Kan en ha både RBD og BP?

[AnonymBruker]

Ok. Jeg stilte spørsmålstegn ved det..

Ok. Under F60.8 hører jo "Umoden personlighetsforstyrrelse" som en *egen* kategori.

Anonymous poster hash: da606...89e

[Gjest]

Selvskadingen er en form for utagering, selv om du ikke viser det til noen.

Jeg vet at du ser på det som utagering. Selv ser jeg mer på det som innagering. Enkelte ganger en måte å få kontroll på for å ikke utagere. Og da tenker jeg på en måte der andre ville merke det. Men nå er det også en stund siden.

[Gjest]

Ok. Under F60.8 hører jo "Umoden personlighetsforstyrrelse" som en *egen* kategori.Anonymous poster hash: da606...89e

Ok. Da tok jeg feil. Beklager

[Gjest]

Uansett hva slags lidelse/sykdom man har så er det jo alltid noe man kan gjøre selv for å bedre situasjonen, sånn sett skiller jo ikke trekk av EUPF seg fra noe annet. Jeg synes det er positivt, nå har du noe mer konkret å jobbe med fremover i og mellom  behandlingstimen.

 

 "Lettere å takle det det er aksept for. " Den ser jeg, og er til dels enig. Skjønt, jeg tror nok mye handler mye om hva slags menneskesyn man selv har. Kanskje det er du som må jobbe med din egen aksept i første omgang.

Jeg vet ikke noe mer om hva og hvordan jeg skal jobbe videre.  Første gang jeg ble diagnotisert med tilbakevendende depresjon og unnvikende pf, spurte jeg selv om jeg kunne ha EUPF.  Men han mente at jeg ikke hadde det.  Jeg hadde ingen motforestillinger til den diagnosen, men etter alle årene på dol så har jeg forstått at det er en stigmatiserende diagnose.  Mye av helsevesenet ser ned på den.

 

Kanskje jeg ikke har BP.  At alt skyldes personligheten.  Jeg fikk diagnosen basert på tilbakevendende depresjon og et par hypomanier.  Men det er mange måter å fortelle om oppturer.  Hadde jeg bare nøytralt fortalt det som skjedde så tror jeg ikke det hadde blitt tolket som hypomani.  Men når jeg tok med hvordan jeg selv følte meg midt opp i alt, så fikk det en annen betydning.

 

Jeg følte alt endret seg totalt når jeg startet opp med lithium.  Hvorfor varte det bare et halvt til 1 års tid.  Var det bare troen som hadde effekt?  Går jeg på medisiner som jeg bare har trodd hadde effekt?  Jeg begynte å få problemer når jeg var ca 35 år. Før det vil jeg si jeg var frisk, utenom noen depresjoner i ungdomstiden.

 

Jeg synes dette er vanskelig, forvirrende og gjør meg veldig usikker. 

[Gjest]

Kanskje best å kutte ut medisiner å heller prøve å skjerpe meg.  Men jeg vet ikke om det er så enkelt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det siste svaret ditt taler for eupf-hypotesen

[Gjest]

Det siste svaret ditt taler for eupf-hypotesen

Jeg vet.

Dette er tøft.

Kaostanker. Fornuftige og destruktiv kjemper om plassen. Usikkerhet. Trenger svar. Trenger å forstå. Og midt i alt, går jeg på mye medisiner jeg ikke trenger. Er det bare troen som gir effekt. Det er bakgunnen for at jeg tenker på seponering. Men jeg vet at jeg ikke nå er istand til avgjøre det.

[larimar]

Men er ikke en eupf diagnose på en måte positivt? Eupf, i motsetning til bipolar går det jo an å bli helt frisk fra! Det finnes god behandling som virker, og det finnes mange i psykiatrien som ikke stigmatiserer de med eupf. Det finnes masse håp for deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjenner din psykiater. Han vet hva han driver med. Ikke betvil hans diagnostikk og behandlingsanbefaling.

[Gjest]

Jeg kjenner din psykiater. Han vet hva han driver med. Ikke betvil hans diagnostikk og behandlingsanbefaling.

Selv om han er dyktig, så er mye avhengig av hva jeg sier og hvordan.  Da tenker jeg om jeg har klart å formidle alt på rett måte.

[Gjest]

Men er ikke en eupf diagnose på en måte positivt? Eupf, i motsetning til bipolar går det jo an å bli helt frisk fra! Det finnes god behandling som virker, og det finnes mange i psykiatrien som ikke stigmatiserer de med eupf. Det finnes masse håp for deg.

Jeg har gått i behandling i over 10 år.  BP kan du bli frisk av på medisiner.  Men hvis det henger med trekk fra eupf så er det ikke så enkelt.  Tror bare jeg må leve med den jeg er.  Har ikke lenger tro på bedring.  Får bare ta vare på de gode periodene. 

[larimar]

Jeg har gått i behandling i over 10 år.  BP kan du bli frisk av på medisiner.  Men hvis det henger med trekk fra eupf så er det ikke så enkelt.  Tror bare jeg må leve med den jeg er.  Har ikke lenger tro på bedring.  Får bare ta vare på de gode periodene. 

 

Jeg skjønner ikke helt logikken din. Du har gått i behandling i over 10 år for BP, men aldri eupf såvidt jeg har forstått. Likevel så har du ikke tro på bedring mot en evt tilleggsdiagnose du aldri har blitt behandlet for?

[Gjest]

Jeg skjønner ikke helt logikken din. Du har gått i behandling i over 10 år for BP, men aldri eupf såvidt jeg har forstått. Likevel så har du ikke tro på bedring mot en evt tilleggsdiagnose du aldri har blitt behandlet for?

Jeg gikk ikke i behandling for noen spesifikk diagnose.  Psykologen jeg gikk til var mer opptatt med hva jeg slet med enn diagnoser. BP diagnosen fikk jeg hos psykiateren. 

[larimar]

Jeg gikk ikke i behandling for noen spesifikk diagnose.  Psykologen jeg gikk til var mer opptatt med hva jeg slet med enn diagnoser. BP diagnosen fikk jeg hos psykiateren. 

 

Okei, men du gikk vel ikke i noen behandling rettet spesifikt mot eupf? Han var vel heller ikke spesialist på eupf? Jeg synes bare det er veldig veldig dumt hvis du gir opp nå.

[Gjest]

Okei, men du gikk vel ikke i noen behandling rettet spesifikt mot eupf? Han var vel heller ikke spesialist på eupf? Jeg synes bare det er veldig veldig dumt hvis du gir opp nå.

Jeg har ikke eupf.  NHD ymtet bare frempå om at det kunne være trekk av eupf.  

 

Jeg går til psykiater som har ansvaret for medisineringen. Hvilke annen behandling jeg kunne hatt nytte av det vet jeg ikke.  Heller ikke hvordan jeg skulle fått den.  Når jeg har gått så lenge i terapi som jeg har gjort, så er det også vanskelig å se at det har noe hensikt å begynne på det igjen. 

[Gjest]

Alle pf'er er vel umoden personlighet? Det betyr for øvrig heller ikke at hele deg er umoden - kun enkelte ting - og jeg tror det har ingenting (i hvertfall lite) med alder å gjøre.

Jeg har også trekk av EUPF (og paranoid, tvangspreget, avhengig pf) i tillegg til hoveddiagnosen som er unnvikende pf.

Jeg er enig med xbellax som mener du må jobbe med din egen aksept i første omgang.

Jeg tror det er du som stigmatiserer deg selv mest - ikke andre.

stigmatiserer du forresten meg og andre med pf eller trekk av pf, og tror du andre gjør det?

Jeg stigmatiserer ingen med pf.  Men jeg har jo forstått her på dol at spesielt helsevesenet stigmatiserer eupf.  Behandlingen har jeg forstått går på mestring og å hindre utagering.  Men det er ikke det som er problemet mitt.  Når jeg har lest lisebloggen og lest at de anser henne som frisk når hun slutter med utagering mens smerten inni seg må hun leve med, så ser jeg ikke hensikten med behandling heller.  

[frosken]

.  Når jeg har lest lisebloggen og lest at de anser henne som frisk når hun slutter med utagering mens smerten inni seg må hun leve med, så ser jeg ikke hensikten med behandling heller.  

 

Selv om hun opplever det slik, så anser jeg det som et dårlig grunnlag å generalisere ut i fra. For de fleste vil det å slutte med utagering kun være et av de første skrittene på veien mot et bedre liv. De færreste behandlere er dumme nok til å tro at folk som slutter å skade seg (eller slutter å sulte seg) nødvendigvis er kvitt de problemene som gjorde at de valgte å skade seg.

[Gjest]

Selv om hun opplever det slik, så anser jeg det som et dårlig grunnlag å generalisere ut i fra. For de fleste vil det å slutte med utagering kun være et av de første skrittene på veien mot et bedre liv. De færreste behandlere er dumme nok til å tro at folk som slutter å skade seg (eller slutter å sulte seg) nødvendigvis er kvitt de problemene som gjorde at de valgte å skade seg.

Det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg tror ikke jeg får et bedre liv om jeg helt klarer å slutte med selvskading. Jeg klarte meg et par år, men det var stadig en kamp. Jeg har hatt en liten pause nå, men nå er det vanskelig igjen. Dette er noe jeg må leve med enten jeg klarer å la være eller ei.

[Gjest]

Da tror jeg mest på at du har eupf-trekk. Så lite at du holder det i sjakk i gode perioder, men så mye at det slår ut i dårlige perioder.

Er dette noe du har gått ut i fra lenge?  

 

Jeg går ut i fra at det ikke bare er denne tråden som har fått deg til å tenke i de baner.