Diagnoser der det ikke er håp

[stjernestøv]

Finnes det diagnoser der det ikke er håp, der man blir gitt opp av psykiatrien?

 

Er det virkelig sånn at borderline er uglesett?

 

Jeg hadde jo den i min ungdom men har den ikke nå, så det går an å bli kvitt den. Men hva med asperger og schizofreni? Hva med bipolar? Man blir jo ikke kvitt det? Blir man da sett på som håpløs? Jatter de bare med da, eller er det håp om et bedre liv?

 

Føler psykologen jeg var til sist jattet litt med meg, jeg er jo en kroniker uansett. Men det må jo gå an å jobbe med seg selv for det?

[AnonymBruker]

Ja de med borderline er uglesett

http://liseliten.com/2012/03/25/mennesker-med-din-diagnose/

http://afragilelife....-borderline-du/

 

https://tankegalleri...le-seg-krenket/

Anonymous poster hash: cb3cb...487

[AnonymBruker]

Fra bloggen: https://tankegalleriet.wordpress.com/2014/09/26/det-er-vanlig-for-mennesker-med-hennes-diagnose-a-fole-seg-krenket/

 

Står det:

«Hvis du ikke slutter å selvskade, så må jeg sette den diagnosen. Og når den først er satt, så sitter den som bæsj i kram snø» - Psykolog

«Hvis du først får den diagnosen vil du å få mindre hjelp. Folk i behandlingsapparatet liker ikke mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» - Samme psykolog

 

HERREGUD!! Sier litt eller!!??

Anonymous poster hash: cb3cb...487

[stjernestøv]

 

Fra bloggen: https://tankegalleriet.wordpress.com/2014/09/26/det-er-vanlig-for-mennesker-med-hennes-diagnose-a-fole-seg-krenket/

 

Står det:

«Hvis du ikke slutter å selvskade, så må jeg sette den diagnosen. Og når den først er satt, så sitter den som bæsj i kram snø» - Psykolog

«Hvis du først får den diagnosen vil du å få mindre hjelp. Folk i behandlingsapparatet liker ikke mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» - Samme psykolog

 

HERREGUD!! Sier litt eller!!??

Anonymous poster hash: cb3cb...487

 

Det sier litt ja, men det er ikke sikkert alle psykologer er som denne? Men kanskje nhd kan si noe om om det er sånn siden han jobber i psykiatrien og hører vel endel.

[Inner self]

Jeg var innlagt for mange år siden, og da var det 3 borderline kvinner /jenter på avdelingen. De var jo svært forskjellige de, men de hadde denne oppmerksomhetssøkende selvskadingstendensen sammen med stor selvmords-adferd til felles. Jeg tror psykiatrien kan skade slike mennesker, for de kan havne i en vond sirkel når den indre smerten, som er høyst reel, og veldig stor, der de utagerer, fordi de finner ikke noen konstruktiv måte å kvitte seg med negative følelser på. Og får de omsorg når de truer og utagerer, så tror psykiatrien att det blir en ond sirkel. Det var spesielt ei av de, som var livsfarlig for seg selv, grove selvmordsforsøk, og fin form om hverandre. Jeg ble egentlig veldig sjokkert over hvordan avdelingen reagerte ovenfor henne. For eksempel så sladret jeg og en av de andre borderlinejentene til vakten om att hun hadde spart store mengder trisycliske antidepressiva og skulle ta selvmord. De ba oss ikke bry oss om det en gang, og jeg tror ikke de sa fra om det engang. Da ble jeg sjokkert, men hun overlevde selvfølgelig den gangen i alle fall, hun lå jo på en døgnavdeling.

Endret 3. februar 2015 av Inner self

[Inner self]

Veldig dårlige kronisk schizofrene, spes\sielt de med dissorganisert/hebefren form blir ofte gitt opp, og havner på sykehjem. Selv havnet jeg ett slikt sted da jeg var 18. Der var det mennesker som satt og gjorde fra seg med døra oppe, og pratet kun nonsens. Det var skremmende, for jeg hadde selv hebefren diagnose, og jeg så for meg en fremtid gående som en rastløs zombie. Jeg skydde psykiatrien i flere år etter det, og gikk med ubehandlet ekstrem tvangspreget psykose i 2 år, mens jeg bodde for meg selv i ett hav av søppel. Uten kontakt annet enn faren min som kjørte meg til butikken en gang i uka. Blæh, jeg savner ikke den tiden...

[stjernestøv]

Jeg var innlagt for mange år siden, og da var det 3 borderline kvinner /jenter på avdelingen. De var jo svært forskjellige de, men de hadde denne oppmerksomhetssøkende selvskadingstendensen sammen med stor selvmords-adferd til felles. Jeg tror psykiatrien kan skade slike mennesker, for de kan havne i en vond sirkel når den indre smerten, som er høyst reel, og veldig stor, der de utagerer, fordi de finner ikke noen konstruktiv måte å kvitte seg med negative følelser på. Og får de omsorg når de truer og utagerer, så tror psykiatrien att det blir en ond sirkel. Det var spesielt ei av de, som var livsfarlig for seg selv, grove selvmordsforsøk, og fin form om hverandre. Jeg ble egentlig veldig sjokkert over hvordan avdelingen reagerte ovenfor henne. For eksempel så sladret jeg og en av de andre borderlinejentene til vakten om att hun hadde spart store mengder trisycliske antidepressiva og skulle ta selvmord. De ba oss ikke bry oss om det en gang, og jeg tror ikke de sa fra om det engang. Da ble jeg sjokkert, men hun overlevde selvfølgelig den gangen i alle fall, hun lå jo på en døgnavdeling.

Så det beste er ignorering? Høres rart ut det også men. Var innlagt med ei som var selvskader, ingen fikk mer oppmerksomhet enn henne. Så det var altså feil?

[AnonymBruker]

Finnes det diagnoser der det ikke er håp, der man blir gitt opp av psykiatrien?

 

Asperger.

Anonymous poster hash: 0951e...0c8

[stjernestøv]

Veldig dårlige kronisk schizofrene, spes\sielt de med dissorganisert/hebefren form blir ofte gitt opp, og havner på sykehjem. Selv havnet jeg ett slikt sted da jeg var 18. Der var det mennesker som satt og gjorde fra seg med døra oppe, og pratet kun nonsens. Det var skremmende, for jeg hadde selv hebefren diagnose, og jeg så for meg en fremtid gående som en rastløs zombie. Jeg skydde psykiatrien i flere år etter det, og gikk med ubehandlet ekstrem tvangspreget psykose i 2 år, mens jeg bodde for meg selv i ett hav av søppel. Uten kontakt annet enn faren min som kjørte meg til butikken en gang i uka. Blæh, jeg savner ikke den tiden...

Så det er dem som er så syke som blir gitt opp? Det er jo en trist tilværelse for dem, de burde fått gjort noe meningsfylt.

[stjernestøv]

 

Asperger.

Anonymous poster hash: 0951e...0c8

 

Har forstått at de ikke forstår seg på det ja....

[Inner self]

Ang borderline :Ikke vet jeg, bare hva jeg fikk inntrykk av, men jeg er jo selvfølgelig ingen autoritet på emnet. Men jeg fikk inntrykk av att det var den linja de kjørte ja.DVS psykiatrien, att jo mer oppmerksomhet / omsorg de fikk for selvmordsforsøk eller kutting, jo være ble det å bryte sirkelen. Men jeg håper og tror ikke att de ser negativt på  lidelsen, den er jo høyst reell, men det kan vel tenkes att det blir litt regresjon i en sykehussituasjon? Det stod det i alle fall i en gammel bok jeg har , som heter dynamisk psykiatri.

Endret 3. februar 2015 av Inner self

[Gjest]

Så det beste er ignorering? Høres rart ut det også men. Var innlagt med ei som var selvskader, ingen fikk mer oppmerksomhet enn henne. Så det var altså feil?

Ingen trenger mer oppmerksomhet pga at de skader seg.  Men den som skader seg trenger hjelp for det som er vondt på lik linje som de andre. 

[stjernestøv]

Ang borderline :Ikke vet jeg, bare hva jeg fikk inntrykk av, men jeg er jo selvfølgelig ingen autoritet på emnet. Men jeg fikk inntrykk av att det var den linja de kjørte ja.DVS psykiatrien, att jo mer oppmerksomhet / omsorg de fikk for selvmordsforsøk eller kutting, jo være ble det å bryte sirkelen. Men jeg håper og tror ikke att de ser negativt på  lidelsen, den er jo høyst reell, men det kan vel tenkes att det blir litt regresjon i en sykehussituasjon? Det stod det i alle fall i en gammel bok jeg har , som heter dynamisk psykiatri.

Jo mer oppmerksomhet de får jo mer vil de ha, stemmer godt med selvskaderen jeg nevnte. Hadde de oversett det hadde hun sikkert blitt frustrert.

[stjernestøv]

Ingen trenger mer oppmerksomhet pga at de skader seg.  Men den som skader seg trenger hjelp for det som er vondt på lik linje som de andre. 

Ja men de sprang til hver gang hun skadet seg, og jeg delte bad med henne...sa ifra når det var noen dråper blod på badet. Da fikk hun oppmerksomhet igjen, det var ikke for å drepe seg heller...det burde de forstå. Sikkert for å døyve smerte, men det var sykt for oss andre å se på galskapen.

[Gjest]

Ja men de sprang til hver gang hun skadet seg, og jeg delte bad med henne...sa ifra når det var noen dråper blod på badet. Da fikk hun oppmerksomhet igjen, det var ikke for å drepe seg heller...det burde de forstå. Sikkert for å døyve smerte, men det var sykt for oss andre å se på galskapen.

Hvis det er fare for livet, så er det en ting.  Men det er sjelden det er det.  Er litt overasket over at de reagerer slik.  Tror ikke det har noen positiv nytte.  Men som jeg skrev at de skal få hjelp for den psykiske smerten på lik linje som de andre, det mener jeg de skal ha.  

[stjernestøv]

Hvis det er fare for livet, så er det en ting.  Men det er sjelden det er det.  Er litt overasket over at de reagerer slik.  Tror ikke det har noen positiv nytte.  Men som jeg skrev at de skal få hjelp for den psykiske smerten på lik linje som de andre, det mener jeg de skal ha.  

Ja de må jo få terapi og lære seg å takle smerten på andre måter, men hvordan er det riktig å behandle dem? Det lurer jeg veldig på.

[slabbedask]

Har forstått at de ikke forstår seg på det ja....

 

Det er helt sikkert.

[Gjest]

Ja de må jo få terapi og lære seg å takle smerten på andre måter, men hvordan er det riktig å behandle dem? Det lurer jeg veldig på.

Det våger ikke jeg å uttale meg om.  Men med respekt og å se hele menneske.

[future life]

Det våger ikke jeg å uttale meg om.  Men med respekt og å se hele menneske.

Hvordan ser man hele mennesket? De som hjelper psykisk syke er jo ikke synske? Dette forutsetter kanskje at den som er syk er veldig åpen og forteller om problemene sine?

Eks. Jeg ble misbrukt som ung, drapstruet og diverse dritt. Jeg skadet meg, kuttet meg for å drepe meg selv. Hvis jeg ikke hadde fortalt psykologen min hvorfor, hvordan kunne han ha hjulpet meg?

[stjernestøv]

Det våger ikke jeg å uttale meg om.  Men med respekt og å se hele menneske.

Hvis de i utgangspunktet er overfølsomme ovenfor kritikk, må det være vanskelig hvis de ikke blir møtt med respekt. Det er jo vanskelig for vanlige folk å takle folk med voldsomme følelser, men de burde jo ha en løning i psykiatrien. Å overse det vil vel føre til enda mere følelser, ikke lett det der.