10 weeks challenge - noen med?

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk det ikke? Var planen for hard til å gjennomføres eller gjennomførte du planen uten å miste de kg du ville?

Anonymous poster hash: 39674...835

[frosken]

Det gikk ikke. Jeg klarte det ikke. Det gjør meg skamfull. Jeg føler meg mislykket. Jeg er mislykket. De siste tre vårene har jeg bare blitt tyngre og tyngre. Det legger en demper på denne fine tiden. I går kom jeg løpende og så meg selv i et vindu: Jøss, er det sånn jeg ser ut.??? Skamfull. Imaget som "trent" blir latterlig. Like latterlig som at jeg har en! løpejakke av over ti som passer. Ikke rart runners high er ikke eksisterende lenger.

Nå orker jeg ikke å gå en tur ut m jobben rett og slett pga hvor ufresh jeg føler meg. Har ikke lyst til å begynne å gå med bare legger, eller forsøke å dra og tøye i for trange sommerklær i håp om de skal smette på...

Jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor jeg ikke får til noe jeg ønsker så veldig... Den greia NHD skrev om; å klare å utsette noe, for å få en fordel senere. Jeg eier ikke utholdenhet lenger. Det er 5 uker til ferie - 5 hektiske uker. Jeg går og venter på noe "godt" som jo ikke kommer. For hvorfor skal jeg innbille meg selv at det kan snu, når jeg har prøvd og prøvd?? Hvor er den manglende ingrediensen for at det skal bli vellykket?

Er det spising av godteri som ødelegger for deg eller er det kostholdet generelt sett? Hvis det er godteriet som ødelegger, så tror jeg det fungerer best å være totalavholdende. Si til deg selv at du overhodet ikke skal røre godterier eller kaker før neste jul f.eks.

[påskelilje]

Jeg nådde heller ikke målet mitt. Veier 73,0 i dag, så jeg har gått ned 1,2 kilo. Har gått tur eller trent på andre måter ca 5 dager i uka, så jeg er i ganske god form. Depper ikke så voldsomt, men må nok erkjenne at jeg er for glad i godteri og vin til å kunne gå ned mange kilo.

Jeg veier nå ti kilo mer enn det jeg gjorde da jeg var 30 og skule få barn/ holdt på å få barn. Har innsett at jeg aldri kommer dit igjen. Men noen få kilo mindre hadde vært deilig.

Opp med hodet! Klem.

[cilie]

Hvorfor gikk det ikke? Var planen for hard til å gjennomføres eller gjennomførte du planen uten å miste de kg du ville? Anonymous poster hash: 39674...835

Det burde være enkelt å kutte ut "spisedager" i helgene, og det gikk ok en liten stund, før det ble verre og verre. Så planen var ikke for hard, det er bare viljestyrken som er ikke eksisterende...

[cilie]

Er det spising av godteri som ødelegger for deg eller er det kostholdet generelt sett? Hvis det er godteriet som ødelegger, så tror jeg det fungerer best å være totalavholdende. Si til deg selv at du overhodet ikke skal røre godterier eller kaker før neste jul f.eks.

Hei! Det er "kosen",som hos meg er svart/ hvitt. Det var nettopp det jeg skulle disse ti ukene, å være helt avholdende.

Det jeg undres over, er hvorfor jeg ikke greier å skjerpe meg uten slike regler og avhold? Jeg vil jo passe klærne mine. Det begynner å bli dyrt å bytte garderobe hver årstid hvert år.... Jeg er motivert og har tusen grunner for hvorfor jeg skal klare det, men så går det likevel ad undas...

[cilie]

Jeg nådde heller ikke målet mitt. Veier 73,0 i dag, så jeg har gått ned 1,2 kilo. Har gått tur eller trent på andre måter ca 5 dager i uka, så jeg er i ganske god form. Depper ikke så voldsomt, men må nok erkjenne at jeg er for glad i godteri og vin til å kunne gå ned mange kilo.

Jeg veier nå ti kilo mer enn det jeg gjorde da jeg var 30 og skule få barn/ holdt på å få barn. Har innsett at jeg aldri kommer dit igjen. Men noen få kilo mindre hadde vært deilig.

Opp med hodet! Klem.

Hei og takk! Holder du deg på en stabil vekt, så er jo det bra!

Jeg skal prøve igjen fra i morgen. Virkelig prøve hardt å gå ned litt før sommeren. Er bare mismodig og undrende over hvor lite jeg har lykkes med det siste året...

[påskelilje]

Ei venninne av meg er kjempesprek, går masse på turer, spiser stort sett sunt ( men drikker litt vin) - men hun sier at vekta går oppover :-( Hun er fortvilet over det, fordi hun klarer ikke trimme mer enn det hun gjør, og har ikke så mye å justere på ift kostholdet - det virker som om kroppen etter 40 år innstiller seg på høyere vekt. Det er slik for meg også - i løpet av et par år sånn rundt 40 (sikkert tidligere for noen, og seinere for andre), så ble "normalvekta" ca 5-7 kilo mer enn det jeg synes en skulle være.

 

Jeg synes det er ille å veie noe med 70 (pleier å veie mellom 73-75) - så jeg håper vel hele tiden at vekte skal krype ned på 60-tallet. Men jeg har mistet litt troen på det.... Men jeg fortviler jo ikke, går ikke rundt og depper av det, men prøver å holde meg i form og ikke skeie ut for ofte.

[Lillemus]

Ei venninne av meg er kjempesprek, går masse på turer, spiser stort sett sunt ( men drikker litt vin) - men hun sier at vekta går oppover :-( Hun er fortvilet over det, fordi hun klarer ikke trimme mer enn det hun gjør, og har ikke så mye å justere på ift kostholdet - det virker som om kroppen etter 40 år innstiller seg på høyere vekt.

Kiloene sitter hardere og hardere med årene ja... Har rundet midten av 40-årene nå og har ikke sjangs til å komme ned i den vekta jeg hadde for bare få år siden, ikke uten å sulte meg og det gidder jeg jo ikke. Men jeg er heldigvis ikke overvektig, kun et par-tre pyntekilo jeg gjerne skulle hatt bort.

[Gjest Xtra]

Jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor jeg ikke får til noe jeg ønsker så veldig... Den greia NHD skrev om; å klare å utsette noe, for å få en fordel senere. Jeg eier ikke utholdenhet lenger. Det er 5 uker til ferie - 5 hektiske uker. Jeg går og venter på noe "godt" som jo ikke kommer. For hvorfor skal jeg innbille meg selv at det kan snu, når jeg har prøvd og prøvd?? Hvor er den manglende ingrediensen for at det skal bli vellykket?

 

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Ikke bare vedr. vekten, men det å liksom gå å vente på at ting skal bli annerledes og bedre. Jeg har etterhvert imidlertid lært meg at det er en helt feil tankegang. En må forsøke å gripe fatt i dagen i dag og være fornøyd her og nå! Vekten din er i det store og hele ikke viktig, du er jo ikke på noen måte sykelig overvektig, så vidt jeg vet. Tror at dersom du avfinner deg med at du nå veier litt mer, og heller har fokus på trening og helse, vil  du få det langt bvedre. Antakelig vil vekten over tid da gå litt ned av seg selv. Og om den ikke gjør det er det ikke verdens undergang.

 

 

"Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet..."

Endret 18. mai 2015 av Xtra

[Gjest Xtra]

(ble litt tull her i forbindelse med at jeg skulle redigere)

Endret 18. mai 2015 av Xtra

[cilie]

Ei venninne av meg er kjempesprek, går masse på turer, spiser stort sett sunt ( men drikker litt vin) - men hun sier at vekta går oppover :-( Hun er fortvilet over det, fordi hun klarer ikke trimme mer enn det hun gjør, og har ikke så mye å justere på ift kostholdet - det virker som om kroppen etter 40 år innstiller seg på høyere vekt. Det er slik for meg også - i løpet av et par år sånn rundt 40 (sikkert tidligere for noen, og seinere for andre), så ble "normalvekta" ca 5-7 kilo mer enn det jeg synes en skulle være.

 

Jeg synes det er ille å veie noe med 70 (pleier å veie mellom 73-75) - så jeg håper vel hele tiden at vekte skal krype ned på 60-tallet. Men jeg har mistet litt troen på det.... Men jeg fortviler jo ikke, går ikke rundt og depper av det, men prøver å holde meg i form og ikke skeie ut for ofte.

Ja, det blir kanskje verre og verre. Og så er det som jeg har fått et unormalt fokus på usunnheter... Jeg tenker mye på, og det har blitt en del av gleden i livet - hvor enn sykt det høres...

[cilie]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Ikke bare vedr. vekten, men det å liksom gå å vente på at ting skal bli annerledes og bedre. Jeg har etterhvert imidlertid lært meg at det er en helt feil tankegang. En må forsøke å gripe fatt i dagen i dag og være fornøyd her og nå! Vekten din er i det store og hele ikke viktig, du er jo ikke på noen måte sykelig overvektig, så vidt jeg vet. Tror at dersom du avfinner deg med at du nå veier litt mer, og heller har fokus på trening og helse, vil  du få det langt bvedre. Antakelig vil vekten over tid da gå litt ned av seg selv. Og om den ikke gjør det er det ikke verdens undergang.

 

 

"Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet..."

Takk for råd. Jeg skjønner at du har helt rett, samtidig som jeg ikke vet hvordan jeg skal adoptere og integrere den erkjennelsen. Jeg veier 11 kg mer enn for tre år siden og det er klart det synes... Og det er det som virkelig plager meg; at andre ser hvor "svak" jeg er. Og så er det kosmetiske aspektet veldig viktig for meg. Likevel mislykkes jeg altså. Har trent nå og skal spise laksefilet til middag, det er jo tross alt mandag... Men merket at det gjorde vondt å gå forbi den velfylte smågodthylla i butikken.

[cilie]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Ikke bare vedr. vekten, men det å liksom gå å vente på at ting skal bli annerledes og bedre. Jeg har etterhvert imidlertid lært meg at det er en helt feil tankegang. En må forsøke å gripe fatt i dagen i dag og være fornøyd her og nå! Vekten din er i det store og hele ikke viktig, du er jo ikke på noen måte sykelig overvektig, så vidt jeg vet. Tror at dersom du avfinner deg med at du nå veier litt mer, og heller har fokus på trening og helse, vil  du få det langt bvedre. Antakelig vil vekten over tid da gå litt ned av seg selv. Og om den ikke gjør det er det ikke verdens undergang.

 

 

"Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet..."

Fint og sant sitat! Jeg venter og venter, samtidig som jeg har små øyeblikk hvor jeg lever - gjerne knyttet til å løpe ute - og dessverre; en pose smågodt i skapet....

[Gjest Xtra]

Takk for råd. Jeg skjønner at du har helt rett, samtidig som jeg ikke vet hvordan jeg skal adoptere og integrere den erkjennelsen. Jeg veier 11 kg mer enn for tre år siden og det er klart det synes... Og det er det som virkelig plager meg; at andre ser hvor "svak" jeg er. Og så er det kosmetiske aspektet veldig viktig for meg. Likevel mislykkes jeg altså. Har trent nå og skal spise laksefilet til middag, det er jo tross alt mandag... Men merket at det gjorde vondt å gå forbi den velfylte smågodthylla i butikken.

 

Skjønner det ikke er lett når du først har fått dette fokuset.

 

Fristende å ta inn info du har kommet med tidligere og anbefale at du gjør noe med hele livssituasjonen din. Jeg vil tro (temmelig sikkert!) en større endring vil gjøre deg mer fornøyd og mer i stand til det jeg foreslår over her.

[Gjest Gargamel]

Jeg har ikke så mye tro på ren selvdisiplin. Jeg tror de fleste sprekker om de prøver å tvinge seg til å gjøre vonde og kjedelige ting i årevis, særlig hvis den eneste motivasjonen er et dårlig selvbilde.

 

Man må over i en fase hvor det er gøy om man har lyst til å bli i bedre form. Man må sette seg rimelige mål og oppleve fremgang. Jeg anbefaler å fokusere på trening fordi man har mye raskere fremgang i fysisk form enn i vektnedgang. Når man er hekta på å nå et mål blir det lett å la sjokoladen ligge for å ikke ødelegge treningsinnsatsen.

 

Forslag til mål:

 

1. Trene X-ganger i uka

2. Gå/sykle til jobb X-ganger i uka.

3. Gå/ løpe en fast runde som man stadig prøver å tilbakelegge fortere.

4. Melde seg på et løp/ritt/renn noen måneder frem i tid. Det finnes mosjonistklasser hvor folk stiller opp i alle mulige former, så ingen er for dårlige.

 

Alt dette høres kanskje bare slitsom og fælt ut for noen. I alle fall ville jeg tenkt det for 5-6 år siden, men når man har kommet over en viss terskel kan man bli hekta på samme måte som man blir hekta på dataspill og TV-serier. Helt sant.

[cilie]

Skjønner det ikke er lett når du først har fått dette fokuset.

 

Fristende å ta inn info du har kommet med tidligere og anbefale at du gjør noe med hele livssituasjonen din. Jeg vil tro (temmelig sikkert!) en større endring vil gjøre deg mer fornøyd og mer i stand til det jeg foreslår over her.

Jo, takk - jobber med saken!

[cilie]

Jeg har ikke så mye tro på ren selvdisiplin. Jeg tror de fleste sprekker om de prøver å tvinge seg til å gjøre vonde og kjedelige ting i årevis, særlig hvis den eneste motivasjonen er et dårlig selvbilde.

 

Man må over i en fase hvor det er gøy om man har lyst til å bli i bedre form. Man må sette seg rimelige mål og oppleve fremgang. Jeg anbefaler å fokusere på trening fordi man har mye raskere fremgang i fysisk form enn i vektnedgang. Når man er hekta på å nå et mål blir det lett å la sjokoladen ligge for å ikke ødelegge treningsinnsatsen.

 

Forslag til mål:

 

1. Trene X-ganger i uka

2. Gå/sykle til jobb X-ganger i uka.

3. Gå/ løpe en fast runde som man stadig prøver å tilbakelegge fortere.

4. Melde seg på et løp/ritt/renn noen måneder frem i tid. Det finnes mosjonistklasser hvor folk stiller opp i alle mulige former, så ingen er for dårlige.

 

Alt dette høres kanskje bare slitsom og fælt ut for noen. I alle fall ville jeg tenkt det for 5-6 år siden, men når man har kommet over en viss terskel kan man bli hekta på samme måte som man blir hekta på dataspill og TV-serier. Helt sant.

Takk for tips, men jeg trener allerede mye og er i helt ok form. Liker ikke tanken på å delta i løp osv, men skal helt klart jobbe med å øke farten osv.

Så det er nok inntaket som er problemet her...