ISW Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 "When I look back on all these worries, I remember the story of the old man who said on his deathbed that he had had a lot of trouble in his life, most of which had never happened" -Winston Churchill 0 Siter
stjernestøv Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 "When I look back on all these worries, I remember the story of the old man who said on his deathbed that he had had a lot of trouble in his life, most of which had never happened" -Winston Churchill Et godt sitat ja :-) Noe å tenke på... 0 Siter
ISW Skrevet 27. januar 2015 Forfatter Skrevet 27. januar 2015 Et godt sitat ja :-) Noe å tenke på... Ja, absolutt. Jeg tror alle som har angst bør tenke over det :-) 0 Siter
påskelilje Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Bra sitat! Apropos sitater - kjenner du til nettstedet www.sitertesitater.no ? Norges største samling med sitater og ordtak - veldig mye bra der! 0 Siter
ISW Skrevet 27. januar 2015 Forfatter Skrevet 27. januar 2015 Bra sitat! Apropos sitater - kjenner du til nettstedet www.sitertesitater.no ? Norges største samling med sitater og ordtak - veldig mye bra der! Nei, den må jeg ta en titt på. Takk for tipset 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 I tillegg bør de som bekymrer seg mye tenke nøye over følgende: Hvordan vet du at du bekymrer deg for de riktige sakene? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 I tillegg bør de som bekymrer seg mye tenke nøye over følgende: Hvordan vet du at du bekymrer deg for de riktige sakene? Takk. Da har man enda mer å bekymre seg om Anonymous poster hash: 1ae22...c7c 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Ja, og i tilleggg når man bekymrer seg over dumme ting man faktisk HAR sagt og GJORT I fortiden. Jeg føler jeg bekymrer meg mer over ting jeg har gjort i fortiden som er så dumme:( Liker det ordtaket veldig godt, ISW! 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 I tillegg bør de som bekymrer seg mye tenke nøye over følgende: Hvordan vet du at du bekymrer deg for de riktige sakene? Kan du foreslå noe "annet" å bekymre seg for? 0 Siter
Gjest Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Ja, og i tilleggg når man bekymrer seg over dumme ting man faktisk HAR sagt og GJORT I fortiden. Jeg føler jeg bekymrer meg mer over ting jeg har gjort i fortiden som er så dumme:( Liker det ordtaket veldig godt, ISW! Akkurat her har jeg blitt veldig god: jeg vil ikke meg selv så vondt at jeg plager meg selv med ting jeg nettopp sa eller gjorde feil (eller i går eller i fortiden). Det er kun meg selv jeg plager på den måten, og det gidder jeg ikke lenger. Jeg får heller ikke endret på det jeg sa eller gjorde feil - det er komplett umulig (men jeg kan påvirke fremtiden; jeg trenger ikke å gjenta det jeg sa eller gjorde feil). Så når kverna begynner å gå, stopper jeg meg selv. Det er fullt mulig å få til - det krever bare å gjenta og gjenta - Etterhvert blir det mer eller mindre automatisert 0 Siter
ISW Skrevet 27. januar 2015 Forfatter Skrevet 27. januar 2015 Ja, og i tilleggg når man bekymrer seg over dumme ting man faktisk HAR sagt og GJORT I fortiden. Jeg føler jeg bekymrer meg mer over ting jeg har gjort i fortiden som er så dumme:( Liker det ordtaket veldig godt, ISW! Det er en ting du må hjelpe meg med å forstå, for jeg skjønner det virkelig ikke ikke slemt ment altså, for jeg ser mange som gjør det og sliter med det, men: Hva er egentlig vitsen med å gjennomgå ting man allerede har gjort? Du kan jo ikke forandre fortiden uansett, så det er jo veldig lite å gjøre med det. Jeg kan tenke at det f.eks var dumt av meg å ikke kysse hun jeg danset med en gang på en fest på videregående, at jeg ikke tok hintet, men det er jo ganske uskyldig. Bekymring kan jo til en viss grad ha en verdi, men å gå tilbake i tid hjelper jo med 100% sikkerhet ingenting.. 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Det er en ting du må hjelpe meg med å forstå, for jeg skjønner det virkelig ikke ikke slemt ment altså, for jeg ser mange som gjør det og sliter med det, men: Hva er egentlig vitsen med å gjennomgå ting man allerede har gjort? Du kan jo ikke forandre fortiden uansett, så det er jo veldig lite å gjøre med det. Jeg kan tenke at det f.eks var dumt av meg å ikke kysse hun jeg danset med en gang på en fest på videregående, at jeg ikke tok hintet, men det er jo ganske uskyldig. Bekymring kan jo til en viss grad ha en verdi, men å gå tilbake i tid hjelper jo med 100% sikkerhet ingenting.. Det som det kanskje går mest på er valg jeg gjorde som jeg angrer på når jeg er bltt eldre. Bl.a. at jeg ikke tok meg en utdannelse, sparte litt penger, gjorde fornuftige valg som kunne gjort min fremtid litt bedre. Noe av det sliter jeg meg i dag. Det er den største bekymringen. Men jeg får ikke gjort så mye med deg nå uansett. Jeg har tenkt altfor kortsiktig. Men det har vært en konsekvens av at man har vært alene fra uten noen som helst støtte.. jeg får heller være litt overbærende med meg selv. f... altså Jeg kan også tenke tilbake på f.eks. en kjekk mann jeg likte og så turte jeg ikke, og viste meg fra mine dårligste sider bare for at han skulle stikke av..... blir helt flau av å tenke på hvordan jeg har oppfølrt meg ( i fylla). Men det er så lenge siden og heller ikke noe å tenke på.... 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Akkurat her har jeg blitt veldig god: jeg vil ikke meg selv så vondt at jeg plager meg selv med ting jeg nettopp sa eller gjorde feil (eller i går eller i fortiden). Det er kun meg selv jeg plager på den måten, og det gidder jeg ikke lenger. Jeg får heller ikke endret på det jeg sa eller gjorde feil - det er komplett umulig (men jeg kan påvirke fremtiden; jeg trenger ikke å gjenta det jeg sa eller gjorde feil). Så når kverna begynner å gå, stopper jeg meg selv. Det er fullt mulig å få til - det krever bare å gjenta og gjenta - Etterhvert blir det mer eller mindre automatisert Bra!! Jeg prøver også ikke analysere meg selv hva jeg sa og gjorde. Men noen ganger får jeg en sånn voldsom mindreverdighetsfølelse ( autoritetspersoner), og blir helt kvalm av meg selv. Jeg blir ikke meg selv. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Bra!! Jeg prøver også ikke analysere meg selv hva jeg sa og gjorde. Men noen ganger får jeg en sånn voldsom mindreverdighetsfølelse ( autoritetspersoner), og blir helt kvalm av meg selv. Jeg blir ikke meg selv. Er det noen bestemte personer du reagerer slik på, eller er det generelt? 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Er det noen bestemte personer du reagerer slik på, eller er det generelt? Ja, det er f.eks. de med høy utdannelse, leger på jobben og folk som virker smarte og snille og empatiske. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Ja, det er f.eks. de med høy utdannelse, leger på jobben og folk som virker smarte og snille og empatiske. Du er like mye verdt som dem, du er jo deg. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Ja, det er f.eks. de med høy utdannelse, leger på jobben og folk som virker smarte og snille og empatiske. Skjønner. Prøv å tenke på at de er bare mennesker de også. Den ene er ikke verdt mer enn den andre - ingen er det. Det har iallefall hjulpet meg. Jeg møter mange forskjellige mennesker i jobben min, og jeg blir ikke lenger nervøs når politiet kommer for å si det slik 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Du er like mye verdt som dem, du er jo deg. Takk! Forstår ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg føler meg mindreverdig i forhold til venninnene mine med høy utdannelse også. De fleste har veldig høy utdannelse, både i familien og venner. Ergo; jeg er mislykka! Sånn føles det. Dessuten ville jeg noe mer enn den jobben jeg har også. Klarer ikke å identifisere meg med jobben min. Kanskje klysete. Det er bare sånn det føles. JEG vil også VÆRE noe. 0 Siter
ISW Skrevet 27. januar 2015 Forfatter Skrevet 27. januar 2015 Det som det kanskje går mest på er valg jeg gjorde som jeg angrer på når jeg er bltt eldre. Bl.a. at jeg ikke tok meg en utdannelse, sparte litt penger, gjorde fornuftige valg som kunne gjort min fremtid litt bedre. Noe av det sliter jeg meg i dag. Det er den største bekymringen. Men jeg får ikke gjort så mye med deg nå uansett. Jeg har tenkt altfor kortsiktig. Men det har vært en konsekvens av at man har vært alene fra uten noen som helst støtte.. jeg får heller være litt overbærende med meg selv. f... altså Jeg kan også tenke tilbake på f.eks. en kjekk mann jeg likte og så turte jeg ikke, og viste meg fra mine dårligste sider bare for at han skulle stikke av..... blir helt flau av å tenke på hvordan jeg har oppfølrt meg ( i fylla). Men det er så lenge siden og heller ikke noe å tenke på.... Jeg kan jo også angre på at jeg ikke interesserte meg litt mindre for øl og litt mer for skole på videregående, så jeg kunne kommet meg inn på medisinstudiet og blitt dr. ISW. Men det er jo lite å gjøre med nå, så lite vits i å bruke noe mer tid på. Jeg tror ikke sparekonto og utdannelse nødvendigvis er veien til lykke. Du finner alltid noe du mangler. Jeg har begge de tingene, men det er ikke sikkert jeg er så mye mer lykkelig enn deg Jeg føler også at det er mye jeg gjerne skulle hatt 0 Siter
DoleMari Skrevet 27. januar 2015 Skrevet 27. januar 2015 Skjønner. Prøv å tenke på at de er bare mennesker de også. Den ene er ikke verdt mer enn den andre - ingen er det. Det har iallefall hjulpet meg. Jeg møter mange forskjellige mennesker i jobben min, og jeg blir ikke lenger nervøs når politiet kommer for å si det slik Hehe:) Jeg blir også nervøs da:) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.