Mindre hardt

[missmas]

Det er det og jeg hilser ikke før folk har hilst på meg, lurer på om mange tenker sånn. Traff legen min på butikken og han hilste ikke.

folk som jobber i helsevesenet har ikke lov å hilse først pga taushetsplikten.

[stjernestøv]

Hmm...kanskje det er mange som er sånn, eller kanskje legen ikke la merke til deg. Tror mange går i sin egen verden når de er i butikken og om legen har mange pasienter så kanskje han ikke koblet at det var deg.

Mulig det men litt ekkelt når han så rett på meg og ikke hilste, jeg hilser jo ikke først.

[stjernestøv]

folk som jobber i helsevesenet har ikke lov å hilse først pga taushetsplikten.

Har hørt det. Men er ikke alle som følger det da, mine tidligere behandlere har snakket med meg på butikken.

[Trine]

Mulig det men litt ekkelt når han så rett på meg og ikke hilste, jeg hilser jo ikke først.

 

Ja, det er litt ekkelt.

[Trine]

folk som jobber i helsevesenet har ikke lov å hilse først pga taushetsplikten.

 

skjønner ikke hva "hei" har med taushetsplikt å gjøre. Leger kjenner jo flere folk enn pasientene sine. De må jo få si hei.

[tonie]

folk som jobber i helsevesenet har ikke lov å hilse først pga taushetsplikten.

Det kan ikke være helt enkelt å jobbe i helsevesenet. De møter sikkert enormt mange mennesker, så hvordan greier de å huske alle ansiktene og hvem de har møtt hvor? Det er kanskje tryggest å ikke hilse på noen? Og heller bli tatt for å være veldig overlegne:)

[Gjest]

skjønner ikke hva "hei" har med taushetsplikt å gjøre. Leger kjenner jo flere folk enn pasientene sine. De må jo få si hei.

skjønner ikke hva "hei" har med taushetsplikt å gjøre. Leger kjenner jo flere folk enn pasientene sine. De må jo få si hei.

Det er en regel fordi de ved å hilse på oss "avslører" at vi er eller har vært pasienter. Men hvis vi hilser først, har de lov.

Var det gruppeterapeuten sa til meg/oss iallefall.

[Trine]

Det er en regel fordi de ved å hilse på oss "avslører" at vi er eller har vært pasienter. Men hvis vi hilser først, har de lov.

Var det gruppeterapeuten sa til meg/oss iallefall.

 

Jeg forstår at det er regelen, jeg syns bare ikke det er logisk for folk rundt vet jo ikke om det er en pasient eller en bekjent legen sier hei til.

Endret 2. februar 2015 av Trine

[Madelenemie]

Det har jeg lurt mye på. Hvordan skiller man mellom "lære seg" og "komme naturlig"?

Det syns jeg er lett.

 

Jeg lærte ingenting, om eller av de mellommenneskelige relasjoner, før:

 

Min og en annen psykiater liksom tok tak i begge skuldrene mine på en måte og sa " hei du, hør nå, du har asperger syndrom, og da er det sånn det går..."

 

Det var som å bli vekket av en våken drøm, RL-drøm, plutselig forstod jeg at jeg bare forstår ikke som andre fordi jeg har en annerledes forståelse, den heter autisme, og boken de ga meg forklarte at jeg er ikke som andre, og det stemte jo, også startet puslespillet med å forstå, det jeg alltid bare hadde gått forbi/aldri registrert.

[Madelenemie]

Takk

 

Husker du alltid skrev hei og husker at noen kommenterte det, da sluttet du. Jeg er veldig usikker på hva jeg har lært meg og hva som kommer naturlig, men jeg tror jeg har lært meg det meste.

Ja sånn endrer jeg kjapt/justerer.

 

ok jeg glemmer ikke/mister ikke, min egen mer forståelige reaksjon, men jeg prøver tilpasse meg,

 

men inni, er jeg den jeg er, enten jeg skriver Hei eller ikke, jeg tenker Hei, jeg lar bare være fordi mennesker på denne planeten liker det sånn

[Madelenemie]

Hvordan lære da mener du?

Jeg for eksempel sliter med å lære vanskelige ting, men klarer meg selvom bra sosialt.

:-)

 

Jeg sliter mer med det sosiale, men har lettere for det teoretiske, feks matematikk og fysikk, det syns andre er vanskelig, men ikke jeg, eller...av og til, men de mellommenneskelige relasjoner og memoreringen av hva andre skriver man skal og ikke er vanskeligere i vertfall:-)

[Trine]

Ja sånn endrer jeg kjapt/justerer.

 

ok jeg glemmer ikke/mister ikke, min egen mer forståelige reaksjon, men jeg prøver tilpasse meg,

 

men inni, er jeg den jeg er, enten jeg skriver Hei eller ikke, jeg tenker Hei, jeg lar bare være fordi mennesker på denne planeten liker det sånn

 

Men om man lærte det da man var så ung at man ikke husker at man har lært det, da er det ikke så lett å vite. Jeg laget et nytt innlegg om det for å ikke stjele tråden til Caylee.

[Madelenemie]

Men hvis man allerede har sagt hei på morningen, og møter samme person senere på dagen. Hva gjør man da? Sier hei igjen, nikker, ser en annen vei, eller gjør ingen ting? Dette er komplisert.

Regelen min var, si Hei alltid,

 

fordi jeg alltid har så mye viktigere ting å tenke på,

 

rekker ikke tenke, om jeg har snakket med menneske før, sett menneske har jeg jo aldri!

 

Jeg glemte ofte si Hei! da jeg lurte veldig på noe... dette ble oppfattet som sært, nerdetet, merkelig, rart etc...

 

da var løsningen alltid si Hei! før man fortsatte meg spørsmålet.

 

Etter en stund forstod jeg at man bør si, "og hvordan står det til?", men akkurat det har jeg aldri vent meg til, da jeg syns det er å gå litt for langt... jeg lurer tross alt bare på mitt eget spørsmål, og ikke mer.

[Madelenemie]

Men om man lærte det da man var så ung at man ikke husker at man har lært det, da er det ikke så lett å vite. Jeg laget et nytt innlegg om det for å ikke stjele tråden til Caylee.

Lurt:-)

 

Da jeg var barn og ung, hadde jeg ingen interesse for å kommunisere med noen,

 

så jeg lærte heller ikke noe av mennesker direkte, jeg lærte av bøkene, men tenkte ikke på at mennesker har skrevet dem.

 

Jeg var veldig autistisk, jeg var faktisk nok en barneautist, 

 

Men ingen av mine barn er så autistiske, så det er grader,

 

Mine barn lærer å tilpasse seg, jeg syns dette er til det gode, på wrongplanet, stiller noen seg spørsmålet, om det er det?

Men som mor vil jeg mine barn skal få et godt liv, det gjør man ved å ta aktivt del, og som autist må man lære seg noen koder, knekke noen koder eller hva man kaller det:-)

 

Det kan man gjøre, man mister ikke seg selv, som jeg, vi vet hvem vi er, det handler bare om å leve på en god måte i en verden som ikke fungerer autistisk.

[slabbedask]

Det spørs vel stedet og sammenhengen. I klassen kjenner vi hverandre godt. Det er godt miljø. Møter jeg noen jeg kommer ekstra godt overens på forskjellige steder begyner vi å snakke om noe. Er noen jeg har blitt venn med, de pleier jeg være med noen steder noenganger som for eksempel å gå ut å ta frisk luft og da prater man

Er også andre situasjoner ingen prater, men gjør jo ingenting

Hva gjør man med naboer? Det er litt pinlig å bare si "hei" når man møter dem, år etter år. Det forventes liksom man skal si noe mer, eller annet, men hva? Nei, det er ikke lett. Endret 2. februar 2015 av slabbedask

[Trine]

Hva gjør man med naboer? Det er litt pinlig å bare si "hei" når man møter dem, år etter år. Det forventes liksom man skal si noe mer, eller annet, men hva? Nei, det er ikke lett.

 

En av grunnene til at jeg flyttet et sted hvor jeg ikke har naboer tett på

Endret 2. februar 2015 av Trine