Text i terapi ?

[Gjest]

Flommer over av tanker og i min tid som psykemeldt festet mye på papiret . Sliter en del i terapi med å gå inn i de ulike aspekt , kan bli redd meg selv og psykologen s mulige tanker og blokkere for å samtale videre eller kjenne på egne emosjoner når ulike tema kommer opp. Antar det ikke er generelle prinsipp på dette , men om jeg gir min psykolog tekst ; er dette å regne som pes?

Eks har jeg tekst som viser hvordan jeg tenkte rett før sykemelding og i tiden etterpå. Jeg skrev masse på denne tiden.

Har jo levert tekst til dps tidligere og beskrevet en masse. Er det nok og er det slik at jeg må tenke et steg av gangen og bearbeiding i fortløpende samtaler.. Blir usikker om psykolog hadde skjønt meg bedre om jeg leverte enda litt mer tekst . Fikk positiv tilbakemelding på mistillitserklærlng tidl, den er scannet inn i journal . Bør jeg tenke at jeg nå skal øve på å gi uttrykk for hva jeg står for uten tekst ?

Helst ikke si jeg skal drøfte dette m psykolog ( selv om det vel er det åpenbare)- vet ikke om jeg tørr. Føler meg i blant som to personer, en i tekst- en muntlig tale ( særlig i terapirom, men og tidvis generelt hemmet)

Tror jeg er redd for å bli sett og, redd for å være sårbar... Var lett å gråte i forrige terapi- forløp, da kjente jeg meg skrekkelig definert , nesten mobbet. Nå har jeg tillit til psykolog, men redd likevel- for forståelse el aner ikke hva...? Sliter med å vise følelsene mine og tror jeg tøffer meg.

Endret 27. januar 2015 av En namnlaus

[berreundrar]

Flommer over av tanker og i min tid som psykemeldt festet mye på papiret . Sliter en del i terapi med å gå inn i de ulike aspekt , kan bli redd meg selv og psykologen s mulige tanker og blokkere for å samtale videre eller kjenne på egne emosjoner når ulike tema kommer opp. Antar det ikke er generelle prinsipp på dette , men om jeg gir min psykolog tekst ; er dette å regne som pes?

Eks har jeg tekst som viser hvordan jeg tenkte rett før sykemelding og i tiden etterpå. Jeg skrev masse på denne tiden.

Har jo levert tekst til dps tidligere og beskrevet en masse. Er det nok og er det slik at jeg må tenke et steg av gangen og bearbeiding i fortløpende samtaler.. Blir usikker om psykolog hadde skjønt meg bedre om jeg leverte enda litt mer tekst . Fikk positiv tilbakemelding på mistillitserklærlng tidl, den er scannet inn i journal . Bør jeg tenke at jeg nå skal øve på å gi uttrykk for hva jeg står for uten tekst ?

Helst ikke si jeg skal drøfte dette m psykolog ( selv om det vel er det åpenbare)- vet ikke om jeg tørr. Føler meg i blant som to personer, en i tekst- en muntlig tale ( særlig i terapirom, men og tidvis generelt hemmet)

Tror jeg er redd for å bli sett og, redd for å være sårbar... Var lett å gråte i forrige terapi- forløp, da kjente jeg meg skrekkelig definert , nesten mobbet. Nå har jeg tillit til psykolog, men redd likevel- for forståelse el aner ikke hva...? Sliter med å vise følelsene mine og tror jeg tøffer meg.

Hei! Jeg kjenner meg litt igjen i det du spør om siden jeg føler jeg er bedre på å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Jeg spurte faktisk nylig fastlegen min om jeg kunne skrive til ham. Da svarte hn at hn helst ikke ville få noe brev/tekst uten at jeg selv var tilstede. Jeg kunne godt skrive og ta det med til konsultasjon, men hn ville ikke ha noe brev sendt til legekontorets postkasse. Dette begrunnet hn med at det måtte være slik pga f.eks. suicidalitet. Hn kan ikke få et brev i posten to dager etter et selvmord hvor det står at "nå tar jeg livet mitt og har svelget et glass med piller". Og ikke vil hn vite på etterskudd at jeg nå har planer om å" ta livet mitt i kveld klokka åtte". I slike tilfeller får hn jo ikke gjort noe for å hjelpe/hindre, og det ville kunne sette hn i store vanskeligheter med f.eks. de pårørende. Man kan jo bare tenke seg selv...

[XbellaX]

Du verden, jeg blir helt svett bare jeg leser dine tanker. Du tenker så mye namnlaus :-)

 

Jeg synes utmerket godt du kan gi din behandler en tekst, men følg opp med å snakke om det i etterkant, selv om du ikke tror du våger (enda viktigere er det). Jo mer tilstede du klarer å være i terapisamtalene dersto bedre er det, selv om det kan gjøre fysisk vondt - betyr bare at dere jobber med noe som er viktig.

[berreundrar]

Flommer over av tanker og i min tid som psykemeldt festet mye på papiret . Sliter en del i terapi med å gå inn i de ulike aspekt , kan bli redd meg selv og psykologen s mulige tanker og blokkere for å samtale videre eller kjenne på egne emosjoner når ulike tema kommer opp. Antar det ikke er generelle prinsipp på dette , men om jeg gir min psykolog tekst ; er dette å regne som pes?

Eks har jeg tekst som viser hvordan jeg tenkte rett før sykemelding og i tiden etterpå. Jeg skrev masse på denne tiden.

Har jo levert tekst til dps tidligere og beskrevet en masse. Er det nok og er det slik at jeg må tenke et steg av gangen og bearbeiding i fortløpende samtaler.. Blir usikker om psykolog hadde skjønt meg bedre om jeg leverte enda litt mer tekst . Fikk positiv tilbakemelding på mistillitserklærlng tidl, den er scannet inn i journal . Bør jeg tenke at jeg nå skal øve på å gi uttrykk for hva jeg står for uten tekst ?

Helst ikke si jeg skal drøfte dette m psykolog ( selv om det vel er det åpenbare)- vet ikke om jeg tørr. Føler meg i blant som to personer, en i tekst- en muntlig tale ( særlig i terapirom, men og tidvis generelt hemmet)

Tror jeg er redd for å bli sett og, redd for å være sårbar... Var lett å gråte i forrige terapi- forløp, da kjente jeg meg skrekkelig definert , nesten mobbet. Nå har jeg tillit til psykolog, men redd likevel- for forståelse el aner ikke hva...? Sliter med å vise følelsene mine og tror jeg tøffer meg.

Hei igjen. Jeg ser nå at jeg tabbet meg ut med svaret jeg gav deg, som ikke var i tråd med det du spurte om. Beklager det. Dumt, idiotisk svar hvor jeg assosierte til min egen situasjon og hva legen sa til MEG. Det har jo selvsagt ingenting med deg og din situasjon å gjøre. Tror jeg trekker meg herfra igjen. Beklager.

[larimar]

De eneste gangene jeg klarer å formidle noe fornuftig er de gangene jeg skriver ting ned. Jeg tror det bare er positivt, så lenge man snakker litt om det i etterkant. Da blir man kanskje flinkere etterhvert å snakke også?

 

Tror jeg må begynne å skrive igjen, takk for påminnelsen!

[berreundrar]

Hvordan sletter jeg svaret mitt? Ser noen har redigert svarene sine, men går det an å slette?

[Tussilago13]

Hei igjen. Jeg ser nå at jeg tabbet meg ut med svaret jeg gav deg, som ikke var i tråd med det du spurte om. Beklager det. Dumt, idiotisk svar hvor jeg assosierte til min egen situasjon og hva legen sa til MEG. Det har jo selvsagt ingenting med deg og din situasjon å gjøre. Tror jeg trekker meg herfra igjen. Beklager.

 

Hei! Det er da ikke noe galt med svaret ditt, du har ingenting å beklage! Du skrev et godt og velmenende svar basert på egen erfaring, som jo kan være til nytte for andre også. Det viser også at behandlere (enten de er fastleger eller terapeuter i andrelinjen) sikkert har ulik oppfatning og praksis av spørsmålet om "tekst" i forkant av en timeavtale. Bra svar

[Gjest]

Hvordan sletter jeg svaret mitt? Ser noen har redigert svarene sine, men går det an å slette?

hvorfor slette? Jeg synes i alle fall det var interessant å høre din erfaring - noe sikkert også flere synes:) ønsket å kaste dette ut som tema, behøver ikke handle om meg og " mitt":) Endret 27. januar 2015 av En namnlaus

[stjernestøv]

Jeg skrev iallfall mye før til mine behandlere og det ble godt mottatt, så det synes jeg er en god ide. Det er ikke alltid like lett å snakke.

[Gjest]

Du verden, jeg blir helt svett bare jeg leser dine tanker. Du tenker så mye namnlaus :-)

Jeg synes utmerket godt du kan gi din behandler en tekst, men følg opp med å snakke om det i etterkant, selv om du ikke tror du våger (enda viktigere er det). Jo mer tilstede du klarer å være i terapisamtalene dersto bedre er det, selv om det kan gjøre fysisk vondt - betyr bare at dere jobber med noe som er viktig.

Ja, kanskje jeg skal driste meg til det.. Lettere dog å dele tekst her enn å si ; jeg har skrevet en del jeg lurte på om du ville lese . Tipper vedk har mye annet å gjøre enn å lese mine notater .

Min forrige noe nøkterne fastlege sa " du tenker for mye, psykoanalysen kan jeg ikke ta i dag" . Jeg fikk beskjed om å dra hjem å støvsuge! Litt av kræsjlanding. Har vanskeligheter med å avlede eget tankespinn- er svært aktivt også på treningstur.

Er nokså utfordrende å snakke om indre smerte jeg har visst om, men kjempet i mot igjen og igjen.

Forresten drukket kaffe i dag og kjent meg lett på tå og iderik midt i mellom s jelegbag om terapien. Skrevet i faglige diskusjonsforum og på en tekst jeg håper jeg klarer å få ferdig en gang.

[Gjest]

Jeg skrev iallfall mye før til mine behandlere og det ble godt mottatt, så det synes jeg er en god ide. Det er ikke alltid like lett å snakke.

ikke alltid lett å snakke , enig i det:)

[Gjest Admin Doktoronline]

Hvordan sletter jeg svaret mitt? Ser noen har redigert svarene sine, men går det an å slette?

Du kan ikke slette innlegg. Kort tid etter at du har postet et innlegg er det derimot mulig å redigere det.

[XbellaX]

Ja, kanskje jeg skal driste meg til det.. Lettere dog å dele tekst her enn å si ; jeg har skrevet en del jeg lurte på om du ville lese . Tipper vedk har mye annet å gjøre enn å lese mine notater .

Min forrige noe nøkterne fastlege sa " du tenker for mye, psykoanalysen kan jeg ikke ta i dag" . Jeg fikk beskjed om å dra hjem å støvsuge! Litt av kræsjlanding. Har vanskeligheter med å avlede eget tankespinn- er svært aktivt også på treningstur.

Er nokså utfordrende å snakke om indre smerte jeg har visst om, men kjempet i mot igjen og igjen.

Forresten drukket kaffe i dag og kjent meg lett på tå og iderik midt i mellom s jelegbag om terapien. Skrevet i faglige diskusjonsforum og på en tekst jeg håper jeg klarer å få ferdig en gang.

 

Jeg skjønner at det er litt sår bedskjed å få av fastlegen din, på samme tid er ikke det helt rette stedet å levere sine notater med mindre man er i gang med å søke å hjelp, det kan jo være det var det du var for alt jeg vet. Rådet om å gå hjem å støvsuge er ikke så dumt selv om det høres banalt ut, jeg synes riktignok han kunne vunnet noen poeng ved å ordlegge seg litt annerledes.

 

Selvsagt er det utfordrende å snakke om sine indre "hemmeligheter", sin indre smerte, hva hadde du tenkt det var?! En dans på roser? ;-) Det er strålende om du klarer å kanskje i første omgang sette ord på noe av det du strever med  ned på papiret, vis din behandler det i starten av timen, dermed kan han lettere hjelpe deg videre i samtalen. Risikabelt og garantert kvalmende grusomt, men du vinner på det i det lange løp. Uten tvil. Det gjelder bare å holde ut angsten mens den river.

[berreundrar]

Du kan ikke slette innlegg. Kort tid etter at du har postet et innlegg er det derimot mulig å redigere det.

Ok, men da kan kanskje du/dere i adm. slette? Plis?

[frosken]

Flommer over av tanker og i min tid som psykemeldt festet mye på papiret . Sliter en del i terapi med å gå inn i de ulike aspekt , kan bli redd meg selv og psykologen s mulige tanker og blokkere for å samtale videre eller kjenne på egne emosjoner når ulike tema kommer opp. Antar det ikke er generelle prinsipp på dette , men om jeg gir min psykolog tekst ; er dette å regne som pes?

Eks har jeg tekst som viser hvordan jeg tenkte rett før sykemelding og i tiden etterpå. Jeg skrev masse på denne tiden.

Har jo levert tekst til dps tidligere og beskrevet en masse. Er det nok og er det slik at jeg må tenke et steg av gangen og bearbeiding i fortløpende samtaler.. Blir usikker om psykolog hadde skjønt meg bedre om jeg leverte enda litt mer tekst . Fikk positiv tilbakemelding på mistillitserklærlng tidl, den er scannet inn i journal . Bør jeg tenke at jeg nå skal øve på å gi uttrykk for hva jeg står for uten tekst ?

Helst ikke si jeg skal drøfte dette m psykolog ( selv om det vel er det åpenbare)- vet ikke om jeg tørr. Føler meg i blant som to personer, en i tekst- en muntlig tale ( særlig i terapirom, men og tidvis generelt hemmet)

Tror jeg er redd for å bli sett og, redd for å være sårbar... Var lett å gråte i forrige terapi- forløp, da kjente jeg meg skrekkelig definert , nesten mobbet. Nå har jeg tillit til psykolog, men redd likevel- for forståelse el aner ikke hva...? Sliter med å vise følelsene mine og tror jeg tøffer meg.

 

Du bør primært øve på å snakke om ting du er opptatt av, inklusive drøfte med din psykolog om han ønsker å lese ting du har skrevet. Noen behandlere leser gjerne, andre vil si at du evt. må lese det høyt for vedkommende i timen.

[Gjest]

Du bør primært øve på å snakke om ting du er opptatt av, inklusive drøfte med din psykolog om han ønsker å lese ting du har skrevet. Noen behandlere leser gjerne, andre vil si at du evt. må lese det høyt for vedkommende i timen.

Får prøve, veldig redd ikke dette skal gå.Vedr tekst så avventer jeg litt tror jeg.

[Gjest]

Jeg skjønner at det er litt sår bedskjed å få av fastlegen din, på samme tid er ikke det helt rette stedet å levere sine notater med mindre man er i gang med å søke å hjelp, det kan jo være det var det du var for alt jeg vet. Rådet om å gå hjem å støvsuge er ikke så dumt selv om det høres banalt ut, jeg synes riktignok han kunne vunnet noen poeng ved å ordlegge seg litt annerledes.

Selvsagt er det utfordrende å snakke om sine indre "hemmeligheter", sin indre smerte, hva hadde du tenkt det var?! En dans på roser? ;-) Det er strålende om du klarer å kanskje i første omgang sette ord på noe av det du strever med ned på papiret, vis din behandler det i starten av timen, dermed kan han lettere hjelpe deg videre i samtalen. Risikabelt og garantert kvalmende grusomt, men du vinner på det i det lange løp. Uten tvil. Det gjelder bare å holde ut angsten mens den river.

det river definitivt ... Lar skriverier ligge i skuffen enn så lenge .. Tror jeg. Endret 28. januar 2015 av En namnlaus