Stadige bekymringer om de tilfredstiller alle andre

[frosken]

@Umakenverdt: Jeg fikk god hjelp av psykologen. Spesielt i den situasjonen jeg var i da . Men denne utfordringen var ikke det enkleste. Jeg vet ikke om det er naturen min eller ting jeg har opplevd som har gjort meg slik. Men skikkelig fastgrodd er det i hvertfall. Det er nok mulig å jobbe med tankene. Men jeg forstår ikke hvordan jeg kan jobbe med reaksjonene. De bare kommer. Men med å jobbe med tankene kan vi muligens dempe reaksjonene.

 

Jeg mener at man gjennom selvsnakk, selvtrøst og tydelige indre valg, kan redusere både sin sårbarhet og de virkningene sårbarheten får i konkrete situasjoner. Et sted å starte er å ta et endelig valg i forhold til selvskading ved å aldri gå inn i det indre rommet selvskadingen representerer.  Det finnes også andre tilnærminger som kan både bryte gjentagende negative tankemønstre og som kan gjøre deg mer i stand til å romme dine egne følelser. Men alt dette krever at du bestemmer deg for endring. Den kommer ikke av seg selv, og akkurat disse tingene jeg snakker om løses ikke ved endret medisinering heller.

[Gjest]

Jeg mener at man gjennom selvsnakk, selvtrøst og tydelige indre valg, kan redusere både sin sårbarhet og de virkningene sårbarheten får i konkrete situasjoner. Et sted å starte er å ta et endelig valg i forhold til selvskading ved å aldri gå inn i det indre rommet selvskadingen representerer.  Det finnes også andre tilnærminger som kan både bryte gjentagende negative tankemønstre og som kan gjøre deg mer i stand til å romme dine egne følelser. Men alt dette krever at du bestemmer deg for endring. Den kommer ikke av seg selv, og akkurat disse tingene jeg snakker om løses ikke ved endret medisinering heller.

Jeg tok et valg ang. SS en gang om aldri mer, men klarte det ikke likevel. Jeg ser positivt på at det er sjelden og mindre alvorlig nå enn før. Jeg vet det er galt, men det går ikke ut over andre. Jeg vil alltid kjempe imot.

Men alt det du skriver om tankeendring. Er det noe du mener jeg burde klart på egen hånd?

[DoleMari]

Jeg mener at man gjennom selvsnakk, selvtrøst og tydelige indre valg, kan redusere både sin sårbarhet og de virkningene sårbarheten får i konkrete situasjoner. Et sted å starte er å ta et endelig valg i forhold til selvskading ved å aldri gå inn i det indre rommet selvskadingen representerer.  Det finnes også andre tilnærminger som kan både bryte gjentagende negative tankemønstre og som kan gjøre deg mer i stand til å romme dine egne følelser. Men alt dette krever at du bestemmer deg for endring. Den kommer ikke av seg selv, og akkurat disse tingene jeg snakker om løses ikke ved endret medisinering heller.

Selvtrøst har jeg blitt bedre på. Jeg kan faktisk få veldig mye empati med meg selv i forhold til dårlige valg jeg har gjort tidligere, og også at jeg har vært mye deprimert og gitt f.... Før var jeg så utrolig flau over meg selv når jeg tenkte tilbake, dessuten var det jo ikke noe jeg gjorde andre, men kun meg selv, med å drite i alt. 

Men i dag kan jeg få medfølelse og nesten gråte litt for meg selv for hvor vondt jeg hadde det. Er det en slags selvtrøst? Jeg gråter ikke av bitterhet, men av empati til meg selv.

 

I tillegg har jeg store problemer med å avvise mennesker. F.eks. får jeg vondt inni meg når jeg går forbi et par tiggere i nærheten hvor jeg bor. I dag så jeg at han hadde det vondt på måten han satt. Jeg veide frem og tilbake om jeg skulle gå bort til ham, om jeg skulle gi ham nista jeg hadde i sekken. Etter mange tanker fram og tilbake valgte jeg å gå forbi, fordi jeg orker ikke mer av andres smerte, jeg har mer enn nok med meg selv. Kankje jeg også overtolker.. jeg vet ikke.

Men jeg klarte å ikke tenke mer på han, som jeg før ville gjort, og fått det vondt inni meg lenge....

[umakenverdt]

@Umakenverdt: Jeg fikk god hjelp av psykologen. Spesielt i den situasjonen jeg var i da . Men denne utfordringen var ikke det enkleste. Jeg vet ikke om det er naturen min eller ting jeg har opplevd som har gjort meg slik. Men skikkelig fastgrodd er det i hvertfall. Det er nok mulig å jobbe med tankene. Men jeg forstår ikke hvordan jeg kan jobbe med reaksjonene. De bare kommer. Men med å jobbe med tankene kan vi muligens dempe reaksjonene.

 

Ok, så bra at du opplevde behandlingen som nyttig, det håper jeg at jeg også vil. Jeg vet heller ikke hvorfor det er blitt slik, tenker nok det har litt med personligheten å gjøre, men sikkert også med ting man har opplevd.

 

Jeg blir også litt oppgitt når jeg får beskjed om å ikke ta meg så nær av ting, ikke bry meg så mye om hva andre mener og gi litt mer f... i ting. Jeg tror jo ofte det er godt ment, og ser at jeg absolutt skulle gjort det, men vet ikke helt hvordan jeg skal klare det. 

 

Jeg har ingen forventning om at jeg skal bli en rolig og sindig person som tar ting som de kommer og ikke reagerer særlig i slike situasjoner som du nevner. Likevel har jeg et håp om at det må gå an gjennom å jobbe med tankene kontinuerlig og mye, å forandre seg såpass at det blir levelig. Vil nok alltid ha et stort ønske om ikke å gjøre feil eller påføre andre noe som helst negativt, men  vil unngå at det kjennes som livet går i grus når man ikke klarer dette.  

[Gjest]

Ok, så bra at du opplevde behandlingen som nyttig, det håper jeg at jeg også vil. Jeg vet heller ikke hvorfor det er blitt slik, tenker nok det har litt med personligheten å gjøre, men sikkert også med ting man har opplevd.

 

Jeg blir også litt oppgitt når jeg får beskjed om å ikke ta meg så nær av ting, ikke bry meg så mye om hva andre mener og gi litt mer f... i ting. Jeg tror jo ofte det er godt ment, og ser at jeg absolutt skulle gjort det, men vet ikke helt hvordan jeg skal klare det. 

 

Jeg har ingen forventning om at jeg skal bli en rolig og sindig person som tar ting som de kommer og ikke reagerer særlig i slike situasjoner som du nevner. Likevel har jeg et håp om at det må gå an gjennom å jobbe med tankene kontinuerlig og mye, å forandre seg såpass at det blir levelig. Vil nok alltid ha et stort ønske om ikke å gjøre feil eller påføre andre noe som helst negativt, men  vil unngå at det kjennes som livet går i grus når man ikke klarer dette.

Ønsker deg lykke til med behandlingen. Det er greit nok at ting skal føles og kjennes litt. Men ikke at det skal føles som om livet går i grus på grunn av småting.

[umakenverdt]

Ønsker deg lykke til med behandlingen. Det er greit nok at ting skal føles og kjennes litt. Men ikke at det skal føles som om livet går i grus på grunn av småting.

 

Tusen takk for det. Og så håper jeg du finner en måte å avhjelpe dette problemet på, som gjør at ikke ting blir så vanskelige (og så håper jeg du gir meg et lite vink dersom du finner ut noe genialt som funker )