Diagnoser der det ikke er håp

[future life]

Hvis de i utgangspunktet er overfølsomme ovenfor kritikk, må det være vanskelig hvis de ikke blir møtt med respekt. Det er jo vanskelig for vanlige folk å takle folk med voldsomme følelser, men de burde jo ha en løning i psykiatrien. Å overse det vil vel føre til enda mere følelser, ikke lett det der.

Tror det er en misoppfatning at de med eupf ikke får hjelp. Det viser seg at poliklinisk behandling ofte er bedre enn innleggelser. Men hjelp tror jeg de aller fleste får, selv om dette kan være utfordrende både for den som skal hjelpe og motta hjelp. Man må jo erkjenne en god del "feil" med seg selv for å kunne jobbe med dem. Når man i tillegg tar nesten alt som kritikk, sier det seg selv at behandlingen kan bli langvarig og krevende. Man må svelge mange kameler og jobbe meget hardt for å bli bedre.

[stjernestøv]

Tror det er en misoppfatning at de med eupf ikke får hjelp. Det viser seg at poliklinisk behandling ofte er bedre enn innleggelser. Men hjelp tror jeg de aller fleste får, selv om dette kan være utfordrende både for den som skal hjelpe og motta hjelp. Man må jo erkjenne en god del "feil" med seg selv for å kunne jobbe med dem. Når man i tillegg tar nesten alt som kritikk, sier det seg selv at behandlingen kan bli langvarig og krevende. Man må svelge mange kameler og jobbe meget hardt for å bli bedre.

Kanskje jeg ikke hadde den diagnosen likevel.

[future life]

Kanskje jeg ikke hadde den diagnosen likevel.

Nei, kanskje ikke? Lurer på om disse symptomene også kan blekne litt ettersom årene går? En 70-åring utagerer kanskje ikke så ofte som en på 20?

[stjernestøv]

Nei, kanskje ikke? Lurer på om disse symptomene også kan blekne litt ettersom årene går? En 70-åring utagerer kanskje ikke så ofte som en på 20?

Jeg var 17 da jeg fikk diagnosen, hvilke tenåring har ikke følelsesmessinge svingninger? Har nok roet seg med årene ja. Syns ikke de burde gi diagnosen til unge folk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er andre faktorer enn diagnosen som avgjør om noe er "håpløst".

[slabbedask]

Det er andre faktorer enn diagnosen som avgjør om noe er "håpløst".

 

Hva da f.eks?

[stjernestøv]

Det er andre faktorer enn diagnosen som avgjør om noe er "håpløst".

Ja hva da f.eks? Om man er motivert for forandring og å jobbe med seg selv?

[Gjest]

Hvordan ser man hele mennesket? De som hjelper psykisk syke er jo ikke synske? Dette forutsetter kanskje at den som er syk er veldig åpen og forteller om problemene sine?

Eks. Jeg ble misbrukt som ung, drapstruet og diverse dritt. Jeg skadet meg, kuttet meg for å drepe meg selv. Hvis jeg ikke hadde fortalt psykologen min hvorfor, hvordan kunne han ha hjulpet meg?

De som kjenner til psykiatrien vet at det ligger smerte bak uttageringen. Da er det viktig å ikke bare se uttageringen, men smerten som ligger bak.  Jeg har slitt med selvskading i veldig mange år.  Ikke som andre merker.  Men jeg prøvde å være åpen om det når jeg gikk til psykolog.  Men som jeg mange ganger sa, så var det ikke selvskadingen som var det største problemet mitt, men smerten som førte til selvskading.  Det var først og fremst den jeg trengte hjelp med. Når jeg er bra så har jeg ikke engang behov for å skade meg.  Men når jeg har holdt på så lenge så skal det nok mye mindre til før behovet kommer.

[stjernestøv]

Hva da f.eks?

Man må sikkert være motivert for forandring og villig til å jobbe med seg selv, ellers står det jo stille. Men når det gjelder asperger er det jo ikke så lett, de burde fått et tilbud til dem også. Men de vet rett og slett for lite om det-.

[slabbedask]

Man må sikkert være motivert for forandring og villig til å jobbe med seg selv, ellers står det jo stille. Men når det gjelder asperger er det jo ikke så lett, de burde fått et tilbud til dem også. Men de vet rett og slett for lite om det-.

 

 

Madelenemie skrev et bra svar her:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/403644-langtidsbruk-av-ssri/page-2#entry3604835

[stjernestøv]

Madelenemie skrev et bra svar her:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/403644-langtidsbruk-av-ssri/page-2#entry3604835

Ja det skulle vel ikke være så vanskelig for fagfolk å forstå, men....

[XbellaX]

Finnes det diagnoser der det ikke er håp, der man blir gitt opp av psykiatrien?

 

Er det virkelig sånn at borderline er uglesett?

 

Jeg hadde jo den i min ungdom men har den ikke nå, så det går an å bli kvitt den. Men hva med asperger og schizofreni? Hva med bipolar? Man blir jo ikke kvitt det? Blir man da sett på som håpløs? Jatter de bare med da, eller er det håp om et bedre liv?

 

Føler psykologen jeg var til sist jattet litt med meg, jeg er jo en kroniker uansett. Men det må jo gå an å jobbe med seg selv for det?

 

EUPF er ikke uglesett, jeg kan ikke komme på en eneste diagnose som er "uglesett" eller på andre måter mislikt eller lignende. Tvert i mot er det mennesker som spesialutdanner seg for å bli ekstra flinke på vanskelige og krevende diagnoser, ikke fordi de må men fordi de ønsker det selv.

 

Og jeg er helt enig med deg, uansett om lidelsen er kronisk eller ikke, det går alltid an å jobbe med seg selv.

[stjernestøv]

EUPF er ikke uglesett, jeg kan ikke komme på en eneste diagnose som er "uglesett" eller på andre måter mislikt eller lignende. Tvert i mot er det mennesker som spesialutdanner seg for å bli ekstra flinke på vanskelige og krevende diagnoser, ikke fordi de må men fordi de ønsker det selv.

 

Og jeg er helt enig med deg, uansett om lidelsen er kronisk eller ikke, det går alltid an å jobbe med seg selv.

Men har lest om flere som mener dette om borderline? Er det feil?

[XbellaX]

Men har lest om flere som mener dette om borderline? Er det feil?

 

Om du mener at det er en krevende diagnose? Absolutt. Men den er også spesielt givende for mange å jobbe med fordi den ligger så nær opp til "resten av oss". Tja, det er nesten en diagnose du kan sette på hele samfunnet vårt :-) Det er fullt mulig å bli veldig mye bedre gjennom samtaler over tid, mye blod svette og tårer, men slikt hører jo med hos de fleste alvorlige diagnosene. Man må kjempe for å bli bedre, og den viktigste tiden er ikke selve terapitimene, det er tiden _mellom_ timene.

[slabbedask]

EUPF er ikke uglesett, jeg kan ikke komme på en eneste diagnose som er "uglesett" eller på andre måter mislikt eller lignende. Tvert i mot er det mennesker som spesialutdanner seg for å bli ekstra flinke på vanskelige og krevende diagnoser, ikke fordi de må men fordi de ønsker det selv.

 

Og jeg er helt enig med deg, uansett om lidelsen er kronisk eller ikke, det går alltid an å jobbe med seg selv.

 

Hva pokker mener man med "jobbe med seg selv"?

[stjernestøv]

Om du mener at det er en krevende diagnose? Absolutt. Men den er også spesielt givende for mange å jobbe med fordi den ligger så nær opp til "resten av oss". Tja, det er nesten en diagnose du kan sette på hele samfunnet vårt :-) Det er fullt mulig å bli veldig mye bedre gjennom samtaler over tid, mye blod svette og tårer, men slikt hører jo med hos de fleste alvorlige diagnosene. Man må kjempe for å bli bedre, og den viktigste tiden er ikke selve terapitimene, det er tiden _mellom_ timene.

Bare mener det er mange med borderline som mener de ikke får rett hjelp. Ja alle diagnoser krever mye av en.

[XbellaX]

Bare mener det er mange med borderline som mener de ikke får rett hjelp. Ja alle diagnoser krever mye av en.

 

Om du henviser til siden som ble lagt ut er jo det som å få kostholdsveiledning av en pro ana side. At det finnes mennesker med EUPF som opplever seg feilbehandlet/dårlig behandlet gjør det garantert, dessverre, der som hos andre med andre diagnoser.

[stjernestøv]

Om du henviser til siden som ble lagt ut er jo det som å få kostholdsveiledning av en pro ana side. At det finnes mennesker med EUPF som opplever seg feilbehandlet/dårlig behandlet gjør det garantert, dessverre, der som hos andre med andre diagnoser.

Ja ikke alle for god hjelp i psykiatrien.

[larimar]

Ang borderline så var den nok mye mer stigmatisert før. Vi har mye mer kunnskap om det nå og som flere nevner er det jo mange som synes det er en veldig givende gruppe å jobbe med.

[stjernestøv]

Ang borderline så var den nok mye mer stigmatisert før. Vi har mye mer kunnskap om det nå og som flere nevner er det jo mange som synes det er en veldig givende gruppe å jobbe med.

Det er iallefall bra det da...