grenseoverskridende adferd

[tårnsvale]

I det siste har det vært en del fokus på overgrep i kirken og kristne organisasjoner

Jeg kjenner at dette gjør meg urolig. Kroppen er urolig, jeg sover dårlig, og jeg kjenner at jeg får hjertebank og puster dårligere.

Grunnen til at jeg reagerer sånn, er at da var jeg 18 år gammel, hadde jeg noen samtaler med en prest. Jeg hadde jevnlige samtaler med ham i ca 6 mnd.

Jeg fortalte ham at jeg ble utsatt for overgrep av min far, og det var hovedsakelig dette samtalene med handlet om. Noen ganger når jeg fortalte om overgrepene til presten, så fikk jeg angstreaksjoner, begynte å skjelve og gråte. Nå jeg fikk disse anfallene så holdt presten hardt rundt meg. Jeg husker at jeg ble redd og prøvde å komme meg løs, men han holdt meg bare hardere. Når han gjorde dette så presset han også underlivet mot meg, etterpå kunne jeg se at buksene hans var våte i skrittet, og han måtte alltid gå ut på toalettet. Ved en anledning la han også hånden sin på det ene brystet mitt, unnskyldte seg med at det ikke var noe annet sted å legge hånden.

Jeg har ikke snakket om dette med min terapeut, går ikke i terapi nå, er en stund siden jeg avsluttet. Jeg har ikke tenkt så mye på denne presten, det har ligget ganske langt bak i tankene og følelsene mine, men nå kom det tilbake med full styrke. Jeg er kvalm og redd, og sint. Kjenner at også dette har gjort noe med meg, tror jeg. Jeg har liksom vært mest opptatt av overgrepene som min far har utsatt meg for, de har på så mange måter vært mye verre enn det denne presten utsatte meg for. Min far voldtok meg fra jeg var 5 år. Nå kjenner jeg plutselig at jeg blir dårlig av å huske dette også. Presten sa også at han var glad i meg, og at syntes jeg var så vakker at det var vanskelig for ham å ikke holde rundt meg og trøste meg når jeg var så fortvilet. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. På en måte er minnene vage, men på en annen måte er de helt klare, jeg husker det, men jeg husker også at jeg var helt "fjern" da det skjedde, var ikke tilstede i meg selv. Nå er jeg tilstede i meg selv, og husker hvor redd jeg var.

[gardia]

Ille å lese historien din, jeg har selv opplevd noe lignende og i mange år brukte jeg mye tid på å tenke på hvorfor alt dette hadde skjedd med akkurat meg, hvorfor mennesker som skulle elske og beskytte meg gjorde meg så vondt.Og da jeg ble utsatt for et nytt overgrep som voksen ble jeg helt sikker på at det måtte være meg det var noe galt med.

Men nå har jeg begynt å tenke annerledes, når jeg hører om vonde ting som skjer andre så har jeg ikke noe problem med å forstå at vonde ting skjer, vi hører stadig om det på nyhetene. Nå nå tenker jeg "hvorfor skulle det skje andre og ikke meg"? Det handler bare om uflaks i livet .Og var det ikke meg de hadde å mishandle så hadde det vært noen andre, det har egentlig ikke noe med meg å gjøre.

Det har hjulpet meg å tenke på denne måten, jeg har ikke lenger den gnagende følelsen av hvorfor meg? Og all skyld og skam er plassert der den hører hjemme ,hos overgriperen .

Og selv om jeg aldri vil bli det menneske jeg kunne blitt , så har jeg mer fred og styrke nå enn før.

Håper du forstår hva jeg mener og at det kanskje kan hjelpe noe.