Mobiltelefon til 11-åring

[Madelenemie]

Det er ikke alle som har råd til slikt. Og jeg syns det er å skjemme bort barna. En billigtelefon gjør samme nytten.

Anonymous poster hash: 4fd43...466

Jeg skrev ikke noe om type mobil,

 

jeg skrev at jeg syns barn og unge har mer behov av fancy mobiler enn oss "gamlinger"

 

At vi voksne klarer oss bra med ikke helt topp modellen, så selv arver jeg, og det er flott.

[Madelenemie]

Enig. Jeg bruker ikke så mye på telefon til meg selv en gang. Holder meg til billigste smarttelefonene, rundt 1000-lappen, syns det får være greit nok.

At man selv er mer nøysom med seg selv er jo naturlig,

 

men like naturlig er det å være litt mer rause mot barna,

 

Og også litt "svak" det syns jeg hører til et godt foreldreskap, (om du skjønner:-)

[Katt-ja]

Det var en forfriskende vinkling, og når jeg tenker meg om er jeg enig.

Enig, egentlig.

Har også tenkt mitt av og til når det kritiseres at unger skal ha fotballsko til 1500-2000 (og det er gjerne til unger som bruker dem masse!) - og når foreldrene ikke nøler med å skaffe seg f eks enda ett støvlett-par eller sko til samme summen (som er kule, men ikke direkte nødvendige).....eller andre ting vi synes vi kan unne oss

[Gjest Xtra]

@madelenemie:

 

Jeg synes man gjør barn en bjørnetjeneste ved å gi dem aller siste og dyreste telefoner (og diverse annet). Hva da når de skal klare seg selv og ikke lenger har råd til slike ekstravaganser (jeg kjenner mange i full jobb som ikke har råd til slikt)? Litt annet blir det om barn  for en gangs skyld får en dyr mobil til jul eller bursdag, men synes altså ikke noe om at de får det som en ren bruksgjenstand. Så i den sammenhengen har jeg ikke sans for "svakhet" for barna, selv om jeg jo skjønner at slik svakhet også er et slags uttrykk for kjærlighet .

[Madelenemie]

@madelenemie:

 

Jeg synes man gjør barn en bjørnetjeneste ved å gi dem aller siste og dyreste telefoner (og diverse annet). Hva da når de skal klare seg selv og ikke lenger har råd til slike ekstravaganser (jeg kjenner mange i full jobb som ikke har råd til slikt)? Litt annet blir det om barn  for en gangs skyld får en dyr mobil til jul eller bursdag, men synes altså ikke noe om at de får det som en ren bruksgjenstand. Så i den sammenhengen har jeg ikke sans for "svakhet" for barna, selv om jeg jo skjønner at slik svakhet også er et slags uttrykk for kjærlighet .

Hei!

 

Jeg tror kanskje ikke vi er mil fra hverandre i forståelse og mening egentlig, men

 

Jeg tror barn lærer mer av å se sine foreldres forbruk og bruk,

 

jeg tror de lærer mer av å se meg "arve deres mobiler" enn om jeg skulle hatt den nyeste og kuleste og gitt dem en billigere.

 

Det er både økonomi, men også forbruksmentalitet og fokus på gjenbruk de lærer, men mest ved å se meg som mor være et godt forbilde ved å feks helt fint klare meg med med iphone 3 feks:-)

 

Litt videre som Katt-ja ovenfor skriver, det er jeg også enig, i.

 

Jeg mener barn lærer mer av det de ser vi gjør, enn det vi sier.

[Lillemus]

At man selv er mer nøysom med seg selv er jo naturlig,

 

men like naturlig er det å være litt mer rause mot barna,

 

Og også litt "svak" det syns jeg hører til et godt foreldreskap, (om du skjønner:-)

Jeg er ikke enig i det. Jeg har jobbet og tjent mine penger selv og jeg er flinkere til å ta vare på tingene mine (selv om mine to barn faktisk har vært veldig flinke til det egentlig!) og når det gjelder klær og sko - de vokser fremdeles ut av sine klær, det gjør ikke jeg. Skoene passer nå året etter de ble kjøpt så da er det greit å legge i noen kroner i gode sko, men å kjøpe svindyre sko som er fravokste lenge før de er utslitte er ikke aktuelt. Likeså med klær - jeg akter ikke å holde resten av slekta med dyrt arvetøy (mine barn er eldst).

 

Dette har ungene mine fått beskjed om og godtar uten problemer. Jentungen vil heller ha 4 rimeligere gensere enn 1 dyr også. Og som guttungen sier om merkeklær - "Hva er egentlig poenget? Det er jo bare vanlige klær med et merke på!?"

[Gjest Xtra]

@madelenemie:

Tror ikke vi er så veldig uenige jeg heller

 

Men jeg deler Lillemus' syn om at man kan som voksen forsørger kan ta seg råd til noe dyrere ting enn man gir til barna, uten at man dermed er et dårlig eksempel. Jeg synes det er mer naturlig at barna arver de voksnes mobiler enn omvendt (her påvirkes jeg jo også av at for mange foreldre, som meg, er mobilen et viktig arbeidsverktøy).  Det tror jeg også det er lærdom i.

 

Et forbilde kan man forsøke å være på mange andre måter.

[mariaflyfly]

@madelenemie:

Jeg synes man gjør barn en bjørnetjeneste ved å gi dem aller siste og dyreste telefoner (og diverse annet). Hva da når de skal klare seg selv og ikke lenger har råd til slike ekstravaganser (jeg kjenner mange i full jobb som ikke har råd til slikt)? Litt annet blir det om barn for en gangs skyld får en dyr mobil til jul eller bursdag, men synes altså ikke noe om at de får det som en ren bruksgjenstand. Så i den sammenhengen har jeg ikke sans for "svakhet" for barna, selv om jeg jo skjønner at slik svakhet også er et slags uttrykk for kjærlighet .

Enig. Jeg har som prinsipp at ingen av kidsa skal ha hvassere telefon enn meg. Det er JEG som er technobitchen i huset!

[Mrs D]

Jeg tror faktisk min Samsung har sterkere glass enn iPhonene...jeg mister den i bakken, hardt, stadig vekk - nå gjennom over tre år... Har jo en liten bumper på, men ikke noe voldsomme saker.

 

Jeg har hatt iPhone i snart 7 år uten å knuse en neste skjerm. Beviser det at skjermen har sterkere glass enn din? Neppe.

 

Jeg kan opplyse om at iPhone og Samsung begge bruker gorillaglass, og at utforming rundt kantene på glasset også har en del å si for hva som skjer når mobilen deiser i bakken.

[ekte nick]

Hei!

 

Jeg tror kanskje ikke vi er mil fra hverandre i forståelse og mening egentlig, men

 

Jeg tror barn lærer mer av å se sine foreldres forbruk og bruk,

 

jeg tror de lærer mer av å se meg "arve deres mobiler" enn om jeg skulle hatt den nyeste og kuleste og gitt dem en billigere.

 

Det er både økonomi, men også forbruksmentalitet og fokus på gjenbruk de lærer, men mest ved å se meg som mor være et godt forbilde ved å feks helt fint klare meg med med iphone 3 feks:-)

 

Jeg mener barn lærer mer av det de ser vi gjør, enn det vi sier.

 

Nettopp. Derfor har vi her i huset billige mobiltelefoner, både voksne og barn. Jeg syns det er viktig at skape en motvekt til det materialistiske overforbruket samfunnet har i dag. Jeg tror det er viktig å lære barn nøysomhet også. De trenger slett ikke siste mote av alt mulig. Som en annen nevner over her, kan de gjerne få dyrere ting til bursdager og jul og sånn, det er ikke det. Vi lever da heller ikke i noen "Amish-tilværelse" hjemme hos oss. Men vi prøver å leve som vi lærer, og det gjelder alle i familien.

 

Og som en annen sa over her: Å lære barna at de hele tiden får ha dyre mobiltelefoner og andre ting, er å gjøre dem en bjørnetjeneste. For det er slett ikke sikkert de har råd til det som voksne.

[slabbedask]

Nettopp. Derfor har vi her i huset billige mobiltelefoner, både voksne og barn. Jeg syns det er viktig at skape en motvekt til det materialistiske overforbruket samfunnet har i dag. 

 

Helt enig. Har selv en billig Android telefon til 800 kr. Den fungerer helt utmerket.

[Mrs D]

Nettopp. Derfor har vi her i huset billige mobiltelefoner, både voksne og barn. Jeg syns det er viktig at skape en motvekt til det materialistiske overforbruket samfunnet har i dag. 

 

Ikke bytter jeg ut møbler, gardiner og interiørting i tide og utide, ikke får gutta klær uten at de har bruk for det, ikke bytter jeg bil før den jeg allerede har omtrent ramler fra hverandre, og ikke sløser vi på andre felt heller. For meg er er det to ting jeg sparer til og bruker penger på: Skal jeg ha en ny datamaskin blir det en Mac, og annet hvert år kjøper jeg meg en ny iPhone - som jeg da har spart til i to år. Så det er ikke sånn at jeg henger på knaggen for materialistisk overforbruk fordi jeg har Mac og iPhone. Som med det meste annet, det er en prioriteringssak.

 

At andre f.eks bruker en tusenlapp pr helg på dyre viner plager ikke meg, folk får bruke pengene sine som de vil for min del. Vil tro du også bruker penger på ting du ikke MÅ ha, men investerer i likevel.

[ekte nick]

Ikke bytter jeg ut møbler, gardiner og interiørting i tide og utide, ikke får gutta klær uten at de har bruk for det, ikke bytter jeg bil før den jeg allerede har omtrent ramler fra hverandre, og ikke sløser vi på andre felt heller. For meg er er det to ting jeg sparer til og bruker penger på: Skal jeg ha en ny datamaskin blir det en Mac, og annet hvert år kjøper jeg meg en ny iPhone - som jeg da har spart til i to år. Så det er ikke sånn at jeg henger på knaggen for materialistisk overforbruk fordi jeg har Mac og iPhone. Som med det meste annet, det er en prioriteringssak.

 

At andre f.eks bruker en tusenlapp pr helg på dyre viner plager ikke meg, folk får bruke pengene sine som de vil for min del. Vil tro du også bruker penger på ting du ikke MÅ ha, men investerer i likevel.

 

Høres bra ut det der. Syns det høres ut som en bra livsstil det du beskriver, og at du gjør dine prioriteringer.