fastet en uke

[AnonymBruker]

Jeg har fastet en uke nå, fortsatt er jeg sulten?

 

Jeg lager mat til de andre, og det er fryktelig å ikke kunne spise den.

Jeg har så lyst på mat, jeg handler, tilbereder, dekker på, hører de andre spise og si mm, mens jeg kan ikke spise. Jeg forstår ikke at jeg ikke snart mister lysten på mat:-(

 

Jeg skjønner ikke, enda stikker ikke kragebeina ut:-(

 

Det med at kragebeina stikker ut er viktig for meg, 

 

I går da jeg så meg i speilet kunne jeg skimte ribb benene, men kragebenene, er alt for lite synlig, det skal være dype søkk, og på meg er det kun svake søkk,

 

Jeg står i mot alle fristelser, det klarer jeg, men jeg har så lyst på mat, jeg er så sulten.

 

Det hele startet med noe annet, men så ble jeg plutselig veldig opptatt av at jeg vil at ben skal stikke ut,

denne uken endret alt fra å starte med å prøve å finne en diett, videre ikke finne den i tide, så ikke klare spise mat når jeg fant den fordi jeg er så opphengt i at kragebenene må stikke ut.

 

Jeg håper jeg snart slutter være sulten.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[frosken]

Nå beskriver du en spiseforstyrrelse. Siden du bor sammen med barn, så bør du tenke over hvilket forbilde du nå er når det gjelder forholdet til mat.

[AnonymBruker]

Nå beskriver du en spiseforstyrrelse. Siden du bor sammen med barn, så bør du tenke over hvilket forbilde du nå er når det gjelder forholdet til mat.

Ja det vet jeg.

 

Jeg håper de ikke oppdager det, jeg kler meg med mer klær.

Jeg bruker ikke tettsittende klær lenger, jeg tar på meg topper som er vide og går opp til halsen.

 

Jeg mister kontroll, det kjennes sånn, da jeg fortere enn andre blir opphengt i å ikke spise:-(

Jeg til og med tenkte før jeg startet, at bør jeg starte på dette eller ikke, men så tenkte jeg at jeg er voksen nå og det er for et bestemt formål. Jeg prøvde å få svar på spørsmål først, men da jeg ikke fikk det så jeg ingen annen utvei.

 

underveis endret det seg...tankene mine:-( og selv om jeg har disiplin, og ikke spiser, og de kaller det å ha kontroll, føler jeg at jeg mister kontroll.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[Solemnity]

 

Ja det vet jeg.

 

Jeg håper de ikke oppdager det, jeg kler meg med mer klær.

Jeg bruker ikke tettsittende klær lenger, jeg tar på meg topper som er vide og går opp til halsen.

 

Jeg mister kontroll, det kjennes sånn, da jeg fortere enn andre blir opphengt i å ikke spise:-(

Jeg til og med tenkte før jeg startet, at bør jeg starte på dette eller ikke, men så tenkte jeg at jeg er voksen nå og det er for et bestemt formål. Jeg prøvde å få svar på spørsmål først, men da jeg ikke fikk det så jeg ingen annen utvei.

 

underveis endret det seg...tankene mine:-( og selv om jeg har disiplin, og ikke spiser, og de kaller det å ha kontroll, føler jeg at jeg mister kontroll.

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

 

Å ha kontroll og å være voksen i forhold til mat er å spise det kroppen trenger for å fungere. Alle kropper trenger næring og modne voksne forholder seg til det på en positiv måte.

[frosken]

 

Ja det vet jeg.

 

Jeg håper de ikke oppdager det, jeg kler meg med mer klær.

Jeg bruker ikke tettsittende klær lenger, jeg tar på meg topper som er vide og går opp til halsen.

 

Jeg mister kontroll, det kjennes sånn, da jeg fortere enn andre blir opphengt i å ikke spise:-(

Jeg til og med tenkte før jeg startet, at bør jeg starte på dette eller ikke, men så tenkte jeg at jeg er voksen nå og det er for et bestemt formål. Jeg prøvde å få svar på spørsmål først, men da jeg ikke fikk det så jeg ingen annen utvei.

 

underveis endret det seg...tankene mine:-( og selv om jeg har disiplin, og ikke spiser, og de kaller det å ha kontroll, føler jeg at jeg mister kontroll.

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

 

Enten må du tvinge deg til å begynne å spise umiddelbart, eller så må du oppsøke profesjonell hjelp. Jeg tror du kan motivere deg selv gjennom å huske på hvor fortvilet du ville komme til å bli om ditt barn fikk forverret sine problemer som følge av at hun ser hvilke løsninger du velger.

 

Det er velkjent at mennesker som ha hatt anoreksi, ikke tåler faste og andre ekstreme dietter pga tilbakefallsrisiko.

[AnonymBruker]

Enten må du tvinge deg til å begynne å spise umiddelbart, eller så må du oppsøke profesjonell hjelp. Jeg tror du kan motivere deg selv gjennom å huske på hvor fortvilet du ville komme til å bli om ditt barn fikk forverret sine problemer som følge av at hun ser hvilke løsninger du velger.

 

Det er velkjent at mennesker som ha hatt anoreksi, ikke tåler faste og andre ekstreme dietter pga tilbakefallsrisiko.

:-(

 

Uff

Anonymous poster hash: aa958...de5

[AnonymBruker]

Enten må du tvinge deg til å begynne å spise umiddelbart, eller så må du oppsøke profesjonell hjelp. Jeg tror du kan motivere deg selv gjennom å huske på hvor fortvilet du ville komme til å bli om ditt barn fikk forverret sine problemer som følge av at hun ser hvilke løsninger du velger.

 

Det er velkjent at mennesker som ha hatt anoreksi, ikke tåler faste og andre ekstreme dietter pga tilbakefallsrisiko.

Uff

 

Derfor ble jeg fortvilt...

 

så lenge jeg gikk til min psykiater, ble jeg liksom holdt fast med gode forklaringer, grunner og ordet nei.

 

Jeg har med hensikt ikke skrevet om dette til henne i siste mail, fordi jeg VET hun fraråder dietter også ved andre alvorligere tilstander. Også fordi hun sa at mennesker med autisme sliter med nok, om de ikke skal få andre lidelser i tillegg, hun sa hun hadde sett hvordan foreldre i beste mening hadde "gitt" /vært årsak til deres autistiske barns senere spisevegring, dette ved å gjøre mat til noe farlig og noe man hele tiden må tenke på. Hun ble sint på de som stod bak diettene sa hun.

 

Saken er nå at jeg forsøkte i går å drikke juice, jeg klarte det, men så til skrekk at jeg este ut:-(

Jeg blir dratt mellom min egen fornuft og ønske om å se mager ut.

 

Jeg har ikke hatt anoreksia tror jeg, men hatt spesielt spisemønster, og vært veldig tynn, så ble jeg mer og mer normalvektig.

Nå skulle jeg bare finne ut av noe, også endret noe seg underveis.

 

Takk for svar, jeg er fortvilt og skal gjøre noe.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[frosken]

 

:-(

 

Uff

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

Du kan starte i dag med å spise flere små måltider. Kanskje nøtter kan være en god start for deg.

[AnonymBruker]

Du kan starte i dag med å spise flere små måltider. Kanskje nøtter kan være en god start for deg.

Men kan man spise nøtter når man er på en ekstrem ketogan diett,

 

jeg finner ikke ut av dette? hvor mye nøtter? vekt? 

 

En dag laget jeg en salat med majones, men så fant jeg ikke ut om jeg kunne spise den fordi jeg hadde litt suraggurk i den, 

kan jeg spise suraggurk? jeg må ha vekt på all mat.

 

Jeg sa da til barna som likte salaten at jeg må google om jeg kan spise den for det er jo suraggurker i den.

De vet at jeg må spise strengt ketogensk og derfor forstod de at dette måtte sjekkes,

 

jeg fant ikke svar. så igjen kunne jeg ikke spise.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[frosken]

 

Men kan man spise nøtter når man er på en ekstrem ketogan diett,

 

jeg finner ikke ut av dette? hvor mye nøtter? vekt? 

 

En dag laget jeg en salat med majones, men så fant jeg ikke ut om jeg kunne spise den fordi jeg hadde litt suraggurk i den, 

kan jeg spise suraggurk? jeg må ha vekt på all mat.

 

Jeg sa da til barna som likte salaten at jeg må google om jeg kan spise den for det er jo suraggurker i den.

De vet at jeg må spise strengt ketogensk og derfor forstod de at dette måtte sjekkes,

 

jeg fant ikke svar. så igjen kunne jeg ikke spise.

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

 

Du bør ikke velge slike ekstremdietter, selv om du tror det er av gode grunner. Din gamle spiseforstyrrelse er i ferd med å blomstre opp igjen, og NÅ er det tidspunktet du trenger å bestemme deg for å spise normalt igjen.

 

Spis normalt, gjennomfør utredningen og diskuter videre plan med de som skal utrede deg.

[mariaflyfly]

 

 

Saken er nå at jeg forsøkte i går å drikke juice, jeg klarte det, men så til skrekk at jeg este ut:-(

Jeg blir dratt mellom min egen fornuft og ønske om å se mager ut.

 

Jeg har ikke hatt anoreksia tror jeg, men hatt spesielt spisemønster, og vært veldig tynn, så ble jeg mer og mer normalvektig.

 

 

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

 

Dette er anoreksi.

Du har ansvar for barn. Du må være et forbilde. Ikke surr deg mer inn i dette. Oppsøk hjelp.

[AnonymBruker]

Du bør ikke velge slike ekstremdietter, selv om du tror det er av gode grunner. Din gamle spiseforstyrrelse er i ferd med å blomstre opp igjen, og NÅ er det tidspunktet du trenger å bestemme deg for å spise normalt igjen.

 

Spis normalt, gjennomfør utredningen og diskuter videre plan med de som skal utrede deg.

:-(

 

Du skriver det som om det er så enkelt.

 

Det er det ikke, jeg prøver imidlertid spise noen nøtter nå.

Jeg har så langt spist 10 peanøtter.

 

Jeg har imidlertid aldri hatt spiseforstyrrelse, jeg har hatt et sært spisemønster.

 

Og det jeg gjør nå, gjør jeg kun fordi jeg har barn og ikke vil de skal få samme sære spisemønster, og det at jeg lager så mye mat og er blitt så glad i mat, så kom denne ketogen dietten i hodet mitt,  men jeg vil IKKE gjennomføre noen utredning når jeg vet så lite om hva det innebærer, og hvordan de skal skille mine spisser fra epilepsi spisser. Når ingen kan svare meg på det, skrev jeg til min psykiater at jeg ikke har noe problem, og jeg ringte epilepsienheten på fredag og la igjen beskjed om at det hele var en feil, da jeg VET jeg ikke har epilepsi, de skulle behandle saken til uken. Så da håper jeg de har dårlige budsjetter og ikke tar seg tid til å innkalle meg. Jeg skrev også en lang mail, og den har min psykiater sendt til overlegen, der forklarer jeg hvorfor jeg ikke har epilepsi, kun autisme.

 

Det er ikke sånn for meg at jeg bare gjør ting, kaster meg ut i det uvisse, jeg trenger vite.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[frosken]

 

:-(

 

Du skriver det som om det er så enkelt.

 

Det er det ikke, jeg prøver imidlertid spise noen nøtter nå.

Jeg har så langt spist 10 peanøtter.

 

Jeg har imidlertid aldri hatt spiseforstyrrelse, jeg har hatt et sært spisemønster.

 

Og det jeg gjør nå, gjør jeg kun fordi jeg har barn og ikke vil de skal få samme sære spisemønster, og det at jeg lager så mye mat og er blitt så glad i mat, så kom denne ketogen dietten i hodet mitt,  men jeg vil IKKE gjennomføre noen utredning når jeg vet så lite om hva det innebærer, og hvordan de skal skille mine spisser fra epilepsi spisser. Når ingen kan svare meg på det, skrev jeg til min psykiater at jeg ikke har noe problem, og jeg ringte epilepsienheten på fredag og la igjen beskjed om at det hele var en feil, da jeg VET jeg ikke har epilepsi, de skulle behandle saken til uken. Så da håper jeg de har dårlige budsjetter og ikke tar seg tid til å innkalle meg. Jeg skrev også en lang mail, og den har min psykiater sendt til overlegen, der forklarer jeg hvorfor jeg ikke har epilepsi, kun autisme.

 

Det er ikke sånn for meg at jeg bare gjør ting, kaster meg ut i det uvisse, jeg trenger vite.

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

Men du VET at du trenger næring, det gjør alle mennesker og du er ikke unntatt denne naturloven. Hvorvidt din spiseforstyrrelse fra yngre dager skal klassifiseres som anoreksi eller ikke, er ikke viktig i denne sammenhengen. Du beskriver helt tydelig hvordan du er i ferd med å rote deg inn i en spiseforstyrrelse nå i alle fall. Hvis jeg trodde det var enkelt å bryte mønsteret, så ville jeg jo ikke kalt det en spiseforstyrrelse. Selvfølgelig er det vanskelig, men jo lenger du fortsetter med å ikke spise tilstrekkelig, jo vanskeligere vil det bli å bryte mønsteret.

 

10 peanøtter er alt for lite.

[AnonymBruker]

Men du VET at du trenger næring, det gjør alle mennesker og du er ikke unntatt denne naturloven. Hvorvidt din spiseforstyrrelse fra yngre dager skal klassifiseres som anoreksi eller ikke, er ikke viktig i denne sammenhengen. Du beskriver helt tydelig hvordan du er i ferd med å rote deg inn i en spiseforstyrrelse nå i alle fall. Hvis jeg trodde det var enkelt å bryte mønsteret, så ville jeg jo ikke kalt det en spiseforstyrrelse. Selvfølgelig er det vanskelig, men jo lenger du fortsetter med å ikke spise tilstrekkelig, jo vanskeligere vil det bli å bryte mønsteret.

 

10 peanøtter er alt for lite.

Ja:-(

 

Jeg vet du har rett i det!

 

Jeg roter meg inn i noe dumt:-(

 

og jeg tenker stadig og oftere på min psykiater, der hun sint, ikke på meg, men på de som lager dietter, skaper unødvendige vansker for mennesker som har medfødte vansker.

 

Jeg skal prøve spise mer...men jeg har sånn uro for at de innkaller meg:-(

 

Kanskje kan jeg vente med alt dette til jeg får brev? Det er sikkert god margin på å møte.

 

Jeg forstår bare ikke hvorfor ? jeg kjører skadefritt osv... heldigvis er den overlegen en veldig hyggelig mann, jeg kjenner han ikke, men det var han som sa etter 30 min at jeg skulle utredes for asperger, sånn at han kan jo mye om nevrologi, han er psykiater og nevrolog.

 

 

Anonymous poster hash: aa958...de5

[Lillemus]

Jeg har imidlertid aldri hatt spiseforstyrrelse, jeg har hatt et sært spisemønster.

Anonymous poster hash: aa958...de5

 

Nå snakker du tull. Å la være å spise en hel uke, bli sykelig opptatt av at kragebeina skal stikke ut og skulle spise ekstremt ketogent ( da spiser man forøvrig, man går ikke på noen måte uten mat!) at man ikke kan spise litt sylteagurk engang - det er ikke et sær spisemønster, du er langt inne i en alvorlig spiseforstyrrelse som jeg ser det.

 

Og datteren din har jo gjort akkurat det samme - da satte du himmel og jord i bevegelse og skaffe hjelp og fikk henne til å spise igjen. Hvorfor gjør du ikke det samme mot deg selv? Hvorfor velger du å ødelegge kroppen din sånn?

[laban]

Jeg har fastet en uke nå, fortsatt er jeg sulten?

Jeg skjønner ikke, enda stikker ikke kragebeina ut:-(

Det med at kragebeina stikker ut er viktig for meg,

I går da jeg så meg i speilet kunne jeg skimte ribb benene, men kragebenene, er alt for lite synlig, det skal være dype søkk, og på meg er det kun svake søkk,

Det hele startet med noe annet, men så ble jeg plutselig veldig opptatt av at jeg vil at ben skal stikke ut,

denne uken endret alt fra å starte med å prøve å finne en diett, videre ikke finne den i tide, så ikke klare spise mat når jeg fant den fordi jeg er så opphengt i at kragebenene må stikke ut.

Jeg håper jeg snart slutter være sulten.

Anonymous poster hash: aa958...de5

Det er ikke faste det du beskriver. Ved faste drikker man f.eks. grønnsaksjuice og får i seg vitaminer og livsnødvendig næring på den måten. Det er også med på å dempe sultfølelsen, slik at man kan faste kontrollert i f.eks. en ukes tid.

Du beskriver en ren sultekur, og du vil forhåpentligvis føle deg sulten inntil du blir svekket pga. mangel på næring. Det er ikke noe sunnhetstegn at

kragebeina eller ribbeina stikker ut.

Jeg skjønner ikke sammenhengen med epilepsi. Det finnes nokså sikre metoder for å stille eller avkrefte den diagnosen, og du kan ikke påvirke dem ved å la være å spise.

[AnonymBruker]

Nå snakker du tull. Å la være å spise en hel uke, bli sykelig opptatt av at kragebeina skal stikke ut og skulle spise ekstremt ketogent ( da spiser man forøvrig, man går ikke på noen måte uten mat!) at man ikke kan spise litt sylteagurk engang - det er ikke et sær spisemønster, du er langt inne i en alvorlig spiseforstyrrelse som jeg ser det.

 

Og datteren din har jo gjort akkurat det samme - da satte du himmel og jord i bevegelse og skaffe hjelp og fikk henne til å spise igjen. Hvorfor gjør du ikke det samme mot deg selv? Hvorfor velger du å ødelegge kroppen din sånn?

 

Jeg prøvde finne noe jeg kunne spise,

 

jeg finner ikke mål! alt skal veies:-(

Anonymous poster hash: aa958...de5

[AnonymBruker]

Det er ikke faste det du beskriver. Ved faste drikker man f.eks. grønnsaksjuice og får i seg vitaminer og livsnødvendig næring på den måten. Det er også med på å dempe sultfølelsen, slik at man kan faste kontrollert i f.eks. en ukes tid.

Du beskriver en ren sultekur, og du vil forhåpentligvis føle deg sulten inntil du blir svekket pga. mangel på næring. Det er ikke noe sunnhetstegn at

kragebeina eller ribbeina stikker ut.

Jeg skjønner ikke sammenhengen med epilepsi. Det finnes nokså sikre metoder for å stille eller avkrefte den diagnosen, og du kan ikke påvirke dem ved å la være å spise.

:-(

 

Om du bare hadde svart med noen form for forstand.

 

Lest det jeg har skrevet, osv...

 

Det nytter ikke forklare for døve øyne.

 

Jeg har fastet mange ganger før, opp til 60 dager kun på vann, det gikk helt fint.

 

Det er ikke noe mål, noe jeg ønsker nå, jeg prøver finne noe å spise, sa fordi jeg ikke fant det, ble jeg opptatt av det med kragebenene.

 

Jeg orker ikke forklare når man likevel ikke orker å forstå, bare snu på det jeg skriver, kverulere og lage mer problemer.

Anonymous poster hash: aa958...de5

[laban]

:-(

Om du bare hadde svart med noen form for forstand.

Lest det jeg har skrevet, osv...

Det nytter ikke forklare for døve øyne.

Jeg har fastet mange ganger før, opp til 60 dager kun på vann, det gikk helt fint.

Det er ikke noe mål, noe jeg ønsker nå, jeg prøver finne noe å spise, sa fordi jeg ikke fant det, ble jeg opptatt av det med kragebenene.

Jeg orker ikke forklare når man likevel ikke orker å forstå, bare snu på det jeg skriver, kverulere og lage mer problemer.

Anonymous poster hash: aa958...de5

Takk for ærlig tilbakemelding, jeg skal ikke svare deg mer. Håper du finner ut av det.

[AnonymBruker]

Takk for ærlig tilbakemelding, jeg skal ikke svare deg mer. Håper du finner ut av det.

Bra du setter pris på ærlighet.

 

For meg bekrefter dette det min psykiater sa om at mange på net er psykisk syke hvis de blir fornærmet av ting du skriver/sier.

(min psykiater sa sier, men man sier jo ikke, man skriver på nettet, så hun formulerte seg feil..

 

Så sa hun, "hold deg unna de psykisk ustabile menneske" også sa hun det er spesielt mange av dem på forum på nettet.

Anonymous poster hash: aa958...de5