Nå er det nok

[Caylee]

Vonde følelser er vondt, men kanskje du kan prøve å legge merke til at du sammenlignet med et par år tilbake har kommet mye lenger? Det er selvfølgelig dumt at du flere timer i dag hadde det vanskelig, men du kom deg jo raskt igjen?

Det er sant, er mye bedre nå. Men samtidig blir jeg litt bekymret når jeg blir alt for nedfor. Jeg er egentlig veldig redd jeg kommer til å gjøre noe jeg angrer på. Mest pågrunnav dødsangst. Men når jeg tenker over det har jeg ikke selvskadet på 3 måneder, og ikke tatt overdose på nesten et år så har klart meg bedre på endel ja.

[Caylee]

Jeg synes det høres ut som om du får hjelp til dine vansker nå også. Hvor ofte har du samtale?

Ja, men føler ikke det går så raskt fremover. En gang i uka, på den dagen jeg har kort skoledag

[frosken]

Det er sant, er mye bedre nå. Men samtidig blir jeg litt bekymret når jeg blir alt for nedfor. Jeg er egentlig veldig redd jeg kommer til å gjøre noe jeg angrer på. Mest pågrunnav dødsangst. Men når jeg tenker over det har jeg ikke selvskadet på 3 måneder, og ikke tatt overdose på nesten et år så har klart meg bedre på endel ja.

 

Det går an å ta en evig bestemmelse på å aldri mer selvskade, aldri mer overdose. Hvis du ønsker å bestemme deg for dette, så vil det være lurt at du avtaler med din behandler hva du da kan gjøre i stedet dersom du blir så fortvilet at du tenker at du vil skade deg.

 

Når du har erfart at du gjennom enda lengre tid enn nå har unnlatt å selvskade, så vil du slippe noe av den angsten du sliter med. Men det krever mye av deg å ta en slik bestemmelse, for det betyr jo at du er nødt til å holde ut de følelsene du synes er så vonde.

 

For noen fungerer det bra å bestemme seg for at de i alle fall ikke skal selvskade de nærmeste 12 månedene.

[frosken]

Ja, men føler ikke det går så raskt fremover. En gang i uka, på den dagen jeg har kort skoledag

 

Det går sjelden fort fremover, det går med bittesmå mikroskritt. Kanskje er det slik at du om fire år ikke lenger helt husker hva det var som var så forferdelig vanskelig og heller ikke husker når det begynte å bli litt bedre.

 

Jeg tror skole i kombinasjon med terapi en gang i uken er en bra løsning for deg.

[Caylee]

Det går an å ta en evig bestemmelse på å aldri mer selvskade, aldri mer overdose. Hvis du ønsker å bestemme deg for dette, så vil det være lurt at du avtaler med din behandler hva du da kan gjøre i stedet dersom du blir så fortvilet at du tenker at du vil skade deg.

 

Når du har erfart at du gjennom enda lengre tid enn nå har unnlatt å selvskade, så vil du slippe noe av den angsten du sliter med. Men det krever mye av deg å ta en slik bestemmelse, for det betyr jo at du er nødt til å holde ut de følelsene du synes er så vonde.

 

For noen fungerer det bra å bestemme seg for at de i alle fall ikke skal selvskade de nærmeste 12 månedene.

Det er sant. Har forsåvidt gjort mye av det allerede. Jeg har bestemt meg selv for å aldri ta overdose igjen uansett hva. Men når det er ekstra vanskelig er den avgjørelsen mye vanskelgere, og er redd det ikke går. men det går jo tydeligvis siden jeg har klart unngå det i sånne situasjoner i nesten et helt år.

 

Nja.. Man kan bli veldig avhengig av selvskading. Noen ganger får man lysten fordi ingen andre ting gir samme følelsen. De sjeldne gangene jeg selvskader er når jeg sprekker. Det er ikke enkelt holde seg unna. Selvom man bestemmer holde seg unna foreksempel i 12 måneder er det hardt og nesten ikke mulig. Men selvfølgelig.. hvor lengre man holder seg unna og mindre man gjør det for mindre lyst får man til å gjøre det

[Caylee]

Det går sjelden fort fremover, det går med bittesmå mikroskritt. Kanskje er det slik at du om fire år ikke lenger helt husker hva det var som var så forferdelig vanskelig og heller ikke husker når det begynte å bli litt bedre.

 

Jeg tror skole i kombinasjon med terapi en gang i uken er en bra løsning for deg.

Det er jeg enig i. Jeg føler skolen er bra for meg. Tror det ikke hadde hjulpet bli hjemme.

[larimar]

Det går sjelden fort fremover, det går med bittesmå mikroskritt. Kanskje er det slik at du om fire år ikke lenger helt husker hva det var som var så forferdelig vanskelig og heller ikke husker når det begynte å bli litt bedre.

 

Jeg tror skole i kombinasjon med terapi en gang i uken er en bra løsning for deg.

 

Jeg forstår ikke helt tankegangen din nå? Du sier at det går sjelden fort fremover og at det går med bittesmå mikroskritt, likevel er det bare å bestemme seg å slutte å selvskade? Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp?

Endret 30. januar 2015 av larimar

[frosken]

Jeg forstår ikke helt tankegangen din nå? Du sier at det går sjelden fort fremover og at det går med bittesmå mikroskritt, likevel er det bare å bestemme seg å slutte å selvskade? Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp?

 

Jeg har ikke sagt at det _bare_ er å bestemme seg for å slutte å selvskade, men jeg har sagt at det er en mulighet. Det er en svært krevende mulighet, men også et valg som gjøre at behandlingseffekten blir vesentlig større.

 

Selvskading er en aktiv handling, og har for de aller fleste et element av valg. Jeg mener at man kan velge å ta kontroll over selvskading. Det man derimot ikke kan ta kontroll over er de følelser man har. Å slutte med selvskading kan derfor innebære at man på kort sikt må tåle mye vanskelige følelser.

[frosken]

Det er sant. Har forsåvidt gjort mye av det allerede. Jeg har bestemt meg selv for å aldri ta overdose igjen uansett hva. Men når det er ekstra vanskelig er den avgjørelsen mye vanskelgere, og er redd det ikke går. men det går jo tydeligvis siden jeg har klart unngå det i sånne situasjoner i nesten et helt år.

 

Nja.. Man kan bli veldig avhengig av selvskading. Noen ganger får man lysten fordi ingen andre ting gir samme følelsen. De sjeldne gangene jeg selvskader er når jeg sprekker. Det er ikke enkelt holde seg unna. Selvom man bestemmer holde seg unna foreksempel i 12 måneder er det hardt og nesten ikke mulig. Men selvfølgelig.. hvor lengre man holder seg unna og mindre man gjør det for mindre lyst får man til å gjøre det

 

Selvfølgelig kan man bli avhengig av selvskading, akkurat som man kan bli avhengig av narkotika. Det er mulig å bestemme seg for så slutte, men det er ikke enkelt.

[Solemnity]

Selvfølgelig kan man bli avhengig av selvskading, akkurat som man kan bli avhengig av narkotika. Det er mulig å bestemme seg for så slutte, men det er ikke enkelt.

 

Jeg synes i grunnen ikke det er noen fordeler ved å kalle selvskading "en avhengighet som narkotika". Ved de fleste substanser snakker man om en fysisk avhengighet som gjør det langt vanskeligere å kontrollere. Selvskading er "i beste fall" en psykisk avhengighet, men jeg synes i grunnen det bærer litt preg av offer-mentalitet å referere til det slik.

[frosken]

Jeg synes i grunnen ikke det er noen fordeler ved å kalle selvskading "en avhengighet som narkotika". Ved de fleste substanser snakker man om en fysisk avhengighet som gjør det langt vanskeligere å kontrollere. Selvskading er "i beste fall" en psykisk avhengighet, men jeg synes i grunnen det bærer litt preg av offer-mentalitet å referere til det slik.

 

Det kan hende du har rett i det, men jeg tror det kan være greit også å fokusere på at det å slutte med selvskading for mange kan være et ganske fundamentalt valg, noe jeg også tror det ofte vil være å slutte med narkotika. Den fysiske avhengigheten er jo sjelden det som gjør at folk forblir avhengige, også når det gjelder narkotika så er den psykiske avhengigheten hovedproblemet på sikt.

[Solemnity]

Det kan hende du har rett i det, men jeg tror det kan være greit også å fokusere på at det å slutte med selvskading for mange kan være et ganske fundamentalt valg, noe jeg også tror det ofte vil være å slutte med narkotika. Den fysiske avhengigheten er jo sjelden det som gjør at folk forblir avhengige, også når det gjelder narkotika så er den psykiske avhengigheten hovedproblemet på sikt.

 

Det er mulig, men det er vel mer en avhengighet på linje med annen utagering. Mer en tillært taklingsmetode enn noe annet, som med overspising eller annen mat-"avhengighet". Jeg tror, som du vet, at bestemmelsen om at man ikke skal ty til disse uheldige handlingsmønstrene er det viktigste steget man kan ta. Det innebærer også at man reiser seg igjen om man gir etter og ikke bruker et tilbakefall som en unnskyldning til å fortsette i samme spor.

[larimar]

Jeg synes i grunnen ikke det er noen fordeler ved å kalle selvskading "en avhengighet som narkotika". Ved de fleste substanser snakker man om en fysisk avhengighet som gjør det langt vanskeligere å kontrollere. Selvskading er "i beste fall" en psykisk avhengighet, men jeg synes i grunnen det bærer litt preg av offer-mentalitet å referere til det slik.

 

Har du aldri hørt om endorfiner?

[ISW]

Har du aldri hørt om endorfiner?

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet. Er det endorfiner som er poenget med selvskading? Hadde det ikke da fungert bedre å løfte vekter eller løpe en tur?

[Gjest]

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet. Er det endorfiner som er poenget med selvskading? Hadde det ikke da fungert bedre å løfte vekter eller løpe en tur?

Jeg tror nok det er mer komplisert enn som så.  Endorfiner er nok bare en av faktorene.

[Trine]

Hvis man har langvarige psykiske vansker, slik caylee har, så synes jeg faktisk det er svært viktig å følge opp skolearbeidet ved siden av behandling. Behandlingen tar uansett lang tid, og man blir ikke friskere av å kun gå i behandling.

 

Hvordan vet du det, at man ikke blir friskere av å kun gå i behandling? Uansett, jeg har ikke sagt at hun kun skal gå i behandling og ikke gjøre noe annet. Men om hun hadde fått mer hjelp (hun sier jo selv at det er for lite tid med behandler til å komme noen vei i behandlingen) så hadde hun kanskje ikke hatt det samme behovet for å dra hjem fra skolen så ofte og hun hadde kanskje ikke endt opp med mer fravær enn det hun får uansett. I tillegg hadde det vært godkjent fravær, noe hun ikke får nåe hun går hjem fordi dagen blir for tung.

[Trine]

Problemet som har blitt er at det er så mye som er "galt" med meg, men alle har bare valgt å sett en retning, og ikke bry seg om alt det andre. Hvis man har flere forskjellige problemer har dessverre psykiatrien en tendens til å bare fokusere på den ene delen. Og drite i alt det andre. Vil ikke gå inn på det, men at de bare fokuserer på en ting blandt mye så blir det litt dumt.

 

Heldigvis mener hun jeg har nå at man må jobbe "bredt". At man ikke må bare fokusere på en ting, men prøve hjelpe alt som er galt så håper bare hun kommer fram til det jeg håper.

 

Bra du har fått ei som tenker litt andreledes

[frosken]

Hvordan vet du det, at man ikke blir friskere av å kun gå i behandling? Uansett, jeg har ikke sagt at hun kun skal gå i behandling og ikke gjøre noe annet. Men om hun hadde fått mer hjelp (hun sier jo selv at det er for lite tid med behandler til å komme noen vei i behandlingen) så hadde hun kanskje ikke hatt det samme behovet for å dra hjem fra skolen så ofte og hun hadde kanskje ikke endt opp med mer fravær enn det hun får uansett. I tillegg hadde det vært godkjent fravær, noe hun ikke får nåe hun går hjem fordi dagen blir for tung.

Psykoterapi for langvarige, sammensatte og delvis personlighetsrelaterte vansker, fungerer ikke slik at det er mengden tid man tilbringer sammen med en terapeut som avgjør hvor fort man får det bedre.

[frosken]

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet. Er det endorfiner som er poenget med selvskading? Hadde det ikke da fungert bedre å løfte vekter eller løpe en tur?

 

Det handler neppe om endorfiner alene.

[Caylee]

Hvordan vet du det, at man ikke blir friskere av å kun gå i behandling? Uansett, jeg har ikke sagt at hun kun skal gå i behandling og ikke gjøre noe annet. Men om hun hadde fått mer hjelp (hun sier jo selv at det er for lite tid med behandler til å komme noen vei i behandlingen) så hadde hun kanskje ikke hatt det samme behovet for å dra hjem fra skolen så ofte og hun hadde kanskje ikke endt opp med mer fravær enn det hun får uansett. I tillegg hadde det vært godkjent fravær, noe hun ikke får nåe hun går hjem fordi dagen blir for tung.

Jeg får heldigvis godkjent fravær om jeg forklarer hvorfor. Selvom det "bare" er psykisk. Om jeg derimot ikke sier noenting senere blir det ikke gyldig. Så sånn sett er jeg heldig

 

Det er alt for lite tid ja :/

Jeg har prøvd hjelpe meg selv. Men funker ikke så bra i lengden. Tar gjerne imot råd om hva jeg kan gjøre på egenhånd om noen har