Voksnes oppførsel

[frosken]

Ja, jeg fikk sms sent i går om hvor glad hun er i meg..??

Så da angrer hun kanskje på klagingen sin. Jeg syns dette var hyggelig.

Jeg svarer ikke med at jeg er glad i henne, jeg svarte, : takk, hyggelig, smilefjes med lukkede øyne.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

Det er ikke sikkert hun reflekterer over at hennes utsagn av andre oppleves som klaging. Kanskje sier hun bare det hun tenker i øyeblikket. Jeg liker fokuset ditt med at du legger merke til at hun viser deg tillit og at hun er glad i deg. Jeg er sikker på at du kan være litt glad i henne også selv om hun er en klagedame, siden hun gir deg muligheten til å være sammen med noen flotte småbarn;-)

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun reflekterer over at hennes utsagn av andre oppleves som klaging. Kanskje sier hun bare det hun tenker i øyeblikket. Jeg liker fokuset ditt med at du legger merke til at hun viser deg tillit og at hun er glad i deg. Jeg er sikker på at du kan være litt glad i henne også selv om hun er en klagedame, siden hun gir deg muligheten til å være sammen med noen flotte småbarn;-)

ja, ok.

jeg er vel ikke glad i henne, men jeg er glad for tilliten hun viser meg.

men jeg er veldig glad i hennes barn! jeg blir kanskje usikker fordi andre sier jeg er naiv og at hun utnytter meg.

jeg vet bare ikke noe konkret hun utnytter meg med, hun låner ikke penger, krever ikke ting av meg, takker veldig de gangene jeg har kommet med arvetøy, det syns jeg er en god egenskap, det er tross alt en del som ikke vil arve. selv liker jeg gjenbruk, så jeg både arver og gir videre, samt handler på fretex og brukt. Spesielt etter klesskandaler og så mye fokus på slaveri i verden innefor så mange bransjer, så syns jeg gjenbruk er desto mer viktig.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[frosken]

ja, ok.

jeg er vel ikke glad i henne, men jeg er glad for tilliten hun viser meg.

men jeg er veldig glad i hennes barn! jeg blir kanskje usikker fordi andre sier jeg er naiv og at hun utnytter meg.

jeg vet bare ikke noe konkret hun utnytter meg med, hun låner ikke penger, krever ikke ting av meg, takker veldig de gangene jeg har kommet med arvetøy, det syns jeg er en god egenskap, det er tross alt en del som ikke vil arve. selv liker jeg gjenbruk, så jeg både arver og gir videre, samt handler på fretex og brukt. Spesielt etter klesskandaler og så mye fokus på slaveri i verden innefor så mange bransjer, så syns jeg gjenbruk er desto mer viktig.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

De som sier hun utnytter deg, tenker sannsynligvis på det at du gjør alt husarbeidet osv. når dere er sammen. Hun burde selvfølgelig være bedre til å bidra, men samtidig tror jeg du foretrekker f.eks. å få lage maten selv fremfor at dere begge skal stå på kjøkkenet og diskutere hvordan alt skal gjøres;-)

[ekte nick]

Andre familier jeg kjenner, som reiser på hyttetur sammen, gjør det ofte slik: De avtaler på forhånd at familie A skal ha med seg middag til lørdag, og ha ansvar for å forberede den og ta oppvasken. Familie B skal ha med seg middag til søndag, og ha ansvar for å forberede den og ta oppvasken, o.s.v. Andre større oppgaver kan også avtales på forhånd. På den måten fordeles endel av oppgavene, alle vet hva de skal gjøre, og de andre får FRI.

 

Hva med å forsøke noe sånt neste gang, trådstarter?

[Madelenemie]

De som sier hun utnytter deg, tenker sannsynligvis på det at du gjør alt husarbeidet osv. når dere er sammen. Hun burde selvfølgelig være bedre til å bidra, men samtidig tror jeg du foretrekker f.eks. å få lage maten selv fremfor at dere begge skal stå på kjøkkenet og diskutere hvordan alt skal gjøres;-)

Ja

 

Det foretrekker jeg definitivt!!

 

Jeg liker bedre jobbe praktisk, særlig hvis det er mennesker som ellers vil være sosiale med meg.

 

På sommeren, når det er andre på hytten, beiser og maler jeg mye, når de drar, stopper jeg, jeg kan like å slappe av, men ikke sånn alltid sammen med andre. Det syns jeg kan bli for slitsomt.

[Madelenemie]

Andre familier jeg kjenner, som reiser på hyttetur sammen, gjør det ofte slik: De avtaler på forhånd at familie A skal ha med seg middag til lørdag, og ha ansvar for å forberede den og ta oppvasken. Familie B skal ha med seg middag til søndag, og ha ansvar for å forberede den og ta oppvasken, o.s.v. Andre større oppgaver kan også avtales på forhånd. På den måten fordeles endel av oppgavene, alle vet hva de skal gjøre, og de andre får FRI.

 

Hva med å forsøke noe sånt neste gang, trådstarter?

Vi gjør det litt sånn,

 

Men jeg liker oppvasken, særlig hvis alternativet er å sitte rundt et bord med andre:-(

 

Jeg liker å gå til og fra, da trenger jeg ikke tenke på øyekontakt, fordi jeg er jo så opptatt noe alle ser.

 

Jeg kan bli sliten, men blir jeg det er det nok mer gnål og av klageord, og særlig hvis jeg ikke forstår mekanismene/bakgrunnen for klagene. Det var sånn det startet, at jeg ikke forstår/begriper at et voksent menneske med barn, er så opptatt av sin egen mage, tallerken, ski, sekk, behag, osv...

 

Det er jo sånn som foreldre, at er barna glade er man glad selv, sånn syns i vertfall jeg det er.

 

Jeg bryr meg ikke noe om skismøring, eller sult i hektiske ferier, da er det litt sånn å huske på belønning, dvs "gådrops" og nok kvikk lunjs og appelsin, kontanter og godt humør, sånn for at de små skal ha lyst til å gå på tur, og det blir da så rart for meg at en voksne klager og klager, såå mye.

[Mrs D]

Vi gjør det litt sånn,

 

Men jeg liker oppvasken, særlig hvis alternativet er å sitte rundt et bord med andre:-(

 

Jeg liker å gå til og fra, da trenger jeg ikke tenke på øyekontakt, fordi jeg er jo så opptatt noe alle ser.

 

Jeg kan bli sliten, men blir jeg det er det nok mer gnål og av klageord, og særlig hvis jeg ikke forstår mekanismene/bakgrunnen for klagene. Det var sånn det startet, at jeg ikke forstår/begriper at et voksent menneske med barn, er så opptatt av sin egen mage, tallerken, ski, sekk, behag, osv...

 

Det er jo sånn som foreldre, at er barna glade er man glad selv, sånn syns i vertfall jeg det er.

 

Jeg bryr meg ikke noe om skismøring, eller sult i hektiske ferier, da er det litt sånn å huske på belønning, dvs "gådrops" og nok kvikk lunjs og appelsin, kontanter og godt humør, sånn for at de små skal ha lyst til å gå på tur, og det blir da så rart for meg at en voksne klager og klager, såå mye.

 

Det viktigste er tross alt at du gjør det du syns er best for deg. Ser ut til at du syns du har funnet en grei løsning som fungerer godt for deg.

[AnonymBruker]

Det viktigste er tross alt at du gjør det du syns er best for deg. Ser ut til at du syns du har funnet en grei løsning som fungerer godt for deg.

:-)

 

Ja, men jeg fikk ikke svar på hvorfor noen klager sånn, da mener jeg voksne med barn.

 

men mulig det ikke fins noen svar, så da er det avklart.

 

Det blir i vertfall lettere for meg neste påske, for da er jeg oppmerksom på klaging, latskap og dårlig humør,

da slipper jeg bli overrasket, og det er en god ting bare det.

 

Jeg bør vel da rett og slett for å huske dette legge det inn på min kalender nå, påske 2016 nb husk klaging og dårlig humør fra person x. Ellers glemmer jeg det, og blir frustrert igjen, hm dette ble nyttig tross alt, denne tråden.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[Mrs D]

 

:-)

 

Ja, men jeg fikk ikke svar på hvorfor noen klager sånn, da mener jeg voksne med barn.

 

men mulig det ikke fins noen svar, så da er det avklart.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

 

Tror ikke det er lett å svare på hvorfor noen klager så mye. Det er rett og slett en uvane noen har, og som de neppe tenker over selv. Hvorvidt dette gjelder voksne med eller uten barn tror jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Om du tenker etter, så har alle noen uvaner som blir tydelig (og kanskje er irriterende) for andre. Noen plukker på alt de ser, noen snakker uten å tenke seg om, noen er frekke når de snakker til folk, noen er sure, noen er sinte. Og noen klager på alt mulig. Det er bare sånn det er.

[frosken]

 

:-)

 

Ja, men jeg fikk ikke svar på hvorfor noen klager sånn, da mener jeg voksne med barn.

 

men mulig det ikke fins noen svar, så da er det avklart.

 

Det blir i vertfall lettere for meg neste påske, for da er jeg oppmerksom på klaging, latskap og dårlig humør,

da slipper jeg bli overrasket, og det er en god ting bare det.

 

Jeg bør vel da rett og slett for å huske dette legge det inn på min kalender nå, påske 2016 nb husk klaging og dårlig humør fra person x. Ellers glemmer jeg det, og blir frustrert igjen, hm dette ble nyttig tross alt, denne tråden.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

Jeg tror svaret på hovedspørsmålet ditt på sett og vis kun er at mennesker er forskjellige. Noen sier høyt det meste av det de tenker, og når skiene glir bakover, så sier de det også uten noen særlig bevissthet for at andre ikke nødvendigvis trenger å få høre detaljer om bakglatte ski osv.

[AnonymBruker]

Jeg tror svaret på hovedspørsmålet ditt på sett og vis kun er at mennesker er forskjellige. Noen sier høyt det meste av det de tenker, og når skiene glir bakover, så sier de det også uten noen særlig bevissthet for at andre ikke nødvendigvis trenger å få høre detaljer om bakglatte ski osv.

ok,

 

Men poenget mitt er at skal man ha turglade barn, så må man gå foran som et godt eksempel.

 

Da er det viktig at barna har passe med klær, godt smurte ski og får pauser når det trengs, fro...kost som holder osv

jeg tenker vel at man som voksen må sette barnas behov foran sine egne,

 

det var det som forundrer meg, ikke at man er forskjellig, men tror ikke du helt forstår hva jeg mener,

men klarer ikke forklare det bedre.

 

Jeg skjønner jo at mennesker er forskjellige.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lett å svare på hvorfor noen klager så mye. Det er rett og slett en uvane noen har, og som de neppe tenker over selv. Hvorvidt dette gjelder voksne med eller uten barn tror jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Om du tenker etter, så har alle noen uvaner som blir tydelig (og kanskje er irriterende) for andre. Noen plukker på alt de ser, noen snakker uten å tenke seg om, noen er frekke når de snakker til folk, noen er sure, noen er sinte. Og noen klager på alt mulig. Det er bare sånn det er.

Jeg syns det er en forskjell på om man har barn eller ikke.

 

Fordi når man har barn, merker man kanskje ikke at skiene er bakglatte fordi fokus er på barnas skiteknikk og skigrep,

 

Man legger ikke merke til om man fikk egg eller ikke, fordi hvis barna er glade så gleder man seg over det, osv...

 

Men jeg tror ikke dere forstår helt hva jeg mener og jeg greier dessverre ikke forklare det bedre heller.

 

Jeg syns det er forskjell på om en barnløs har veldig fokus på sine ski, sine klær, sin mat osv... fordi de kan ha det, det er saken, men barn, ikke-barn. Men jeg har en venninne uten barn, hun ser også barnas behov foran sine egne, men altså jeg syns det er mer forståelig at barnløse kan tillate seg et annet fokus,

 

Sånn er det.

 

Og jeg vet vi er forskjellige ja, også med uvaner

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[frosken]

 

ok,

 

Men poenget mitt er at skal man ha turglade barn, så må man gå foran som et godt eksempel.

 

Da er det viktig at barna har passe med klær, godt smurte ski og får pauser når det trengs, fro...kost som holder osv

jeg tenker vel at man som voksen må sette barnas behov foran sine egne,

 

det var det som forundrer meg, ikke at man er forskjellig, men tror ikke du helt forstår hva jeg mener,

men klarer ikke forklare det bedre.

 

Jeg skjønner jo at mennesker er forskjellige.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

Jeg er helt enig i at man som voksen bør sette barns behov foran sine egne. Mitt poeng er bare at ikke alle gjør det av den grunn. 

 

Kanskje vil klagedamen endre seg etter hvert som barna hennes blir litt eldre fordi hun tydeligere skjønner at hun er en rollemodell, men kanskje vil hun aldri bli såpass mye i stand til å tilsidesette sine umiddelbare behov.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at man som voksen bør sette barns behov foran sine egne. Mitt poeng er bare at ikke alle gjør det av den grunn. 

 

Kanskje vil klagedamen endre seg etter hvert som barna hennes blir litt eldre fordi hun tydeligere skjønner at hun er en rollemodell, men kanskje vil hun aldri bli såpass mye i stand til å tilsidesette sine umiddelbare behov.

ja ok,

 

da ser jeg frem til det,

 

Jeg har imidlertid satt av klaging og syting m.m. før påsken 2016.

 

Jeg er så glemsk på akkurat sånt som har med de mellommenneskelige relasjoner.

Da er det bra om det ikke kommer som en like ubehagelig overraskelse neste år.

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at man som voksen bør sette barns behov foran sine egne. Mitt poeng er bare at ikke alle gjør det av den grunn. 

 

Kanskje vil klagedamen endre seg etter hvert som barna hennes blir litt eldre fordi hun tydeligere skjønner at hun er en rollemodell, men kanskje vil hun aldri bli såpass mye i stand til å tilsidesette sine umiddelbare behov.

Glemte.

 

Men dette er en normal person, er de også så ekstremt egoistiske og tankeløse av natur?

 

Hun har ingen psykisk diagnose, men er ekstremt lat og selvopptatt, det sier andre og det kan jeg vel ressonnere meg frem til selv at hun nok er. (etter diverse erfaringer)

 

Men jeg glemmer det når hun klemmer meg og sier så mange hyggelige komplimenter til meg, jeg blir rørt jeg da, og der ligger lureriet sier min mann og visse i familien,

 

Men jeg kan ikke forstå at dette ikke er ærlig ment, fordi jeg opplever det veldig ekte, og hyggelig.

 

Hun "driter" i alle, men hun "driter" ikke i meg, sa hun.

 

 

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[Mrs D]

 

Jeg syns det er en forskjell på om man har barn eller ikke.

 

Fordi når man har barn, merker man kanskje ikke at skiene er bakglatte fordi fokus er på barnas skiteknikk og skigrep,

 

Man legger ikke merke til om man fikk egg eller ikke, fordi hvis barna er glade så gleder man seg over det, osv...

 

Men jeg tror ikke dere forstår helt hva jeg mener og jeg greier dessverre ikke forklare det bedre heller.

 

Jeg syns det er forskjell på om en barnløs har veldig fokus på sine ski, sine klær, sin mat osv... fordi de kan ha det, det er saken, men barn, ikke-barn. Men jeg har en venninne uten barn, hun ser også barnas behov foran sine egne, men altså jeg syns det er mer forståelig at barnløse kan tillate seg et annet fokus,

 

Sånn er det.

 

Og jeg vet vi er forskjellige ja, også med uvaner

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

 

Jeg prøvde å forklare hvordan folk kan være generelt, ut fra at du lurte på hvorfor noen var fæle til å klage. Jeg forklarte ikke spesifikt hvordan klagedamen er, henne kjenner jeg ikke. Jeg bare forklarte at dette med negative egenskaper ikke er uvanlig, men noe vi alle har i større eller mindre grad. Det er ikke sånn at de negative sidene vi har forsvinner som dugg for sola fordi vi får barn.

 

Kanskje du ikke skjønner hennes måte å ha fokus på sine barn? Folk har forskjellige ting de vektlegger, noen er f.eks fokusert på å ikke henge seg opp i ting de ikke kan endre der og da. Som f.eks bakglatte ski om skismørninga ligger igjen i hytta. Noen gjør veldig store saker av det andre oppfatter som bagateller, man må bare akseptere at man er forskjellige.

 

Og selvfølgelig merker man det om man er den eneste som ikke har fått egg selv om barna er aldri så glade og oppspilte akkurat da. Jeg tror 99% av oss ville reagert om alle andre fikk egg, men ikke en selv. Ikke alle ville gjort noe nummer av det, men jeg ville virkelig stusset om jeg var den eneste med tom tallerken.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å forklare hvordan folk kan være generelt, ut fra at du lurte på hvorfor noen var fæle til å klage. Jeg forklarte ikke spesifikt hvordan klagedamen er, henne kjenner jeg ikke. Jeg bare forklarte at dette med negative egenskaper ikke er uvanlig, men noe vi alle har i større eller mindre grad. Det er ikke sånn at de negative sidene vi har forsvinner som dugg for sola fordi vi får barn.

 

Kanskje du ikke skjønner hennes måte å ha fokus på sine barn? Folk har forskjellige ting de vektlegger, noen er f.eks fokusert på å ikke henge seg opp i ting de ikke kan endre der og da. Som f.eks bakglatte ski om skismørninga ligger igjen i hytta. Noen gjør veldig store saker av det andre oppfatter som bagateller, man må bare akseptere at man er forskjellige.

 

Og selvfølgelig merker man det om man er den eneste som ikke har fått egg selv om barna er aldri så glade og oppspilte akkurat da. Jeg tror 99% av oss ville reagert om alle andre fikk egg, men ikke en selv. Ikke alle ville gjort noe nummer av det, men jeg ville virkelig stusset om jeg var den eneste med tom tallerken.

Men jeg hadde jo heller ikke egg på mi tallerken.

 

Jeg hadde ikke en gang mat eller tallerken.

 

Jeg skjønner det med at man er opptatt av ulike ting, jeg feks var rene Nazi på orden før min mann tok meg til utredning og min psykiater sa jeg hadde asperger og videre lærte meg å justere meg.

(nå skjønner du hvem jeg er, men skitt au:-)

 

Men jeg lyttet, forstod, satte meg inn i andres situasjon og endret atferd, etter en viss konkret oppskrift.

Jeg ble veldig innstilt på endring da det "smalt" dvs jeg ble betatt/forelsket i min psykiater.

Jeg stilte henne da spørsmål om hvordan hun gjorde som mor, og sånn ville jeg prøve være, bli, og det var en god justering,

jeg var for rigid, heldigvis fikk jeg god hjelp, men jeg har jo noen konkrete problemer fra barnsben pga av feil med speilnevronene.

 

Det har ikke denne voksenpersonen, men mannen hennes er lettere, han klager ikke.

 

Min mor klagde også, men etter at jeg bad henne for ca 4 år siden, da jeg bad henne forlate vårt hjem eller oppføre seg, akurat da ble hun jammen meg snill, det var som en på og av bryter, det er interessant.

 

Mine barn, eldste, sier jeg er en god mor, ikke fordi jeg ikke gjør/har gjort feil, men fordi jeg er ærlig, kan beklage, kan lære, kan endre meg, kan høre på andres ord, og setter deres behov foran mine.

 

Jeg tror da konklusjonen blir at man kan være psykisk frisk og en elendig mor.

Forhåpentligvis blir hun bedre når barna blir større, det ble jo min egen "mor". :-)

Anonymous poster hash: f98f5...91d

[ekte nick]

 

, jeg feks var rene Nazi på orden før min mann tok meg til utredning og min psykiater sa jeg hadde asperger og videre lærte meg å justere meg.

(nå skjønner du hvem jeg er, men skitt au:-)

 

 

I og med at du har skrevet flere av innleggene i denne tråden med ditt eget navn (du glemmer visst å huke av på Post som Anonym), så har du ikke akkurat vært så flink til å skjule det, vettu! :-D

[Mrs D]

(nå skjønner du hvem jeg er, men skitt au:-)

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

Vel, mitt andre innlegg i denne tråden (se under) sa jo at jeg visste hvem du var.

Jeg tror ikke mange har unngått å skjønne det temmelig tidlig i tråden. I tillegg har du postet flere innlegg under eget nick her. Hjalp ikke så mye å ta vekk "Hei" i begynnelsen på innleggene dine liksom.

 

Ikke mye hjelp i å være anonym, altså ...

[Mrs D]

Jeg tror da konklusjonen blir at man kan være psykisk frisk og en elendig mor.

Forhåpentligvis blir hun bedre når barna blir større, det ble jo min egen "mor". :-)

Anonymous poster hash: f98f5...91d

 

Det er helt forferdelig at du konkluderer med at hun er en dårlig mor på bakgrunn av dine opplevelser med henne.