Hvordan si det til familien?

[laban]

Er det dumt av meg å ikke si noe til familien, bare la de finne ut av det selv og si til dem at vi ikke ville si noe til dem fordi vi vet hvordan de reagerer på det?

Du tror ikke at reaksjonen da bare blir verre?  Like greit å ta det så fort det er naturlig.

[Nicklusheletida]

Hvis du har en slik dustete familie, så ikke si det i et familieselskap i hvert fall med alle samlet. Ta det på telefonen når dere ringes. Fortell det i en bisetning og ikke lag saken stor og alvorlig.

 

Kommer det anklager, så sier du bare at dette er en sak du kun diskuterer med mannen din og ingen andre.

[AnonymBruker]

Det virker som du har en familie som påvirker deg negativt.

Jeg kommer også fra en familie som bryter meg ned og hemmer meg.

Jeg tok tilslutt en kvalitetsbeslutning på at jeg ikke skulle ha noe mer med dem å gjøre.

Enden på visa ble at jeg " måtte" gjenoppta kontakten. Men da hadde jeg levd en lengre periode der jeg var mentalt innstilt på å ikke ha noen bånd eller forpliktelser til dem, og gjennom det ble mange negative bånd slitt av.

Så jeg føler meg et hav friere nå selv om jeg har kontakt, og egentlig ikke ønsker ha det

Anonymous poster hash: 9a611...e81

[Gjest]

Hjertelig takk for alle råd

[Gjest]

Har sagt det til ett familiemedlem, og reaksjonen ble som forventet (negativ).

Hvordan ville dere sagt det når de andre begynner å snakke om det til oss?

Jeg har ikke noe lyst til å dra i selskapet og gruer meg til det.

[laban]

Svar i generelle vendinger, du har ingen plikt til å opplyse om detaljer i f.eks. privatøkonomien til andre enn din egen kjernefamilie.  Bruk formuleringer av typen "det har praktiske og økonomiske årsaker, og jeg vil ikke diskutere detaljene".  

 

Ikke svar hvis de kommer med frekke spørsmål.  Hvis noen sier ting som "men refinansierte ikke dere i forfjor, klarer dere virkelig ikke bla bla bla", setter du opp ett undrende uttrykk og sier "det var da et merkelig spørsmål, vi har kontroll over privatøkonomien vår selv, har dere?", eller noe annet du synes passer.  Ikke vær frekk tilbake og ikke mat trollene, bare vær overrasket over at de kan finne på å spørre om noe sånt.

 

Lykke til og god påske

[Gjest]

Har sagt det til ett familiemedlem, og reaksjonen ble som forventet (negativ).

Hvordan ville dere sagt det når de andre begynner å snakke om det til oss?

Jeg har ikke noe lyst til å dra i selskapet og gruer meg til det.

Ikke bli såret, men kjenn litt mer på at du blir irritert og sint på den ufornuftige måten de reagerer på, hvis du ikke klarer å heve deg over det. Det er deg og dine nærmestes liv det gjelder, og de andre har ingenting med det. Endret 29. mars 2015 av Blomster

[Gjest]

Ikke bli såret, men kjenn litt mer på at du blir irritert og sint på den ufornuftige måten de reagerer på, hvis du ikke klarer å heve deg over det. Det er deg og dine nærmestes liv det gjelder, og de andre har ingenting med det.

Tusen takk for svarene.

Kjenner det gir meg litt styrke som jeg virkelig trenger til dette

Jeg prøver å glede meg over det nye huset som er både finere og større enn det vi har idag (men det med familien gir en effektiv stopper for det).

Og grunnen til at det er dyrere her er at det er veldig sentralt og i borettslag (med en ganske dyr husleie).

Endret 29. mars 2015 av hww

[FGT]

Har kjøpt meg hus. Jeg burde være glad, men det er jeg ikke, for jeg gruer meg fælt til å fortelle familien det. Kommer til å få så mye kritikk for det, bli halshugd.

Noen som har forslag til hvordan jeg forteller familien dette? Har vondt i magen.

Med den innstillingen til dine foreldre, har du ikke noe god utgangspunkt til å fortelle noe som helst, syns jeg.

[FGT]

Har kjøpt meg hus. Jeg burde være glad, men det er jeg ikke, for jeg gruer meg fælt til å fortelle familien det. Kommer til å få så mye kritikk for det, bli halshugd.

Noen som har forslag til hvordan jeg forteller familien dette? Har vondt i magen.

Med den innstillingen til dine foreldre, har du ikke noe god utgangspunkt til å fortelle noe som helst, syns jeg.