Lære empati?

[DoleMari]

Så bra

 

Jeg prøver å øve meg her da på å forsøke å sette meg litt inn i andres situasjoner, men jeg fokuserer kanskje for mye på meg selv, og viser til situasjoner jeg selv har vært i. Jeg synes det er så vanskelig, vet ikke hva andre ønsker, relaterer det bare til meg selv.

Det gjør jeg også. Det er lettere å sette seg inn i situasjoner en selv har opplevd. Det er det utgangspunktet jeg har når jeg skal prøve å forstå andre.

På den annen side er det ikke alle ting jeg klarer å ha empati for.  Det er mange ting jeg ikke skjønner at folk kan ta så tungt.. så kanskje jeg er uempatisk med noen ting, fordi jeg har opplevd så mye selv, som jeg anser som mye tøffere. Da prøver jeg heller å få folk til å få litt perspektiv på ting.

[umakenverdt]

Det gjør jeg også. Det er lettere å sette seg inn i situasjoner en selv har opplevd. Det er det utgangspunktet jeg har når jeg skal prøve å forstå andre.

På den annen side er det ikke alle ting jeg klarer å ha empati for.  Det er mange ting jeg ikke skjønner at folk kan ta så tungt.. så kanskje jeg er uempatisk med noen ting, fordi jeg har opplevd så mye selv, som jeg anser som mye tøffere. Da prøver jeg heller å få folk til å få litt perspektiv på ting.

 

Du har nok sikkert rett i mye. Kanskje det er derfor jeg opplever å ha vansker med å oppleve genuin empati med andre, nettopp fordi jeg har opplevd så lite som jeg burde ta tatt tungt. Derfor er det vanskelig å ha ekte empati med personer som har gått gjennom mye vanskelig og tøft, nettopp fordi jeg ikke egentlig kan forstå hvor ekstremt vondt det må være. 

[DoleMari]

Du har nok sikkert rett i mye. Kanskje det er derfor jeg opplever å ha vansker med å oppleve genuin empati med andre, nettopp fordi jeg har opplevd så lite som jeg burde ta tatt tungt. Derfor er det vanskelig å ha ekte empati med personer som har gått gjennom mye vanskelig og tøft, nettopp fordi jeg ikke egentlig kan forstå hvor ekstremt vondt det må være. 

Det som kanskje er "faren" når man har opplevd så mye sorg og tap som jeg selv har, er at man blir FOR empatisk- man blander litt sin egen sorg med andres sorg, om du skjønner. Man kommer jo aldri helt over en sorg.

Da kan det nesten være bedre at noen "løfter" en opp litt også.

 

Egentlig er de som ikke har opplevd så mye ganske heldige, etter min mening:) Man blir svekket for her sorg, selv om man også blir sterk på enkelte områder.

[umakenverdt]

Det som kanskje er "faren" når man har opplevd så mye sorg og tap som jeg selv har, er at man blir FOR empatisk- man blander litt sin egen sorg med andres sorg, om du skjønner. Man kommer jo aldri helt over en sorg.

Da kan det nesten være bedre at noen "løfter" en opp litt også.

 

Egentlig er de som ikke har opplevd så mye ganske heldige, etter min mening:) Man blir svekket for her sorg, selv om man også blir sterk på enkelte områder.

 

Ja, er enig i det at jeg er heldig som ikke har opplevd så mye. Men da er det vanskeligere med selvtrøst eller hva det ble skrevet om i en annen tråd. Jeg burde ikke reagere som jeg gjør, jeg er slem som ikke er ute og bidrar til at andre får det bedre når jeg ikke har noen grunn til å kjenne det som jeg gjør. Men det er nok ikke særlig empatisk å si.

 

Jeg skjønner på en måte at det må være vanskelig å ikke blande ens egen sorg med andres, når man har opplevd mye vanskelig. Synes du da det er vanskelig å snakke med folk som har mye sorg av den grunn? 

[DoleMari]

Ja, er enig i det at jeg er heldig som ikke har opplevd så mye. Men da er det vanskeligere med selvtrøst eller hva det ble skrevet om i en annen tråd. Jeg burde ikke reagere som jeg gjør, jeg er slem som ikke er ute og bidrar til at andre får det bedre når jeg ikke har noen grunn til å kjenne det som jeg gjør. Men det er nok ikke særlig empatisk å si.

 

Jeg skjønner på en måte at det må være vanskelig å ikke blande ens egen sorg med andres, når man har opplevd mye vanskelig. Synes du da det er vanskelig å snakke med folk som har mye sorg av den grunn? 

Jeg tror jeg tåler å høre veldig mye fra andre egentlig. Men om det er mine nærmeste som skulle bli alvorlig syk, så hadde jeg ikke taklet det. Det opplevde jeg igjen for noen år siden da en av mine nærmeste måtte gjennom en stor operasjon. Det takler jeg ikke, og klarte ikke være sterk. Jeg gikk rett inn i følelsene og smerten selv. Huff.

 

Jeg synes du virker nysgjerrig og empatisk!

Men nå får jeg dårlig samvittighet fordi jeg drar tråden over på meg, og kom nesten helt ut av hva tråden handler om.

[umakenverdt]

Jeg tror jeg tåler å høre veldig mye fra andre egentlig. Men om det er mine nærmeste som skulle bli alvorlig syk, så hadde jeg ikke taklet det. Det opplevde jeg igjen for noen år siden da en av mine nærmeste måtte gjennom en stor operasjon. Det takler jeg ikke, og klarte ikke være sterk. Jeg gikk rett inn i følelsene og smerten selv. Huff.

 

Jeg synes du virker nysgjerrig og empatisk!

Men nå får jeg dårlig samvittighet fordi jeg drar tråden over på meg, og kom nesten helt ut av hva tråden handler om.

 

Den handler om empati og jeg føler på ingen måte at du har dratt tråden over på deg, du er nå veldig på tema synes jeg. 

 

Jeg vil veldig gjerne klare å være empatisk, og klare å bidra til andre på en empatisk måte. Får forsøke å øve meg, men når man er livredd for å gjøre eller si noe feil er det vanskelig å klare å være empatisk. Jeg synes det høres ut som du har vært gjennom mye vondt og vanskelig, og synes det er vanskelig å vite hvordan man kan skrive/snakke empatisk når andre går gjennom noe, slik som du. 

[DoleMari]

Den handler om empati og jeg føler på ingen måte at du har dratt tråden over på deg, du er nå veldig på tema synes jeg. 

 

Jeg vil veldig gjerne klare å være empatisk, og klare å bidra til andre på en empatisk måte. Får forsøke å øve meg, men når man er livredd for å gjøre eller si noe feil er det vanskelig å klare å være empatisk. Jeg synes det høres ut som du har vært gjennom mye vondt og vanskelig, og synes det er vanskelig å vite hvordan man kan skrive/snakke empatisk når andre går gjennom noe, slik som du. 

Takk:)

Netopp fordi du er nysgjerrig og ønsker å forstå, så hjelper du faktisk meg, fordi det mange som er i f.eks. sorg har behov for er å få prate. Nå er ikke jeg i sorg nå, men akkurat slik du stiller spørsmål synes jeg er veldig fint!

 

Jeg er selv en nysgjerrig person og stiller nok mange spørsmål til folk. Jeg tenker ofte også på om jeg sier noe feil, men det er mer i sosiale settinger hvor jeg ikke føler meg vel. Jeg er dårlig på smalltalk.

 

Når jeg mistet en jeg var glad i var det fineste jeg opplevde en venninne som gråt og viste sine følelser for meg. Uansett hva man sier så blir det ikke feil. Man trenger ikke å si noe heller, bare være der. Det verste er dem som trekker seg helt unna eller ikke viser NOEN følelser. Alt annet er helt greit, synes jeg:)

[umakenverdt]

Takk:)

Netopp fordi du er nysgjerrig og ønsker å forstå, så hjelper du faktisk meg, fordi det mange som er i f.eks. sorg har behov for er å få prate. Nå er ikke jeg i sorg nå, men akkurat slik du stiller spørsmål synes jeg er veldig fint!

 

Jeg er selv en nysgjerrig person og stiller nok mange spørsmål til folk. Jeg tenker ofte også på om jeg sier noe feil, men det er mer i sosiale settinger hvor jeg ikke føler meg vel. Jeg er dårlig på smalltalk.

 

Når jeg mistet en jeg var glad i var det fineste jeg opplevde en venninne som gråt og viste sine følelser for meg. Uansett hva man sier så blir det ikke feil. Man trenger ikke å si noe heller, bare være der. Det verste er dem som trekker seg helt unna eller ikke viser NOEN følelser. Alt annet er helt greit, synes jeg:)

 

Jeg opplever at jeg er feil og en byrde i de fleste sosiale settinger, og at siden jeg er så dårlig på å snakke med folk så vil jeg bare ødelegge for dem og at det beste for alle egentlig var om jeg ikke var i deres liv på noen måte. Ikke særlig empatisk med andre ord. Men jeg vil gjerne lære hvordan jeg kan forholde meg til andre, også andre som er i vanskelige situasjoner. Takk for at du deler med meg, det setter jeg stor pris på!

[DoleMari]

Jeg opplever at jeg er feil og en byrde i de fleste sosiale settinger, og at siden jeg er så dårlig på å snakke med folk så vil jeg bare ødelegge for dem og at det beste for alle egentlig var om jeg ikke var i deres liv på noen måte. Ikke særlig empatisk med andre ord. Men jeg vil gjerne lære hvordan jeg kan forholde meg til andre, også andre som er i vanskelige situasjoner. Takk for at du deler med meg, det setter jeg stor pris på!

Så bra at du setter pris på det!

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver om å føle deg som en byrde for andre. Og den du ikke er empatisk mot, det er deg selv, synes jeg. Kanskje det er det som heter selvstøtte- netopp å gi seg selv søtte så man skjønner at man er like mye verdt som alle andre. Jeg får nesten vondt av deg når du føler det sånn, for du virker så snill og fortjener å ta din plass du også!

 

Dette trenger jeg også å finne ut av for meg meg selv:)

[umakenverdt]

Så bra at du setter pris på det!

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver om å føle deg som en byrde for andre. Og den du ikke er empatisk mot, det er deg selv, synes jeg. Kanskje det er det som heter selvstøtte- netopp å gi seg selv søtte så man skjønner at man er like mye verdt som alle andre. Jeg får nesten vondt av deg når du føler det sånn, for du virker så snill og fortjener å ta din plass du også!

 

Dette trenger jeg også å finne ut av for meg meg selv:)

 

Det er litt vanskelig å vite hva som er bra å gjøre. Jeg har ingen ønsker om at andre skal utsettes for mine forsøk på å øve meg på å være empatisk mot andre. Samtidig kan man uansett ikke bli bedre på å være støttende og empatisk dersom man bare gjemmer seg og ikke er sammen med andre mennesker overhodet. 

 

Tusen takk for noen råd på veien uansett Håper du slipper å oppleve så mye vondt i fremtiden, og masse lykke til i konfirmasjonen.

[DoleMari]

Tusen takk, og i lige måde:)

[Madelenemie]

Vanskelig dette synes jeg. Er det empati hvis jeg er så redd for å gjøre feil eller være til bry at jeg ikke klarer helt å være helt tilstede og ikke klarer trøste? Jeg er ofte redd for at jeg har sagt noe som har såret eller vært feil etter å ha vært med andre mennesker.

 

Men jeg tenker at dersom jeg hadde klart å slutte med denne grublingen og redselen knyttet til å være sammen med andre mennesker hadde det vært enklere å finne ut av jeg eier evne til å være empatisk. Men det er enklere sagt enn gjort, som du også skriver

hei!

nei det er ikke empati, det er usikkerhet.

hvis du er sånn at du ser menneskene rundt deg og bryr deg om de så er det nok ikke så lett, men jeg tror bedre selvtillit kan oppøves, men at det tar tid. selv bryr jeg meg, men jeg ser sjelden andre, selv ikke på butikken, men jeg hører jo støyen og vet at andre er der, fordelene er at jeg tenker lite på hva andre tenker...fordi det er jo noe man ikke vet noe om. Det er en fordel ved autisme.

jeg tror ikke empati egentlig kan oppøves, jeg har selv lite empati, men mye sympati, og det er det siste som er viktig, fordi man da hjelper når det fins klart definerte behov hos andre mennesker.

kanskje du heller skal skifte fokus som meg, tenke at empayi er tross alt ikke så viktig, det viktige er om du har sympati, medfølelse, bryr deg. Empati er en oppskrytt ferdighet.

[umakenverdt]

hei!

nei det er ikke empati, det er usikkerhet.

hvis du er sånn at du ser menneskene rundt deg og bryr deg om de så er det nok ikke så lett, men jeg tror bedre selvtillit kan oppøves, men at det tar tid. selv bryr jeg meg, men jeg ser sjelden andre, selv ikke på butikken, men jeg hører jo støyen og vet at andre er der, fordelene er at jeg tenker lite på hva andre tenker...fordi det er jo noe man ikke vet noe om. Det er en fordel ved autisme.

jeg tror ikke empati egentlig kan oppøves, jeg har selv lite empati, men mye sympati, og det er det siste som er viktig, fordi man da hjelper når det fins klart definerte behov hos andre mennesker.

kanskje du heller skal skifte fokus som meg, tenke at empayi er tross alt ikke så viktig, det viktige er om du har sympati, medfølelse, bryr deg. Empati er en oppskrytt ferdighet.

 

Nettopp, og når jeg ikke klarer skikkelig se menneskene rundt meg, er jeg kanskje lite empatisk. 

 

Får nok forsøke å skifte fokus slik du skriver. Jeg kan jo ikke vite om jeg faktisk evner å være empatisk før jeg har arbeidet med denne veldige usikkerheten og grublingen. 

[Pallida]

Nettopp, og når jeg ikke klarer skikkelig se menneskene rundt meg, er jeg kanskje lite empatisk.

Får nok forsøke å skifte fokus slik du skriver. Jeg kan jo ikke vite om jeg faktisk evner å være empatisk før jeg har arbeidet med denne veldige usikkerheten og grublingen.

Bra innsikt!

Ingen vits i å plage deg selv med disse spørsmålene nå. Når du blir tryggere i deg selv vil du nok "se" de rundt deg klarere.

Et tips ifht grubling: spør deg selv, når du tar deg selv i å gruble: "fører disse tankene meg nærmere et bedre liv/bedre selvbilde?" Om svaret er nei (som det jo ofte er...), styr oppmerksomheten over på noe annet ved hjelp av viljen.

[umakenverdt]

Bra innsikt!

Ingen vits i å plage deg selv med disse spørsmålene nå. Når du blir tryggere i deg selv vil du nok "se" de rundt deg klarere.

Et tips ifht grubling: spør deg selv, når du tar deg selv i å gruble: "fører disse tankene meg nærmere et bedre liv/bedre selvbilde?" Om svaret er nei (som det jo ofte er...), styr oppmerksomheten over på noe annet ved hjelp av viljen.

Tusen takk. har vel etterhvert kommet til samme konklusjon, dette er kanskje ikke enden å begynne i. 

 

Skulle ønske jeg klarte det du skriver, men føler at følelsene og reaksjonene lever litt sitt eget liv enn så lenge, men jeg jobber med det. Forsøker å finne måter å klare å styre seg selv bedre.

[Pallida]

Følelser og reaksjonsmønstre vil kanskje alltid leve sitt eget liv, det er jo ikke noe vi styrer. Heldigvis er det mulig å ta større kontroll over hvordan vi forholder oss til dem, slik at de ikke blir så truende og smertefulle. Når vi innser at vi ikke er ofre for egne tanker, følelser og innlærte reaksjonsmønstre, har vi et helt annet handlingsrom. 

 

Det er ikke enkelt, jeg strever selv, men det er mulig. Et skritt om gangen. Det viktigste er å være motivert for endring, og villig til å gjøre en innsats, og det virker det jo som du er. Jeg har selv stor nytte av ACT (Acceptance and Commitment Therapy). Det finnes flere gode selvhjelpsbøker om dette, som man kan jobbe med på egenhånd eller parallellt med terapi.

[umakenverdt]

Følelser og reaksjonsmønstre vil kanskje alltid leve sitt eget liv, det er jo ikke noe vi styrer. Heldigvis er det mulig å ta større kontroll over hvordan vi forholder oss til dem, slik at de ikke blir så truende og smertefulle. Når vi innser at vi ikke er ofre for egne tanker, følelser og innlærte reaksjonsmønstre, har vi et helt annet handlingsrom. 

 

Det er ikke enkelt, jeg strever selv, men det er mulig. Et skritt om gangen. Det viktigste er å være motivert for endring, og villig til å gjøre en innsats, og det virker det jo som du er. Jeg har selv stor nytte av ACT (Acceptance and Commitment Therapy). Det finnes flere gode selvhjelpsbøker om dette, som man kan jobbe med på egenhånd eller parallellt med terapi.

 

Jeg håper også det er mulig. Jeg har begynt på en bok som benytter seg av ACT, hvor jeg gjør øvelsene og bruker lang tid på å arbeide gjennom stoffet. Håpet er at dette kan hjelpe meg et lite stykke på veien, selv om ting til tider nå virker litt håpløse. Tusen takk for gode råd.

[Pallida]

Takk selv, fint å dele tanker rundt dette. Håper og tror du vil ha god nytte av ACT. Hvilken bok leser du?

[umakenverdt]

Get out of your mind and into your mind. Jeg leser den sakte, jeg pløyer ikke gjennom den slik jeg pleier med slike bøker. Jeg gjør øvelsene og tenker grundig gjennom det som står. 

[Pallida]

Den er kjempefin! Jeg jobbet meg også sakte igjennom den og gjorde de aller fleste øvelsene. Siste del (mål/delmål ifht ulike områder av livet) har jeg valgt å la ligge foreløpig, det ble for overveldende akkurat nå. Fokuserer på å innarbeide/øve meg på grunnprinsippene en god stund først, sammen med bevisstgjøring (og etterlevelse) av mine grunnverdier. 

 

Lykke til - det blir umaken verdt, skal du se!