Har indre uro som ikke slipper

[Gjest]

Den har mest vært positiv og gjort m produktiv og konstruktiv i tankegangen og gjort at jeg har fått utrettet ting. Spredd glede rundt meg og deltatt litt , har vært godt for en betent samvittighet . Har jo ikke orker mye veldig lenge, trøtt og slapp og blir utslitt av å gjøre normale ting.Men nå røk jeg visst .

Ble rasende på barnet mitt og rev noe ut sv hendene hans. Han provoserte m lenge j forkant - han slo meg m knyttneven tilbake. Jeg skjønte likevel jeg hadde startet m å bli for sint så jeg sa unnskyld for det.. Og ba han tenke over sin egen oppførsel også .. Kanskje bør vi be hverandre om unnskyldning.Han strøk på dør..

Jeg kjenner selvforakt fordi jeg ikke taklet å si fra til han uten å bli rasende . Får ta en prat m han før kvelden , pappaen tok over nå. Jeg kjenner m håpløs. Og mørke tanker kom tilbake . Tåler jeg ingen ting ? Tåler jeg ikke stress. Stått på i dag og egentlig blomstret , dette var nedtur . Har ikke vært rasende siden jul, selv om affektene har herjet i meg. Går en heftig uke i møte - nav - lege - psykolog - trøste og bære , vil helst fungere og jeg ydmyker meg selv når jeg må krype til korset og omgås " helsevesen". Får liksom ikke fred , slik har det vært veldig lenge nå håper på å finne igjen meg selv og balansen i livet- detter og detter, redd jeg er død innen ti år. Men streif av lykke og takknemlighet har og vist seg sterkt i meg den siste tida. Aner ikke om det er kaffen jeg heller i meg. Var happy i morgest og kjente m så levende - hatt det slik mye siden jul , men blir ofte utmattet. Vet ikke eksakt hva dom feiler meg , men trolig angst og depresjon.

Endret 1. februar 2015 av En namnlaus