Hypomani el bare konstruktiv el bare sosial angst - depresjon pga den

[Gjest]

Sluttet på lærerskolen og var knust . Fikk svært positive tilbakemeldinger om min evne til å kommunisere m barna og undervise . ( best karaktermessig på gruppa)Hadde dramaopplegg de ville vise i gymsalen.., en spesialpedagog løp etter meg og sa han var så gla jeg skulle bli lærer...tok på meg masse timer, barna elsket meg . Funket i tre praksisperioder optimalt. Var aktiv i veiledning og følte jeg bidrog sosialt blant de andre .

Var i sorg da jeg sluttet fordi jeg kjente meg utilpass med medstudenter på fest og slet med følelsen av å ikke klare å være m selv , kun ved faglige diskusjoner / el ekstra alkohol ( noe jeg var veldig redd for på den tida).

Jeg fant meg en hobby og fikk dilla. Satt oppe til tre hver natt og storproduserte håndarbeid til tante barn. Tok meg jobb på gartneri og ble bergtatt av blomster og fikk dilla på roser. Brukte nesten all lønna mi på å frykttrær og roser. Samtidig underliggende sørgfølelse som jeg ikke tenkte som direkte depresjon . Leste forrådt av Amalie skram og var redd for å bli gal dog... Starter ny grunnutdanning , ble enda verre m sosial fint medstudenter , ble unnvikende - men fikk topp karakterer faglig . Gikk rett ut i jobb. Står forresten jeg er en inspirerende og faglig dyktig kollega m meget god evne til varme, omsorg og kommunikasjon ..

Min psykolog ( den forrige) sa når jeg sa dette , funksjonsevne kan forandre seg.. Betyr det at pers forandres?

Synes jeg går opp og ned - men den sosiale angsten styrer og mye. Vanskelig å forstå seg på seg selv.

Innspurt på videreutdanning like så , hang over pc en trøtt og trøtt og skrivesperrer . Så sa det pang og jeg skrev det meste på få Mnd, netter . Var og involvert m folk og de ville jeg skulle holde foredrag.. Fikk beste karakter master, rett ut i ny jobb.. Og ble rammet av skikkelige panikk følelser og prestasjonsangst og mistenksomhet og gråtlabilitet. Fortalt hvordan det gikk...etter Mnd m krisefølelser i kroppen ble jeg litt konstruktiv etter psykemelding. Fikk voldsom skrive og analysetrang , sendte avisinnlegg til avisa under pseudonym som ikke kom med..kjente meg kreativ og drømmende og storproduserte håndarbeid . Fikk og dilla på gjenbruk og handlet mye brukt . Ble veldig estetisk orientert. Våget meg på mer farger. Samtidig la ikke krisefølelse seg .. Opp ned som en jo jo. Var på byen og smilte til kjekke menn jeg havnet i farlig nær dialog med for så å få panikk og besvime og føle hele verden hatet meg og var redd jeg ikke skulle styre mine impulser . Redd for å være utro eller få lyst til å hoppe på havet. Ambulansepersonell ville ha meg i sykebil, det torde jeg ikke. Gråt . Neste morgen i full latterkrampe m masse humor, ser på bilder jeg ser helt zombi ut i blikket. Selv min legebror lurte da på om jeg var manisk . Han kjørte meg på en gjenbrukshall.., og jeg lo sånn- les vi lo sånn av mitt smittende humør... Handlet store ting selvsagt... LO så fælt at jeg fikk mat i halsen ... Så var det depressive modus og panikk over sydenreise... Tenkte å sykemelde meg fra live v å be om hjelp av lege pga at jeg følte blødende flekk i hodet.. Rømte fra legesenter da dn skjønn tannlege jeg hadde konversert trivelig m dager i forveien sa" den dama har jeg sett før".. Lurte på hvorfor og var helt sprø. Dro til syden , 14 dagers helvete m opp/ ned modus, uvanlig irritabilitet , redd for at jeg uten å ville det skulle ta livet sv meg i affekt, men og veldig på hugget.. Sto opp hver morgen og jogget 49 min langs stranden . Veldig opptatt av å ha vilje og karakter .

Kjenner meg medtatt og forandret , lurer på hva som er primært i vegen. Svært diagnosefixsert dessverre. Sorry deletrangen, drukket masse kaffe.... Vil så gjerne komme videre i livet og klare å forvalte meg bedre enn jeg har gjort hittil...vet ikke om jeg tørr å få svar på dette , men kunne tenkt meg litt respons . Skjønner meg ikke på meg selv . Kanskje er jeg bare svært plaget av sosial angst?

[AnonymBruker]

Høres mer alvorlig ut en bare sosial angst. Syntes du bør forholde deg til den diagnosen du har fått og ikke gruble så mye.

Anonymous poster hash: cba83...3df

[Gjest]

Kanskje det bare ha rent over: les psykisk krise. Fortiden kun tentativer hengende over meg til bekymring , grubling og besvær ...,

[ISW]

Skjønner veldig godt at du ønsker deg en "sikker" diagnose.

 

Bipolar lidelse er jo underdiagnosert, jfr. både dr. Kvakkestad (www.bipolar2.no) og det NHD skriver i en annen tråd i dag. Likevel tror jeg ingen her på forumet verken kan avkrefte eller bekrefte at du har en bipolar lidelse.

 

Også mennesker med "kun" tilbakevendende depresjoner (altså som ikke har bipolar lidelse) kan være glade og energiske i perioder. Forskjellen på hva som er "sykt" og "friskt" kan bare en spesialist som undersøker deg IRL avgjøre. Men det virker jo litt som du, i en form for desperasjon for å få en diagnose, fremhever det som kan støtte opp under en mulig bipolar lidelse her nå.

 

Men det at du har hatt overskuddsperioder, blandede perioder, noe problematisk bruk av alkohol, og ikke minst det at du reagerte på SSRI med mye bivirkninger som følelsesmessig avflating, bør etter hva jeg synes i alle fall, føre til at dette blir utredet hvis det ikke allerede er det?

Endret 29. januar 2015 av issomethingwrong

[Gjest]

Skjønner veldig godt at du ønsker deg en "sikker" diagnose.

Bipolar lidelse er jo underdiagnosert, jfr. både dr. Kvakkestad (www.bipolar2.no) og det NHD skriver i en annen tråd i dag. Likevel tror jeg ingen her på forumet verken kan avkrefte eller bekrefte at du har en bipolar lidelse.

Også mennesker med "kun" tilbakevendende depresjoner (altså som ikke har bipolar lidelse) kan være glade og energiske i perioder. Forskjellen på hva som er "sykt" og "friskt" kan bare en spesialist som undersøker deg IRL avgjøre. Men det virker jo litt som du, i en form for desperasjon for å få en diagnose, fremhever det som kan støtte opp under en mulig bipolar lidelse her nå.

Men det at du har hatt overskuddsperioder, blandede perioder, noe problematisk bruk av alkohol, og ikke minst det at du reagerte på SSRI med mye bivirkninger som følelsesmessig avflating, bør etter hva jeg synes i alle fall, føre til at dette blir utredet hvis det ikke allerede er det?

ja disse nyansene og muligens de glidende overgangene er vanskelige å få tak i selv. Men ikke utredet for det i særlig grad , fikk spørsmål om jeg var litt manisk forrige terapitime , da fortalte jeg litt.. Men er og litt redd diagnoser ,så holdt kanskje litt igjen.

Psykolog sa han tenkte mer i den retning enn eupf og hadde tenkt det siden han så meg første gang. Nå vil de dog komme til bunns i min mistenksomhet .., ah! Sliten av dette . Tror ikke jeg har hang til alkoholmisbruk , selv om den har skummelt god effekt. Som kaffe. Blir hyggelig av alkohol har jeg hørt;)

Når jeg tenker meg om vet jeg at jeg må passe meg her. Alkoholikere , og kunstnersjeler ( utøvende el kreative yrker m hang til sosial angst og enda verre paranoia i slekt . De har vært meget funksjonelle i alle fall tidvis)

Redd de skal tro jeg er ute etter å "smykke" meg med "kunstner diagnosen-"-/ ja litt mistenksom! Du antyder jeg kanskje zoomer meg inn her , kjenner meg mest igjen i disse symptombeskrivelsene( Men ser ikke på bipolar som noe å trakte etter. Dessuten vondt å føle seg delt , ikke vite hvor du "er" rundt neste sving.

men ja kjenner meg litt igjen i bipolar på den måten at jeg blomstrer tidvis og blir grepet av kreativitet og skaperkraft , byr mer på meg selv og har mer lekenhet i min kommunikasjon . Har angst men mer energi til å ignorere den da. Får kick!

Primærproblem kanskje sosial angst , har jo klart å komme over nedturer uten å dette akt for langt ned i gjørma tidligere. Ingen erfaring m helsevesen utover svangerskap tidl. Stabil i ekteskap . Er hissig ptemenstruelt, stort sett snill som et lam ellers

Endret 29. januar 2015 av En namnlaus