Bør jeg slutte å gå til behandling?

[Toga]

Argumenter for:

- de lar meg gå der bare for å være snille. Det er ikke etisk ressursbruk.

- de sier det ikke har effekt, og det er jeg enig i.

- jeg har vært pasient i over 10 år.

- det er bare tull, de skjønner ingenting av meg og hvem jeg er.

- de tullete teoriene har variert veldig fra behandler til behandler; dette forsterker inntrykket av tull.

- behandleren syns kanskje jeg er et udyr og er redd meg.

- etc.

Argumenter mot:

- blir mer ensomt.

[Caylee]

Du burde spørre deg selv: Hva godt får jeg personlig ut av å slutte i behandling?

 

Jeg tror svaret er ganske enkelt.

 

Argumentene dine for å slutte innebærer bare andre folk. Det sier ingenting ting om dine behov.

[Toga]

Du burde spørre deg selv: Hva godt får jeg personlig ut av å slutte i behandling?

 

Jeg tror svaret er ganske enkelt.

 

Argumentene dine for å slutte innebærer bare andre folk. Det sier ingenting ting om dine behov.

Det føles nedverdigende å skravle med folk som ikke liker meg og attpåtil får betaling for det.

[Toga]

Blir nesten som bordeller, de psykiatriske klinikkene...

Det føles ikke bra.

[Toga]

DPS => DPD

Distriks-Psykiatrisk Bordell

[Inner self]

jeg gikk i støttende psykoterapi i 4-6 år. Jeg ble egentlig glad for å slutte. Egentlig har jeg hatt bedre fremgang uten også. Eller egentlig ikke noe tilbakegang i alle fall. Nå har jeg ikke gått iden 2008, og det er like greit. Nå har ikke jeg noe problem med å føle meg ensom dog, jeg er ikke noe særlig sosialt anlagt.

[Toga]

jeg gikk i støttende psykoterapi i 4-6 år. Jeg ble egentlig glad for å slutte. Egentlig har jeg hatt bedre fremgang uten også. Eller egentlig ikke noe tilbakegang i alle fall. Nå har jeg ikke gått iden 2008, og det er like greit. Nå har ikke jeg noe problem med å føle meg ensom dog, jeg er ikke noe særlig sosialt anlagt.

Skjøner godt hvorfor du i verste fall ikke ble verre av det. Å gå på bordellet bare styrker dårlig selvbilde?

[Trollings]

Det føles nedverdigende å skravle med folk som ikke liker meg og attpåtil får betaling for det.

 

Hvorfor kaller de deg inn da hvis de hater deg, høres ut som de har gode nok anledninger til å "bli kvitt deg" hvis de hadde ønsket det, virker nesten som at du har misforstått noe ?

[Toga]

Jeg har nok mast på å fortsette å kjøpe da, og de har ikke hjerte til å stå imot manipulerende horekunder.

[Toga]

Neida.

[frosken]

Du burde spørre deg selv: Hva godt får jeg personlig ut av å slutte i behandling?

 

Jeg tror svaret er ganske enkelt.

 

Argumentene dine for å slutte innebærer bare andre folk. Det sier ingenting ting om dine behov.

God analyse, synes jeg:-)

[Toga]

God analyse, synes jeg:-)

Nei, for det er helt feil. Det handler i aller høyeste grad om mine behov. Jeg har behov for å ikke føle meg dårlig fordi jeg "kjøper" sosialt samvær. Jeg har behov for å ikke føle at jeg svindler til meg hjelp, som ikke får hjelp, kan ha nytte av. Sist men ikke minst liker jeg behandleren, men når hun syns jeg er et svin så føles det ektra vondt. Også ALLER MEST blir jeg veldig frustrert og forvirret av alle de ulike diagnosene og teoriene. Så det handler 100% om hva jeg selv har behov for, fordi jeg er 100% egoistisk.

[frosken]

Nei, for det er helt feil. Det handler i aller høyeste grad om mine behov. Jeg har behov for å ikke føle meg dårlig fordi jeg "kjøper" sosialt samvær. Jeg har behov for å ikke føle at jeg svindler til meg hjelp, som ikke får hjelp, kan ha nytte av. Sist men ikke minst liker jeg behandleren, men når hun syns jeg er et svin så føles det ektra vondt. Også ALLER MEST blir jeg veldig frustrert og forvirret av alle de ulike diagnosene og teoriene. Så det handler 100% om hva jeg selv har behov for, fordi jeg er 100% egoistisk.

 

Har du fått svar på hva slags behandlingsopplegg du tilbys fremover?

 

Jeg skjønner at du skulle ønske at du hadde vanlig sosial kontakt og at ikke møtene med psykiateren blir noe av det viktigste som skjer sosialt sett. Men det er på en måte det samme som å si at du ønsker du ikke hadde en psykisk lidelse. Dette løses neppe ved å slutte å gå i behandling.

 

Skjønner at det er forvirrende med de ulike synene som har vært mht diagnose og forståelsen av dine problemer. Jeg tenker allikevel at det viktigste er å forsøke å se etter hvordan etablere en mer meningsfylt hverdag, noe jeg mener psykiatrien bør kunne hjelpe deg i gang med.

[Caylee]

Det føles nedverdigende å skravle med folk som ikke liker meg og attpåtil får betaling for det.

Tenker sånn selv noen ganger. Ville de brydd seg om de ikke fikk betalt?

 

Men samtidig nesten alt i samfunnet går på penger. Også de fleste leger, politi, brannmenn får betalt. Hvis du får en somatisk sykdom for eksempel skal du unngå få behandling fordi legene får betalt for jobben?

[Caylee]

God analyse, synes jeg:-)

Takk:)

 

Har merket jeg gjør det mye selv. At jeg tenker mer på andre enn seg selv. Tror det er alt for vanlig dessverre

[Toga]

Har du fått svar på hva slags behandlingsopplegg du tilbys fremover?

 

Jeg skjønner at du skulle ønske at du hadde vanlig sosial kontakt og at ikke møtene med psykiateren blir noe av det viktigste som skjer sosialt sett. Men det er på en måte det samme som å si at du ønsker du ikke hadde en psykisk lidelse. Dette løses neppe ved å slutte å gå i behandling.

 

Skjønner at det er forvirrende med de ulike synene som har vært mht diagnose og forståelsen av dine problemer. Jeg tenker allikevel at det viktigste er å forsøke å se etter hvordan etablere en mer meningsfylt hverdag, noe jeg mener psykiatrien bør kunne hjelpe deg i gang med.

Nei har ikke fått info.

Det var noen poenger her ja. Men jeg veit ikke jeg. Kan jo hende jeg blir mer selvstendig og ansvarsfull om jeg slutter. Man blir vel litt avhengig.

[Toga]

Tenker sånn selv noen ganger. Ville de brydd seg om de ikke fikk betalt?

 

Men samtidig nesten alt i samfunnet går på penger. Også de fleste leger, politi, brannmenn får betalt. Hvis du får en somatisk sykdom for eksempel skal du unngå få behandling fordi legene får betalt for jobben?

Definer "behandling"... psykoterapi er ikke som å legge seg på et operasjonsbord og akseptere narkosemaska. Man må snakke om hva man føler og tenker helst om alt. Det er veldig mye mer personlig. Veldig mange går til behandling fordi de er ensomme og trenger noen å åpne seg opp for. Det kan godt tenkes at man får det samme forholdet til f.eks. fastlegen eller advokaten, men det er ikke det som i utgangspunktet er jobben deres. Nå finnes det sikkert endel som har et upersonlig forhold til psykoterapeuten, men det er ikke sånn det fungerer i det store og hele.

[ISW]

Jeg synes du skal fortsette, dersom 1. Du føler at det hjelper deg å mestre hverdagen, eller 2. Det jobbes ut fra en klar plan om bedret funksjonsevne, f.eks en målsetning om deltidsjobb, hobbyer, eller lignende. Aller helst begge i kombinasjon. Jeg synes ikke du skal fortsette hvis du bare går der "av gammel vane" eller "for å ha noe å gjøre".

Det er hensynet til deg selv som er relevant. Forvaltningen av helseøkonomien kan du la behandleren bekymre seg for.

[Toga]

Det har i alle fall ingenting å si for hvordan jeg "mestrer" hverdagen. Det er bare skravling. Hvordan det nye regimet ville blitt ift. "klar plan om bedret funksjonsevne" aner jeg ingenting om. Men det er nok ikke så mye å gjøre noe med. Jeg tror ikke jeg vil ha noe med folk å gjøre, jeg.

[Caylee]

Definer "behandling"... psykoterapi er ikke som å legge seg på et operasjonsbord og akseptere narkosemaska. Man må snakke om hva man føler og tenker helst om alt. Det er veldig mye mer personlig. Veldig mange går til behandling fordi de er ensomme og trenger noen å åpne seg opp for. Det kan godt tenkes at man får det samme forholdet til f.eks. fastlegen eller advokaten, men det er ikke det som i utgangspunktet er jobben deres. Nå finnes det sikkert endel som har et upersonlig forhold til psykoterapeuten, men det er ikke sånn det fungerer i det store og hele.

Hvorfor mener du somatisk har mere med mennesker å gjøre enn sinnet?