En mislykket kjemisk sammensetning

[Gondor]

Jeg er langt nede og da er det depresjonen som snakker. For en stund siden var jeg hypoman, og

da var det den som snakket. Og når medisinene fungerer er det de som gjør at jeg tenker og

føler som jeg gjør.

Så hvorfor skal jeg ta meg selv så alvorlig når jeg kun er kjemiske reaksjoner? Det eneste

som betyr noe er at jeg tar meg av barna mine og får et hjem til å fungere.

Hver gang jeg ser sannheten om mitt eget liv som betyr økonomisk avhengighet av andre, et mislykket

arbeidsliv og et mislykket kjærlighetsliv raser jeg rett ned i et sort hull. Men hjernen og det

mentale overlevelsesinstinktet er godt laget og sørger for at andre ting kommer i fokus og

at det blir lagt et teppe over det grimme. Men det er der allikevel og preger meg hele tiden.

Når jeg dør håper jeg virkelig at jeg går inn i den store tilintetgjørelsen og forsvinner totalt.

Jeg vil bli til støv. Ingenting ved meg skal overleve og ingenting skal gjenoppstå fra meg.

Ja ja. Om en stund kvitrer jeg vel igjen som Nora i Et Dukkehjem og spiser makroner til det

tyter ut av ørene mine.

[Inner self]

Jeg synes jeg ser din personlighet imellom linjene på alle dine innlegg, både de oppstemte, nedstempte og på de nøytrale, så du er mer en de kjemiske prosessene som foregår i hjernen din

[AnonymBruker]

Alt som foregår i menneskekroppen er kjemiske reaksjoner, så vi er alle i samme båt

Anonymous poster hash: 8b0e0...71d

[Kjøter'n]

Det er egentlig ganske rart at vi er bevisste. Eller er det bare en illusjon?

[slabbedask]

Det er egentlig ganske rart at vi er bevisste. Eller er det bare en illusjon?

Det er egentlig ganske rart at vi er bevisste. Eller er det bare en illusjon?

Kanskje alt er en drøm, et mareritt?

Noe sånt.

[FGT]

Det er egentlig ganske rart at vi er bevisste. Eller er det bare en illusjon?

Syns ikke det er rart at vi er bevisste.

[Kjøter'n]

Syns ikke det er rart at vi er bevisste.

 

Der tar du desverre feil.

[FGT]

Der tar du desverre feil.

Du syns det er rart t vi er bevisste, mens jeg syns ikke det er rart at vi er bevisste, hva er det som er feil med det ?

[Gondor]

Jeg har ligget som en død torsk i 24 timer og ikke spist noenting. Etterhvert har jeg kommet meg såpass at jeg har

kunnet gjøre noe med tankene mine. Nå er jeg ute av det og barna kan lene seg til meg igjen. Jeg skal rydde, vaske,

dusje og gå tur i det nydelige været. Så blir det god søndagsmiddag.

Jeg synes disse opp- og nedturene er utrolig slitsomme å forholde seg til. Jeg synes det er vanskelig å akseptere

psykdommen. Det føles ut som jeg er besatt av en demon. Jeg skulle ønske jeg kunne hamle opp med de absurde paranoide

tankene med en gang de meldte seg.

Jeg er forresten i god gang med en livsstilsendring. Kanskje det vil hjelpe litt? Sånn angående kjemi mener jeg.

Nå skal jeg vaske badet slik at det er rent og pent til barna våkner.