NHD - Depresjon - angst - bipolar?

[AnonymBruker]

Lang historie kort: vokst opp med rusmisbrukere, nå 49 år. Gått i terapi i ca 25 år, til og fra. Diagnostisert med GAD, brukt 75 mg efexor i 11 år. Flere alvorlige depresjonsepidoder i løpet av årene, men mellom disse føler meg alltid trist/ ikke glad, og ubegripelig sliten. Depresjon/ tungsinnet og utvikling av selvforakt, tap av selvtillit startet i 9. Klasse.

Før jul ny, alvorlig depresjon med panikkangst. Diagnose utbrent. Økt til 150 mg efexor, tar angsten og dyp depresjon, men ikke tungsinnet. Sykemeldt 100% ut februar. Vært svært mye borte fra jobb de siste årene pga migrene, alvorlige muskelsmerter + i forb med en del rehabforsøk. Ikke noe hjelper og jeg synes jeg har brukt hele mitt voksne liv på å kjempe for å holde hodet over vannet.

Lever i godt parforhold, fungerer som mor og datter til syke foreldre. Tror heg bruker mye krefter her.

Men - har nå fått litt mer kjennskap til bipolar type 2-diagnose. Har aldri tenkt tanken før, men skjønner nå at man ikke må ha manier for å være bipolar. Og jeg har en opplevelse fra våren i 8, klasse som var fantastisk da, og som jeg har husket til nå fordi den gjorde så inntrykk : opplevde en periode på 1-2 uker hvor jeg var euforisk glad, utrolig lykkelig, alt var fantastisk. Uten noen som helst grunn. Siden har jeg tenkt at det er bare da jeg har vært skikkelig skikkelig lykkelig! Dette var altså rett før 9. Klasse og inntreden av tungsinn og depresjon. Jeg var 14 år.

Har hatt ev periode med påfallende godt overskudd og livsglede etter det, i 1998, men ikke like euforisk. Har også hatt kortere episoder med mye energi, men trur ikke de har vart så mye som 4 dager slik kravet er.

Kan jeg ha diagnose bipolar type 2 bare basert på disse få oppturene? Jeg opplevde dem ikke som i nærheten av maniske, og ingen rundt meg bemerke noe. Det var først og fremst en intens følelse av lykke.

Er det derfor jeg er så sliten mellom depresjoner også? Og hva er i så fall veien videre? Kan jeg bli stabil i 100% jobb igjen?

Ca 35 år med udiagnostisert bipolar må vel i så fall være rekord? Men jeg har aldri fortalt om disse "gode" periodene til noen behandler, det har aldri slått meg som viktig og depresjoner og angst har hatt fokus.

Hører med til historien at min bror er bipolar, og min far hadde depresjoner og masse energi i dels vekslende dels sammenfallende perioder. Vet han fikk elektrosjokkbehandling da han var ung, men fikk aldri vite hvilken diagnose - om noen - han hadde.

Hva gjør jeg nå???

Anonymous poster hash: 980be...65b