg emosjonelt ustabil likevel ? Tørr nesten ikke spørre

Lar det ikke gå utover noen, men blir jo helt off mentalt og da begrenser det meste seg. Må presse meg til det jeg absolutt må. Synes det er tungt å få en fornemmelse av energi og mot så fordufter den-men ingen er vel tess uten søvn.

 

For mye kaffe har motsatt effekt på kroppen, akkurat slik vi snakket om i går. Å selvmedisinere seg på kaffe er ingen god taktikk selv om en eller to kopper kan være medisin.

 

Hva går du på av medisiner for tiden? Jeg mener som tidligere at du trenger medisiner kombinert med terapi, hva bruker du og hvor lenge har du brukt det?

[Gjest]

For mye kaffe har motsatt effekt på kroppen, akkurat slik vi snakket om i går. Å selvmedisinere seg på kaffe er ingen god taktikk selv om en eller to kopper kan være medisin.

Hva går du på av medisiner for tiden? Jeg mener som tidligere at du trenger medisiner kombinert med terapi, hva bruker du og hvor lenge har du brukt det?

hva skal jeg gjøre da? Makter ikke livet jeg ikke kan flykte fra og redd jeg snart bukker under. Er engstelig og såkalt vaktsom i terapi setting tross dyktig psykolog og tror ikke de stoler på meg når de kaller min mann inn på teppet . Han bryr seg ikke tror jeg men skal gjøre som han får beskjed om. NAV krever møte og jeg må forberede meg på ydmykelse . Ingen medisin men det er snakk om forskj. Kjenner meg ulykkelig

[AnonymBruker]

hva skal jeg gjøre da? Makter ikke livet jeg ikke kan flykte fra og redd jeg snart bukker under. Er engstelig og såkalt vaktsom i terapi setting tross dyktig psykolog og tror ikke de stoler på meg når de kaller min mann inn på teppet . Han bryr seg ikke tror jeg men skal gjøre som han får beskjed om. NAV krever møte og jeg må forberede meg på ydmykelse . Ingen medisin men det er snakk om forskj. Kjenner meg ulykkelig

Hvorfor i all verden går du ikke på noen medisiner? Du har jo vært sykemeldt lenge? 

Anonymous poster hash: 31fdc...1cb

[XbellaX]

hva skal jeg gjøre da? Makter ikke livet jeg ikke kan flykte fra og redd jeg snart bukker under. Er engstelig og såkalt vaktsom i terapi setting tross dyktig psykolog og tror ikke de stoler på meg når de kaller min mann inn på teppet . Han bryr seg ikke tror jeg men skal gjøre som han får beskjed om. NAV krever møte og jeg må forberede meg på ydmykelse . Ingen medisin men det er snakk om forskj. Kjenner meg ulykkelig

 

Jeg er klar over at det ikke er opp til deg å bestemme, jeg lurer bare på om de har foreslått noe konkret og hva evt du føler ang dette. Kjenner du deg mottagelig for et forsøk eller ønsker du å fortsette uten? Hvor konkret har dere diskutert dette?

[ISW]

hva skal jeg gjøre da? Makter ikke livet jeg ikke kan flykte fra og redd jeg snart bukker under. Er engstelig og såkalt vaktsom i terapi setting tross dyktig psykolog og tror ikke de stoler på meg når de kaller min mann inn på teppet . Han bryr seg ikke tror jeg men skal gjøre som han får beskjed om. NAV krever møte og jeg må forberede meg på ydmykelse . Ingen medisin men det er snakk om forskj. Kjenner meg ulykkelig

Hva om du vurderer medisiner mot tiltaksløsheten, den manglende energien og de depressive tankene, og så jobber du med blant annet mistenksomheten i terapi?

Jeg tenker at kanskje de helt klare "kjemiske" tingene kanskje trenger medisin, men at tingene som mer ligger i din personlighet vil svare best på samtaleterapi? Kanskje dette også vil fungere bedre når du blir kvitt depresjonen og ser lysere på livet og får mer energi?

[frosken]

@namnlaus: Jeg tenker at det er bra at du har en psykolog som tar seg tid til å bli kjent med deg og som i tillegg forsøker å involvere din ektefelle litt, før altfor mange konkrete tiltak foreslås.  Du har vært psyk lenge nå, prøvd noe medisiner som du har vært lite fornøyd med, hatt noen dårlige erfaringer med behandlere. I en slik situasjon tror jeg sannsynligheten for vellykket behandling øker nettopp med den tilnærmingen din nåværende behandler velger. Dersom du skal bruke medisiner (og ikke bare bruke de slik du selv finner for godt i øyeblikket), så trenger du å vite at en evt. anbefaling og forskrivning er basert på god kjennskap til deg og dine vansker. Forhåpentligvis vil en del bli tydeligere for dere alle i ukene som kommer:-)

[Gjest]

Jeg er klar over at det ikke er opp til deg å bestemme, jeg lurer bare på om de har foreslått noe konkret og hva evt du føler ang dette. Kjenner du deg mottagelig for et forsøk eller ønsker du å fortsette uten? Hvor konkret har dere diskutert dette?

jeg er mottakelig for et medisinforsøk om psykolog anbefaler tror jeg . De snakket om stemningsstab men så hadde en psykiater visst sagt mistenksomheten min måtte utredes ah , og nå utleverer jeg meg selv grusomt