Bare tull fra Jørgen Foss

[Toga]

Lytt, se, lukt, la lillesøster prøvesmake - i den rekkefølgen.

 

Pleier å helle noen dråper i vasken, slik ser jeg om det er klumper. Hvis det ikke er klumper så er det bare å helle nedpå.

[Bella Dotte]

For å være ærlig så er det vel sukker som rager som nummer 1 i mitt liv...

 

Jeg som trodde det var dol. Jeg blir sjalu!

[Toga]

Jeg som trodde det var dol. Jeg blir sjalu!

 

Hehehe.

 

Jeg kan ha sukker uten DOL, men jeg kan ikke ha DOL uten sukker...

[Bella Dotte]

[Toga]

Forskjell på sukker og brunt sukker...

[Bella Dotte]

Jeg har hørt at eksnarkomane gjerne blir de mest sukkeravhengige.

[Toga]

En BD i levende live er nok mye mer avhengighetsdannende enn sukkerdopet mitt...!

[slabbedask]

Hm, denne melka gikk ut 14. jan, men den er like god?Her er det noe 'lurings'.

Sikkert no sovjetisk melke-mafia.

[laban]

Det heter seg at det ikke finnes idiotsikre løsninger - fordi idiotene er for smarte.

 

(...)

 

Kan nesten ikke tenke meg at det finnes noen som "bare spiser for mye" og ikke har underliggende problemstillinger for overvekten.

Mener du at alle overvektige har tilleggsproblemer, uansett hvor mange ekstra kilo de drar på, eller bare de som er sykelig fete?

 

Jeg synes du skal være forsiktig med å tillegge overvektige bestemte karaktertrekk slik du gjør i denne tråden.

 

http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme

[Gjest Gargamel]

Ja, OK. Men jeg oppfatter altså at mange benekter nødvendigheten av kaloriunderskudd, og tror at det er noe annet ISTEDET som har effekt. Dette gjør vektnedgang fryktelig vanskelig, omtrent som å kjøre med håndbrekket på.

 

Om hundre år vil man se på slankeoperasjoner sånn som man ser på lobotomi i dag. Med vantro og avsky.

 

Vi er egentlig ikke så uenige. Jeg er enig i at tullekurerer er tull. Slankeoperasjoner har jeg ikke noen klar mening om. Når folk har enorm overvekt er det livstruende, så leger får veie fordelene opp mot ulempene. hvordan folk ser på det i fremtiden avhenger nok av om det kommer alternative løsninger.

 

Jeg tror enkelte strategier er enklere å følge enn andre, og ikke minst at det er genetiske forskjeller på folk som gjør at man bør være litt ydmyk. Alle blir tynne av å ikke spise, men det er vanskeligere for noen folk enn for andre. Fysisk energinivå og sultfølelse betyr noe, og ikke bare selvdisiplin.

 

Si hva du vil om høyrepolitikk, men man blir ikke statsminister helt uten selvdisiplin. Motsatt finnes det radmagre folk totalt uten selvdisiplin (men som heller ikke har apetitt).

 

Jeg har ikke selvdisiplin nok til å bare bestemme meg for å spise mindre/trene mer, og så følge det resten av livet

 

Min løsning var å sette meg selv i en situasjon hvor jeg var mer eller mindre nødt til å sykle til og fra jobb. Det trigget meg etter hvert til å trene mer i tillegg fordi jeg ble inspirert av resultatene. Det fine med trening er at det er en "god sirkel", eller "positiv feedback" som man sier i kybernetikkfaget. Er man i dårlig form kan man bare brenne av 200 kalorier før man er utslitt, Er man i god form brenner man av 1000 kalorier på en økt.

[Toga]

Sikkert no sovjetisk melke-mafia.

 

Illuminati...! Det er Illuminati-melk.

[Solemnity]

Mener du at alle overvektige har tilleggsproblemer, uansett hvor mange ekstra kilo de drar på, eller bare de som er sykelig fete?

 

Jeg synes du skal være forsiktig med å tillegge overvektige bestemte karaktertrekk slik du gjør i denne tråden.

 

http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme

 

Enig med deg. Jeg har BMI som viser fedme, men jeg har ingen psykologiske problemer med mat. Jeg bare liker sjokolade og annen god mat. Jeg bruker det ikke som en emosjonell krykke. Jeg har insulinproduksjon som gjør det vanskeligere å holde en sunn vekt. Synes det er slitsomt at det skal sees på som en spiseforstyrrelse. Alle som er magre har ikke anoreksi og alle som er overvektige lider ikke av sykelig overspising.

[Bella Dotte]

Vi er egentlig ikke så uenige. Jeg er enig i at tullekurerer er tull. Slankeoperasjoner har jeg ikke noen klar mening om. Når folk har enorm overvekt er det livstruende, så leger får veie fordelene opp mot ulempene. hvordan folk ser på det i fremtiden avhenger nok av om det kommer alternative løsninger.

 

Jeg tror enkelte strategier er enklere å følge enn andre, og ikke minst at det er genetiske forskjeller på folk som gjør at man bør være litt ydmyk. Alle blir tynne av å ikke spise, men det er vanskeligere for noen folk enn for andre. Fysisk energinivå og sultfølelse betyr noe, og ikke bare selvdisiplin.

 

Si hva du vil om høyrepolitikk, men man blir ikke statsminister helt uten selvdisiplin. Motsatt finnes det radmagre folk totalt uten selvdisiplin (men som heller ikke har apetitt).

 

Jeg har ikke selvdisiplin nok til å bare bestemme meg for å spise mindre/trene mer, og så følge det resten av livet

 

Min løsning var å sette meg selv i en situasjon hvor jeg var mer eller mindre nødt til å sykle til og fra jobb. Det trigget meg etter hvert til å trene mer i tillegg fordi jeg ble inspirert av resultatene. Det fine med trening er at det er en "god sirkel", eller "positiv feedback" som man sier i kybernetikkfaget. Er man i dårlig form kan man bare brenne av 200 kalorier før man er utslitt, Er man i god form brenner man av 1000 kalorier på en økt.

 

Første uthevelse: Det jeg foreslår er at man slett ikke skal "ikke spise" for å gå ned i vekt, men ha et lite kaloriunderskudd, det kan være så lite at man knapt merker det. Og at man ikke skal basere seg på selvdisiplin. Tvertimot. Å utøve selvdisiplin hele tiden blir man bare sliten av, så sliten at man gir opp hele greia. Såklart man vil oppleve sultfølelse hvis man kutter kalori/matinntak brått og drastisk. Derfor skal man gjøre små endringer over tid, tilpasset kroppsstørrelse og aktivitetsnivå. Opplevelsen av sult er dessuten mye psykologisk, fordi man er vant til å spise en viss mengde mat. Med riktig matvalg vil man ikke sulte med et moderat kaloriunderskudd (energien man trenger, tas fra overskuddslageret på kroppen, når man spiser færre kalorier enn man forbruker), og man kan jobbe med å tolerere følelser fra kroppen, noe mange har døyvet i lang tid nettopp gjennom overspising.

 

Andre uthevelse: Du har jo gjort akkurat det jeg slår slag for! Å gjøre det lett å gjøre det riktige, vanskelig å la være, la motivasjonen komme av mestringsopplevelse. Bra jobba! Du har også skjønt at det man kan klare å gjøre over tid, er det mest effektive. 

[Bella Dotte]

Mener du at alle overvektige har tilleggsproblemer, uansett hvor mange ekstra kilo de drar på, eller bare de som er sykelig fete?

 

Jeg synes du skal være forsiktig med å tillegge overvektige bestemte karaktertrekk slik du gjør i denne tråden.

 

http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme

 

Jeg går ut fra at så å si alle overvektige har problemer i bunn, fordi jeg antar at svært få overvektige ønsker å være overvektige. 

 

Jeg synes det er pussig og faktisk ganske uforståelig at du mener at jeg synes overvektige er "late og dumme". 

 

Enig med deg. Jeg har BMI som viser fedme, men jeg har ingen psykologiske problemer med mat. Jeg bare liker sjokolade og annen god mat. Jeg bruker det ikke som en emosjonell krykke. Jeg har insulinproduksjon som gjør det vanskeligere å holde en sunn vekt. Synes det er slitsomt at det skal sees på som en spiseforstyrrelse. Alle som er magre har ikke anoreksi og alle som er overvektige lider ikke av sykelig overspising.

 

Men du har problemer med insulinproduksjonen, og spiser sånn at du er blitt overvektig. Hva har jeg sagt galt?

[Solemnity]

Jeg går ut fra at så å si alle overvektige har problemer i bunn, fordi jeg antar at svært få overvektige ønsker å være overvektige. 

 

Jeg synes det er pussig og faktisk ganske uforståelig at du mener at jeg synes overvektige er "late og dumme". 

 

 

Men du har problemer med insulinproduksjonen, og spiser sånn at du er blitt overvektig. Hva har jeg sagt galt?

 

Jeg tolket deg kanskje feil Ofte antar både leger og andre at om man er overvektig, så har man emosjonelle problemer som døyves ved matfatet, når det ikke er tilfellet for mange av oss. Noen er konstant sultne eller tenker stadig på mat på grunn av genetikk, men der havner jeg heller ikke. Jeg bare spiser for mye i forhold til hva kroppen min har behov for, i tillegg til slitet med lavt blodsukker og for høy insulinproduksjon. Det er ikke noe komplisert emosjonelt eller genetisk bak min overvekt.

[laban]

Jeg går ut fra at så å si alle overvektige har problemer i bunn, fordi jeg antar at svært få overvektige ønsker å være overvektige. 

 

Jeg synes det er pussig og faktisk ganske uforståelig at du mener at jeg synes overvektige er "late og dumme". 

Du har ikke skrevet at de er late og dumme, og det påsto ikke jeg heller.  De uttrykkene kom fra overskriften på en artikkel som handler om stigmatisering av overvektige og om at disse tingene faktisk ikke er så enkle som mange vil ha det til. 

 

Du skrev derimot at overvektige er lett påvirkelige av reklame og propaganda, at de mangler selvinnsikt og tålmodighet, og dessuten at de har underliggende psykiske problemer.  Jeg synes ikke det er spesielt positive egenskaper, heller.  Derfor skrev jeg at jeg synes du skal la være å tildele "så og si alle" overvektige slike karaktertrekk. 

[Toga]

Syns tankegangen bak det å skille psykiske problemer fra andre uheldige egenskaper som latskap og ondskap er vanskelig jeg. Jeg ser ikke forskjellen, om man ser litt stort på det (og ikke bare på de diagnosene som er etablerte).

 

Nevner dette fordi en person med BMI på 35 ville fungert bedre i samfunnet med en BMI på 25. I det minste hadde man blitt mer produktiv i yrkessammenheng.

[slabbedask]

Syns tankegangen bak det å skille psykiske problemer fra andre uheldige egenskaper som latskap og ondskap er vanskelig jeg. 

 

"Ondskap" og "latskap" skydes kanskje pf'er?

[Toga]

"Ondskap" og "latskap" skydes kanskje pf'er?

Ja, men ikke nødvendigvis, slik det er definert. Visstnok kan man være lat eller ond uten å ha noen sykdom. Jeg mener det er en nødvendig sammenheng. Jeg ser ikke helt poenget med å gå veien om et komplisert "syndrom" for å si at en som er lat eller ond er syk - er ikke det bevis nok i seg selv? Men nå har ikke jeg noen oppfattelse av fri vilje, noe de fleste andre har, så jeg kan skjønne det om noen blir sinte på meg for å skrive dette.

[Bella Dotte]

Du har ikke skrevet at de er late og dumme, og det påsto ikke jeg heller.  De uttrykkene kom fra overskriften på en artikkel som handler om stigmatisering av overvektige og om at disse tingene faktisk ikke er så enkle som mange vil ha det til. 

 

Du skrev derimot at overvektige er lett påvirkelige av reklame og propaganda, at de mangler selvinnsikt og tålmodighet, og dessuten at de har underliggende psykiske problemer.  Jeg synes ikke det er spesielt positive egenskaper, heller.  Derfor skrev jeg at jeg synes du skal la være å tildele "så og si alle" overvektige slike karaktertrekk. 

 

OK, da forstår jeg deg bedre, tror jeg. Nei, det er ikke alltid så enkelt, men noe ganger er det enklere enn folk skal ha det til. Folk blir frustrerte når de gjør det de tror burde fungere, og det ikke fungerer, klart man blir utålmodig da, det er ikke lett å bare skifte strategi. Jeg vet det av egen erfaring! Og media og myndigheter gjør det ikke lettere, med sine skiftende råd fra uke til uke. Ikke lett å skjære igjennom og få tak i essensen. Mange lever dessuten "fett" på at folk er forvirret, utålmodige og lett påvirkelige. Jeg vil si at lett redusert impulskontroll er et ganske vanlig tilstand som ikke har noe med "karaktertrekk" å gjøre. Mye stress (og stress kan være veldig mye forskjellig, alt fra for mye å gjøre på jobben, kronisk syke barn, ensomhet) kan nedsette impulskontrollen. Impulskontroll er viktig når vi møter fristelser. Fristelser i form av mat og godteri er det overalt nå. Mennesker er skapt for å spise alt vi kommer over. Moderne ferdigmat og godterier er utviklet for å være ekstremt fristende. For å utjevne oddsene kan vi lage strategier for å enten øke impulskontrollen eller fjerne fristelsene, eller begge deler. Vi kan tilstrebe å spise godt, sove godt, si ifra om urettferdigheter, be om hjelp. Vi kan unngå å handle på tom mage, vi kan ta med matpakke istedenfor å gå på McDonalds, vi kan la være å fylle skapet med godterier. Vi kan bestemme oss for å bare spise til måltidene. Vi kan velge mat som er like god eller bedre enn godterier. Dette er enkle teknikker som de aller fleste kan bruke om de vil. Isteden blir mange forledet til å tro at slanking må og skal være strevsomt og dyrt og at man må bruke selvdisiplin. Eller at piller, operasjoner, osv kan være til hjelp uavhengig av hva man må gjøre selv.

Endret 27. januar 2015 av Bella Dotte