Voksnes oppførsel

[Madelenemie]

Det er helt forferdelig at du konkluderer med at hun er en dårlig mor på bakgrunn av dine opplevelser med henne.

Ok.

 

kanskje hun ikke er det da.

 

men hvorfor roper barna bare på pappa når de skader, slår seg etc?

 

Jeg så en dokumentar på bbc for mange år siden og på den viste de at barn instinktivt henvender seg mer til mor

Husker ikke forklaringsmekanismene, men det er nok noe jeg rett og slett ikke forstår.

[Trine]

 

Jeg bør vel da rett og slett for å huske dette legge det inn på min kalender nå, påske 2016 nb husk klaging og dårlig humør fra person x. Ellers glemmer jeg det, og blir frustrert igjen, hm dette ble nyttig tross alt, denne tråden.

 

 

Jeg elsker dine enkle løsninger på problemer

 

 

(nå skjønner du hvem jeg er, men skitt au:-)

 

Første innlegg "fortalte" hvem du er

 

Hva gjelder syting og klaging. Går jeg på tur med barn så føler jeg at min oppgave er å motivere dem til å gå, gjøre det jeg kan for at opplevelsen skal bli god for dem. Når jeg går alene eller med andre voksne så kan jeg noen ganger bli sur. Jeg blir sur fordi min egen helse ikke strekker til, jeg har vondt, men vil gå lenger, også må jeg passe på å ikke bli sulten, jeg blir skikkelig lett grinete når jeg er sulten, og jeg tåler ikke sterk varme. Jeg er dog klar over når jeg kan finne på å bli sur og sier ifra til de jeg går sammen med. Jeg beklager at jeg reagerer feil og sier de må be meg holde kjeft om de ikke orker høre det jeg sier. Men som regel har humøret en sammenheng med energinivået så når jeg er sur så orker jeg ikke si så mye Poenget, jeg er klar over det selv og jeg blir irritert på meg selv for det er akkurat som det kommer fram en annen person og tar meg over på en måte. Jeg liker det virkelig ikke. Men for andre virker det som at det hjelper at jeg selv er klar over det og beklager på forhånd.

 

Løsning for hun dama du var på ferie med må jo være fjellski med feller, da blir det ikke bakglatt Da jeg var barn kunne jeg klage om skiene var bakglatte, men nå er det da mitt eget ansvar å smøre skia riktig. Men jeg går helst på fjellski da, så smøring er ikke et tema lenger. Spørsmålet er langfeller eller kortfeller og stort sett er kortfeller nok. Og om det kladder i fellene, det har skjedd et par ganger at jeg har "vokst" 10-15 cm, så tar jeg de av og lever med at jeg må gå fiskebein i oppoverbakker

[Gjest Xtra]

@madelenemie: I min verden er det like naturlig at barn som slår seg roper på far som på mor. Om de roper på mor er ikke det fordi far er en dårlig far, like lite som mor er en dårlig mor fordi barna roper på far. Ofte svinger det hvem barna roper på eller henvender seg til.

 

Når det gjelder henvisningen til program på BBC tenker jeg at kjønnsrollemønstrene gjerne er mer tradisjonelle i England enn de er her. I Storbritannia er det vanlig at mor er hjemme med barn i flere år eller uansett har hovedansvaret for barna;  da er det kanskje mer naturlig at barna henvender seg til mor enn til far.

[Madelenemie]

Jeg elsker dine enkle løsninger på problemer

 

 

Første innlegg "fortalte" hvem du er

 

Hva gjelder syting og klaging. Går jeg på tur med barn så føler jeg at min oppgave er å motivere dem til å gå, gjøre det jeg kan for at opplevelsen skal bli god for dem. Når jeg går alene eller med andre voksne så kan jeg noen ganger bli sur. Jeg blir sur fordi min egen helse ikke strekker til, jeg har vondt, men vil gå lenger, også må jeg passe på å ikke bli sulten, jeg blir skikkelig lett grinete når jeg er sulten, og jeg tåler ikke sterk varme. Jeg er dog klar over når jeg kan finne på å bli sur og sier ifra til de jeg går sammen med. Jeg beklager at jeg reagerer feil og sier de må be meg holde kjeft om de ikke orker høre det jeg sier. Men som regel har humøret en sammenheng med energinivået så når jeg er sur så orker jeg ikke si så mye Poenget, jeg er klar over det selv og jeg blir irritert på meg selv for det er akkurat som det kommer fram en annen person og tar meg over på en måte. Jeg liker det virkelig ikke. Men for andre virker det som at det hjelper at jeg selv er klar over det og beklager på forhånd.

 

Løsning for hun dama du var på ferie med må jo være fjellski med feller, da blir det ikke bakglatt Da jeg var barn kunne jeg klage om skiene var bakglatte, men nå er det da mitt eget ansvar å smøre skia riktig. Men jeg går helst på fjellski da, så smøring er ikke et tema lenger. Spørsmålet er langfeller eller kortfeller og stort sett er kortfeller nok. Og om det kladder i fellene, det har skjedd et par ganger at jeg har "vokst" 10-15 cm, så tar jeg de av og lever med at jeg må gå fiskebein i oppoverbakker

Hei!

 

Bra du liker enkle løsninger:-)

 

Ja ja jeg hadde vel da vært en dårlig spion, kanskje du burde vært spion:-)

Som er så flink på å kjenne på inlegg hvem andre er:-)

[Madelenemie]

@madelenemie: I min verden er det like naturlig at barn som slår seg roper på far som på mor. Om de roper på mor er ikke det fordi far er en dårlig far, like lite som mor er en dårlig mor fordi barna roper på far. Ofte svinger det hvem barna roper på eller henvender seg til.

 

Når det gjelder henvisningen til program på BBC tenker jeg at kjønnsrollemønstrene gjerne er mer tradisjonelle i England enn de er her. I Storbritannia er det vanlig at mor er hjemme med barn i flere år eller uansett har hovedansvaret for barna;  da er det kanskje mer naturlig at barna henvender seg til mor enn til far.

Hei!

 

I min verden også,

 

Men det er nok sikkert mest kulturelt betinget, men mener bbc programmet tok litt høyde for det også, likevel mente dette...

 

men er usikker, så sikkert har du rett, virker jo tross alt mest logisk:-)

[Trine]

Hei!

 

Bra du liker enkle løsninger:-)

 

Ja ja jeg hadde vel da vært en dårlig spion, kanskje du burde vært spion:-)

Som er så flink på å kjenne på inlegg hvem andre er:-)

 

Hehe...det er bare dine innlegg jeg kjenner igjen Det er linjeskiftene som avslører deg, og litt måten du skriver på

[Madelenemie]

Hehe...det er bare dine innlegg jeg kjenner igjen Det er linjeskiftene som avslører deg, og litt måten du skriver på

 

Hm da vet jeg det, så endrer jeg linjeskiftene bare

[Gjest Gargamel]

Mine barn roper minst like ofte på meg hvis det er noe.

Litt klaging på skismøring må vel være lov? Jeg smører alle ski, men hvis noen har for bakglatte ski må de bare i ifra og ikke late som det er ok. Selv om alle har lik smøring kan det slå forskjellig ut. Det kommer an på mye rar: spenn i skiene, teknikk etc.

[Madelenemie]

Mine barn roper minst like ofte på meg hvis det er noe.

Litt klaging på skismøring må vel være lov? Jeg smører alle ski, men hvis noen har for bakglatte ski må de bare i ifra og ikke late som det er ok. Selv om alle har lik smøring kan det slå forskjellig ut. Det kommer an på mye rar: spenn i skiene, teknikk etc.

Hei!

 

Jeg syns ikke det er greit av voksne klager på skismøring, da får de ordne det selv, hvis de ikke ble bra nok smurt av meg/andre,

Ikke sette seg ned å furte over bakglatte ski.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg syns ikke det er greit av voksne klager på skismøring, da får de ordne det selv, hvis de ikke ble bra nok smurt av meg/andre,

Ikke sette seg ned å furte over bakglatte ski.

 

Det kommer vel an på om de har med seg skismøring eller ikke? Kanskje det er en måte å be om hjelp på? Jeg syns det er nokså naturlig at man blir frustrert over bakglatte ski, og at man kommenterer dette.

Anonymous poster hash: 69eed...975

[AnonymBruker]

Går jeg på tur med barn så føler jeg at min oppgave er å motivere dem til å gå, gjøre det jeg kan for at opplevelsen skal bli god for dem. Når jeg går alene eller med andre voksne så kan jeg noen ganger bli sur. Jeg blir sur fordi min egen helse ikke strekker til, jeg har vondt, men vil gå lenger, også må jeg passe på å ikke bli sulten, jeg blir skikkelig lett grinete når jeg er sulten, og jeg tåler ikke sterk varme. 

 

Akkurat sånn har jeg det også. Folk har jo forskjellig kroppslig sensitivitet, utifra helse bl.a. Jeg syns det må være lov for voksne å fortelle hverandre hvis de har det ubehagelig.

 

Når det er unger omkring en, blir det noe annet, fordi da vil man oppmuntre og motivere barna. Men jeg oppfattet den situasjon som trådstarter fortalte om, som at hun var alene på ski med denne venninnen. Da syns jeg ikke det skal være noe forbud mot å si fra om at hun er sliten eller har bakglatte ski. Kanskje hun bare trengte litt støtte, en pause, og evt få låne litt skismøring?

 

I situasjonen med at denne venninnen var den eneste som ikke fikk speilegg, skjønner jeg godt at hun etterlyste et egg. Det tror jeg mange ville gjort, antakelig de fleste. Hvis et barn hadde tatt et egg for mye, så var jo heller ikke det greit. Jeg syns det er viktig at også barn lærer seg å ta hensyn til andre og opptre rettferdig, og ikke forsyne seg med to egg når det kun er ett til hver?

 

Men det er vanskelig likevel å vite om trådstarter overreagerer eller oppfatter situasjonene riktig: Er denne kvinnens klagned kommentarer innenfor normalen (evt innenfor normalen for en som er syk, sliten eller sensitiv), eller er hun en som klager altfor mye generelt? Det syns jeg er vanskelig å ta stilling til uten å ha vært til stede og sett situasjonene.

 

Uansett tror jeg det kan være lurt å prøve å ta en prat, og si fra til hverandre på tomannshånd, hvordan man oppfatter den andre i slike situasjoner. For det kan klarne luften og dessuten gjøre at man kanskje forstår den andre bedre.

 

Anonymous poster hash: 69eed...975