Hva heter dette? Depersonalisasjon?

[Toga]

Når det er folk rundt meg, f.eks. når jeg spiser middag hos foreldrene mine, når jeg er på butikken og handler mat, når jeg er hos psykoterapeuten, eller når jeg går etter veien og det er møtende folk eller biler, så syns jeg det er vanskelig å "holde en rolle". Det er som det kommer impulser fra de andre menneskene (selv om de bare sitter inne i en møtende bil), som kommer i konflikt med det som kommer innenfra meg. Så hvordan jeg fremstår, det blir måtepunktet mellom disse to kildene. Det føles alltid kunstig og robotaktig. Det er ganske slitsomt dette så jeg liker bedre å være ute etter 21, slik at det er lite folk.

[slabbedask]

Nei, det må være noe annet.

[Toga]

Nei, det må være noe annet.

Hm, så mystisk det var. Kanskje det ikke er noe spesielt? Bare en del av normalpsykologien.

[Caylee]

Høres ikke normalt ut iallfall

[Toga]

Høres ikke normalt ut iallfall

Kanskje det er noe rart med hvordan jeg forklarer det.

[slabbedask]

Kanskje det er noe rart med hvordan jeg forklarer det.

Dette du tenkte på?

https://sml.snl.no/depersonalisasjonsfenomen

[Toga]

Dette du tenkte på?

https://sml.snl.no/depersonalisasjonsfenomen

 

Tenkte mest på min forklaring av meg selv, men nei, det er nok ikke depersonalisasjon da vel. Det er ikke en følelse jeg har dette, det er mer fakta. Det er fakta at det blir en mekanisk rolle i krysningspunktet mellom mitt indre og hvordan andre forventer at jeg skal være.

[Trine]

Når det er folk rundt meg, f.eks. når jeg spiser middag hos foreldrene mine, når jeg er på butikken og handler mat, når jeg er hos psykoterapeuten, eller når jeg går etter veien og det er møtende folk eller biler, så syns jeg det er vanskelig å "holde en rolle". Det er som det kommer impulser fra de andre menneskene (selv om de bare sitter inne i en møtende bil), som kommer i konflikt med det som kommer innenfra meg. Så hvordan jeg fremstår, det blir måtepunktet mellom disse to kildene. Det føles alltid kunstig og robotaktig. Det er ganske slitsomt dette så jeg liker bedre å være ute etter 21, slik at det er lite folk.

 

Sånn er jeg også. Ikke alltid, men ofte.

[Toga]

Sånn er jeg også. Ikke alltid, men ofte.

 

Da er det ikke bare min fantasi, da.

[Caylee]

Kanskje det er noe rart med hvordan jeg forklarer det.

Prøv forklar på nytt.

[Caylee]

Når det er folk rundt meg, f.eks. når jeg spiser middag hos foreldrene mine, når jeg er på butikken og handler mat, når jeg er hos psykoterapeuten, eller når jeg går etter veien og det er møtende folk eller biler, så syns jeg det er vanskelig å "holde en rolle". Det er som det kommer impulser fra de andre menneskene (selv om de bare sitter inne i en møtende bil), som kommer i konflikt med det som kommer innenfra meg. Så hvordan jeg fremstår, det blir måtepunktet mellom disse to kildene. Det føles alltid kunstig og robotaktig. Det er ganske slitsomt dette så jeg liker bedre å være ute etter 21, slik at det er lite folk.

Jeg tolker det som: Når du er rundt andre så "mister" du deg selv på den måten at energien til andre går inn i deg og går i konflikt med din egen energi? Og da får du en merkelig følelse?

[Trine]

Da er det ikke bare min fantasi, da.

 

Nei, men det betyr heller ikke at du er normal

[Toga]

Nei, men det betyr heller ikke at du er normal

 

Alle må vel anstrenge seg for å holde den rollen de vil i enkelte situasjoner, men tror det er mer enn som så for meg. Når det plager meg at biler kjører forbi. Det er jo fordi det kan være "kjente" i dem.

[Caylee]

Alle må vel anstrenge seg for å holde den rollen de vil i enkelte situasjoner, men tror det er mer enn som så for meg. Når det plager meg at biler kjører forbi. Det er jo fordi det kan være "kjente" i dem.

Helt ærlig høres det ikke særlig "friskt" ut

[larimar]

Tenker du på mirroring?

[Trine]

Alle må vel anstrenge seg for å holde den rollen de vil i enkelte situasjoner, men tror det er mer enn som så for meg. Når det plager meg at biler kjører forbi. Det er jo fordi det kan være "kjente" i dem.

 

Ja, det må de sikkert, men slik du forklarer opplever jeg også og det tror jeg ikke er normalt. Folk flest stirrer vel inn i alle bilene i tilfelle det er noen de kjenner som de kan vinke til. Jeg ser helst ned eller en annen vei og blir helt rar. Klarer ikke forklare det helt, men syns du forklarte det bra.

[Toga]

Tenker du på mirroring?

 

Hva er det?

 

Sånn at man oppfører seg som andre oppfører seg?

Endret 2. februar 2015 av Toga

[Toga]

Her er det noe 'lurings' på gang.

[Toga]

Jeg tolker det som: Når du er rundt andre så "mister" du deg selv på den måten at energien til andre går inn i deg og går i konflikt med din egen energi? Og da får du en merkelig følelse?

 

Ja, jeg blir som andre virker å være.

[Toga]

Syns det virker som mange "lukter lunta" og ser meg for hva jeg er... kanskje like greit å bare gi opp sosialt liv. Jeg vet ikke hva jeg er selv engang. Et normalt sosialt liv hadde kanskje endt stygt. Men er ikke så farlig, syns det er ganske slitsomt med sosialitet.