Kjønnsidentitet.

[Trine]

Jeg er jente, det er ikke noen tvil om det. Men jeg avviker veldig fra "typisk jente". Da jeg var liten ønsket jeg at jeg var gutt, grunnen til det var at jeg heller ville leke med gutter enn jenter, men at det var forventet at jenter lekte med jenter og gutter med gutter om ikke alle lekte sammen da. Men jeg likte ikke jenteleker. Dukker og rollespill og sånt. Jeg likte biler og jeg likte å være ute i skogen, eller grave tunneler og veier i sandhauger og snøhauger. Og jeg likte hunder. Jeg hatet å gå i kjole, jeg hater det fortsatt (er godt over 30 år). Klær skal være praktiske og komfortable. Jeg har kort hår fordi det tørker fortere når man har vasket det. Har nesten alltid hatt kort hår. Går helst med caps eller lue. Gidder skjeldent å sminke meg. Jeg har aldri drømt om å stifte familie og få barn. Jeg er ikke lesbisk, det vet jeg. Jeg trives normalt bedre blandt gutter enn jenter, men det er personen det kommer an på, ikke kjønnet. Jeg tenker ikke mye over kjønn. Jeg vet at jeg er jente pga kroppen, men hodet mitt er ingen av delene, hverken gutt eller jente. Vanskelig å forklare syns jeg. Men andre jenter liker å pynte seg og se pene ut og de vil ha barn og være sosiale på café. Og de prater om de samme tingene og de sminker seg selv om de skal være i skogen hele dagen.

 

Hmm...dette var litt vanskelig å forklare. Poenget er at jeg føler meg hverken som ei jente eller en gutt. Hvorfor gjør jeg ikke det? Er det ikke normalt å gjøre det?

Endret 14. april 2015 av Trine

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i en del av dette. Jeg likte også best å være med gutter da jeg var liten (og generelt også i dag). Interessene mine er mer vanlig blant menn enn kvinner, så derfor har jeg litt flere kamerater enn venninner. Tar på meg et minimum av sminke og kler meg i nøytrale hverdagsklær. Er ikke så glad i å pynte meg, gjør det stort sett bare når det er en klar forventning om det (f.eks. bryllup og julebord). Når det gjelder kjærligheten så er jeg sammen med en mann, men kunne like gjerne vært sammen med ei dame. Synes det er kjedelig å prate om sminke, interiør og andre slike ting. Vil ha barn, men vet ikke om det har noe med kjønn å gjøre.

 

Tanken har slått meg noen ganger, om at kanskje det er litt sært å ikke ha en veldig klar kjønnsidentitet. Men jeg vet ikke hva andre tenker om det.

Anonymous poster hash: 00ef6...edb

[frosken]

Jeg tror relativt mange vil kunne kjenne seg igjen i din beskrivelse.

[stjernestøv]

Vet ikke jeg, men finnes det folk som er intetkjønn? 

[Kalevaala]

Du er ikke alene :-)

 

Guttejenter

[Solemnity]

Jeg føler meg hverken som kvinne eller mann, men jeg behandles som kvinne og kler meg som kvinne og sminker meg. De to siste fordi man da får mer positiv respons når man skal forholde seg til andre.

[Trine]

Hmm...kanskje det er mer vanlig enn jeg trodde. Jeg behandles egentlig ikke som en kvinne, men behandles ikke som en mann heller. Jeg går nesten alltid i de klærne som det passer å gå tur i for jeg gidder ikke skifte hele tiden. Før jeg ble sykemeldt så hadde jeg en jobb hvor man brukte arbeidsklær, jeg syns det var deilig å slippe å tenke på hva jeg skulle ha på meg på jobb. Jeg er ikke noe god på sånne kleskoder. Jeg hadde en perie hvor jeg prøvde å være mer jente, men det var ikke naturlig for mg så jeg sluttet med det etterhvert. 

 

Godt å høre at det ikke bare er jeg så ikke er helt kjønnstypisk

[Madelenemie]

Jeg er jente, det er ikke noen tvil om det. Men jeg avviker veldig fra "typisk jente". Da jeg var liten ønsket jeg at jeg var gutt, grunnen til det var at jeg heller ville leke med gutter enn jenter, men at det var forventet at jenter lekte med jenter og gutter med gutter om ikke alle lekte sammen da. Men jeg likte ikke jenteleker. Dukker og rollespill og sånt. Jeg likte biler og jeg likte å være ute i skogen, eller grave tunneler og veier i sandhauger og snøhauger. Og jeg likte hunder. Jeg hatet å gå i kjole, jeg hater det fortsatt (er godt over 30 år). Klær skal være praktiske og komfortable. Jeg har kort hår fordi det tørker fortere når man har vasket det. Har nesten alltid hatt kort hår. Går helst med caps eller lue. Gidder skjeldent å sminke meg. Jeg har aldri drømt om å stifte familie og få barn. Jeg er ikke lesbisk, det vet jeg. Jeg trives normalt bedre blandt gutter enn jenter, men det er personen det kommer an på, ikke kjønnet. Jeg tenker ikke mye over kjønn. Jeg vet at jeg er jente pga kroppen, men hodet mitt er ingen av delene, hverken gutt eller jente. Vanskelig å forklare syns jeg. Men andre jenter liker å pynte seg og se pene ut og de vil ha barn og være sosiale på café. Og de prater om de samme tingene og de sminker seg selv om de skal være i skogen hele dagen.

 

Hmm...dette var litt vanskelig å forklare. Poenget er at jeg føler meg hverken som ei jente eller en gutt. Hvorfor gjør jeg ikke det? Er det ikke normalt å gjøre det?

Hei!

 

Jeg føler meg som kvinne, tenker ikke så mye på kjønn men jeg ser jo sånn ut,

 

dessuten sier andre at jeg er søt, og jeg har alltid hatt langt hår,

 

men aldri brukt sminke, vært opptatt av klær, likt uniformer jeg:-)

 

Jeg kjøpte feks mørkeblå jeans nå, da kjøpte jeg 4 stk, jeg kjøper det samme fordi jeg ikke liker de store endringer med klær.

 

Men som solemnity skriver, jeg syns det er noen fordeler ved å være litt mer oppdatert på klesfronten enn jeg var før, jeg begynte feks sminke meg etter at jeg fikk diagnosen asperger , da begynte jeg også med BH:-)

 

Fikk hjelp til og med, med BH`er og min størrelse på dem,  av min psykiater.

 

Jeg liker dem ikke, med en gang jeg kommer hjem, tar jeg dem av, men jeg kjøper nå matchende farger på BH`ene til mine hipster.

Jeg lakker også neglene med blank neglelakk

 

Jeg tror ikke det er vanlig å bruke sminke i skogen, det virker litt spesielt, men jeg sminker meg litt, hvis jeg har tid, før jeg skal på møter og for å passe inn. Jeg får ofte høre at jeg ser så elegant ut. Og jeg har kun veldig enkle klær, sånne basic ting, bukse singlet og cardigan og skjerf. ikke noe glitter og fjas.

 

Ønsket meg aldri barn, de bare kom etter at jeg giftet meg:-)

Men har aldri gått på barseltreff, trillegrupper og helsestasjon, det ble for mye, vi holdt oss for oss selv.

[Trine]

Hei!

 

Jeg føler meg som kvinne, tenker ikke så mye på kjønn men jeg ser jo sånn ut,

 

dessuten sier andre at jeg er søt, og jeg har alltid hatt langt hår,

 

men aldri brukt sminke, vært opptatt av klær, likt uniformer jeg:-)

 

Jeg kjøpte feks mørkeblå jeans nå, da kjøpte jeg 4 stk, jeg kjøper det samme fordi jeg ikke liker de store endringer med klær.

 

Men som solemnity skriver, jeg syns det er noen fordeler ved å være litt mer oppdatert på klesfronten enn jeg var før, jeg begynte feks sminke meg etter at jeg fikk diagnosen asperger , da begynte jeg også med BH:-)

 

Fikk hjelp til og med, med BH`er og min størrelse på dem,  av min psykiater.

 

Jeg liker dem ikke, med en gang jeg kommer hjem, tar jeg dem av, men jeg kjøper nå matchende farger på BH`ene til mine hipster.

Jeg lakker også neglene med blank neglelakk

 

Jeg tror ikke det er vanlig å bruke sminke i skogen, det virker litt spesielt, men jeg sminker meg litt, hvis jeg har tid, før jeg skal på møter og for å passe inn. Jeg får ofte høre at jeg ser så elegant ut. Og jeg har kun veldig enkle klær, sånne basic ting, bukse singlet og cardigan og skjerf. ikke noe glitter og fjas.

 

Ønsket meg aldri barn, de bare kom etter at jeg giftet meg:-)

Men har aldri gått på barseltreff, trillegrupper og helsestasjon, det ble for mye, vi holdt oss for oss selv.

 

Jeg er jo veldig ofte i skogen og trener hund sammen med andre og de har sminket seg. Jeg liker ikke trange klær som strammer noe sted også liker jeg best ull, liker ikke syntetisk rett mot huden. Så ofte har jeg en ulltrøye med en t-skjorte utenpå. T-skjortene er ikke sånne vide gutte t-skjorter, jeg syns jo det er greit at folk ser at jeg er jente. Også har jeg endel t-skjorter i ull som jeg liker. Og ullgensere. Også går jeg nesten alltid med turbukse. Har et par jeans, men de har veldig lett stoff og sitter løst så de er gode å ha på. Har alltid brukt bh. Tror mamma kjøpte til meg i begynnelsen. Liker de ikke, men samtidig liker jeg ikke gå uten. Det er de spilene som er ubehagelige så ofte går jeg med sportsbh. Og jeg har ikke bher og hipstere som matcher Haha...jeg begynte å sminke meg mer skjeldent etter at de begynte å mistenke asperger, da tenkte jeg at det var en grunn til at jeg egentlig ikke så poenget med det Jeg prøver å ikke gjøre alle de tingene jeg ikke så poenget med, men som alle gjør. Altså, noen ting må man jo, men man må f.eks ikke sminke seg. Jeg gjør det om jeg skal i selskap.

[Madelenemie]

Jeg er jo veldig ofte i skogen og trener hund sammen med andre og de har sminket seg. Jeg liker ikke trange klær som strammer noe sted også liker jeg best ull, liker ikke syntetisk rett mot huden. Så ofte har jeg en ulltrøye med en t-skjorte utenpå. T-skjortene er ikke sånne vide gutte t-skjorter, jeg syns jo det er greit at folk ser at jeg er jente. Også har jeg endel t-skjorter i ull som jeg liker. Og ullgensere. Også går jeg nesten alltid med turbukse. Har et par jeans, men de har veldig lett stoff og sitter løst så de er gode å ha på. Har alltid brukt bh. Tror mamma kjøpte til meg i begynnelsen. Liker de ikke, men samtidig liker jeg ikke gå uten. Det er de spilene som er ubehagelige så ofte går jeg med sportsbh. Og jeg har ikke bher og hipstere som matcher Haha...jeg begynte å sminke meg mer skjeldent etter at de begynte å mistenke asperger, da tenkte jeg at det var en grunn til at jeg egentlig ikke så poenget med det Jeg prøver å ikke gjøre alle de tingene jeg ikke så poenget med, men som alle gjør. Altså, noen ting må man jo, men man må f.eks ikke sminke seg. Jeg gjør det om jeg skal i selskap.

Ok.

 

Jeg ser ikke så mye på andre at jeg vet om de bruker sminke eller ikke i skogen, men jeg antar fornuftsmessig at de ikke gjør det.

 

Jeg liker også turklær:-) og ulltøy, Devold, thats me

 

Men min mor og jeg hadde lite kontakt, jeg er ikke vokst opp i en normal familie, så jeg fikk ingen sånn praktisk hjelp.

 

Når jeg fikk det tok jeg imot hjelpen, sikkert mye fordi jeg respekterte min psykiater så mye.

 

Og nettopp, spilene er grusomme:-(

 

Jeg hadde ikke sminke før jeg begynte til psykiater, nå har jeg litt, og jeg bruker det litt, men selvsagt ikke i skogen, på hytter osv...

 

Jeg har aldri passet inn, så jeg tok asperger diagnosen som en mulighet til å forstå det jeg ikke før hadde forstått.

 

jeg syns det var et ok og for meg fornuftig valg, men A 4 blir jeg jo aldri og det er jeg ok med.

[Caylee]

Jeg er mer jente-jente i at jeg liker gå i kjoler og har langt hår. Men jeg er ikke interessert i sminke, vesker og alt slike typiske jenteting. Jeg kjenner meg ikke igjen, men det er nok mange som har det som deg Jeg syns ikke det er noe rart eller galt. Folk er jo forskjellig. Trine bare forsett med det du trives med selv

[Trine]

Ok.

 

Jeg ser ikke så mye på andre at jeg vet om de bruker sminke eller ikke i skogen, men jeg antar fornuftsmessig at de ikke gjør det.

 

Jeg liker også turklær:-) og ulltøy, Devold, thats me

 

Men min mor og jeg hadde lite kontakt, jeg er ikke vokst opp i en normal familie, så jeg fikk ingen sånn praktisk hjelp.

 

Når jeg fikk det tok jeg imot hjelpen, sikkert mye fordi jeg respekterte min psykiater så mye.

 

Og nettopp, spilene er grusomme:-(

 

Jeg hadde ikke sminke før jeg begynte til psykiater, nå har jeg litt, og jeg bruker det litt, men selvsagt ikke i skogen, på hytter osv...

 

Jeg har aldri passet inn, så jeg tok asperger diagnosen som en mulighet til å forstå det jeg ikke før hadde forstått.

 

jeg syns det var et ok og for meg fornuftig valg, men A 4 blir jeg jo aldri og det er jeg ok med.

 

Jeg har jo en storesøster også, hun er veldig jente. Bruker nesten aldri bukser og har alltid høye hæler og sminker seg. Så jeg så på henne og trodde man skulle være sånn. Men jeg var jo ikke sånn og ville ikke være det heller. Hun nølte aldri med å fortelle meg hvor guttete jeg var og at jeg måtte bruke sminke og bh og ja, jeg vet ikke hva. Så, det er ikke noe jeg har funnet ut av selv. Men jeg så ting og tenkte at sånn skal det være og ble forundret over at jeg aldri ble som søsteren min. Men, jeg er glad jeg ikke er henne selv om hun er mye mer vellykket enn meg.

[Trine]

Jeg er mer jente-jente i at jeg liker gå i kjoler og har langt hår. Men jeg er ikke interessert i sminke, vesker og alt slike typiske jenteting. Jeg kjenner meg ikke igjen, men det er nok mange som har det som deg Jeg syns ikke det er noe rart eller galt. Folk er jo forskjellig. Trine bare forsett med det du trives med selv

 

Tusen takk Du er så søt du.

[Madelenemie]

Jeg er mer jente-jente i at jeg liker gå i kjoler og har langt hår. Men jeg er ikke interessert i sminke, vesker og alt slike typiske jenteting. Jeg kjenner meg ikke igjen, men det er nok mange som har det som deg Jeg syns ikke det er noe rart eller galt. Folk er jo forskjellig. Trine bare forsett med det du trives med selv

:-)

 

rart at du liker gå i kjoler,

 

jeg har prøvd, men de ble og var irriterende i veien,

 

klosterkjoler og kapper er til å bli sprø av:-( Selv lagde jeg av og til kjolene kortere og kortere ved å rulle dem opp i livet,

jo kortere jo bedre følte jeg.

 

Så du svaret mitt til deg?

[Madelenemie]

Jeg har jo en storesøster også, hun er veldig jente. Bruker nesten aldri bukser og har alltid høye hæler og sminker seg. Så jeg så på henne og trodde man skulle være sånn. Men jeg var jo ikke sånn og ville ikke være det heller. Hun nølte aldri med å fortelle meg hvor guttete jeg var og at jeg måtte bruke sminke og bh og ja, jeg vet ikke hva. Så, det er ikke noe jeg har funnet ut av selv. Men jeg så ting og tenkte at sånn skal det være og ble forundret over at jeg aldri ble som søsteren min. Men, jeg er glad jeg ikke er henne selv om hun er mye mer vellykket enn meg.

Nettopp,

 

det forklarer mye,

 

ser selv at min datter med asperger får mye usynlig drahjelp av storesøster:-)

 

Nå har de begge asperger, men den yngste er mer lik meg den andre er skikkelig opdatert på motefronten m.m.

noe jeg drar nytte av:-) men dette er blitt helt ekstremt, skal ikke skrive ant sminkekoster og lebestifter og avansert styling hun driver med

[Caylee]

Tusen takk Du er så søt du.

Bare hyggelig

Takk! Du også ^^

[Caylee]

:-)

 

rart at du liker gå i kjoler,

 

jeg har prøvd, men de ble og var irriterende i veien,

 

klosterkjoler og kapper er til å bli sprø av:-( Selv lagde jeg av og til kjolene kortere og kortere ved å rulle dem opp i livet,

jo kortere jo bedre følte jeg.

 

Så du svaret mitt til deg?

Skjønner. Jeg syns personlig kjoler er mindre iveien enn bukser xD Det eneste irriterende med kjoler er strømbukser som noenganger ikke sitter ordentlig

 

Jeg skal se nå

[Lillemus]

Hmm...dette var litt vanskelig å forklare. Poenget er at jeg føler meg hverken som ei jente eller en gutt. Hvorfor gjør jeg ikke det? Er det ikke normalt å gjøre det?

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg elsket å leke indianer, spion eller viltre uteleker da jeg var lite, men likte også å leke med dukker. Liker å kle meg feminint, men kan like gjerne gå i turbukse og digger å gå i skogen / fjellet / marka / fjæra og se på blomster, dyr og fugler. Sminke? Nah - ikke denne dama nei. Merker at jeg har mer mannlig enn kvinnelig tankegang på en del ting også. Tok en test på facebook bare for moro en gang og fikk at hjernen min er 95% mann...  Men lesbisk er jeg definitivt ikke.

[Lillemus]

Jeg liker også turklær:-) og ulltøy, Devold, thats me

Her har det nettopp vært 70% avslag på mye av Devold Ulltøy på en sportsbutikk - jeg har kjøpt ulltøy for ca. 8000,- og betalt rundt 2500,-!        Ungene fikk et par sett hver og jeg selv har jeg vel nå ulltøy i mange år fremover! 

[Madelenemie]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg elsket å leke indianer, spion eller viltre uteleker da jeg var lite, men likte også å leke med dukker. Liker å kle meg feminint, men kan like gjerne gå i turbukse og digger å gå i skogen / fjellet / marka / fjæra og se på blomster, dyr og fugler. Sminke? Nah - ikke denne dama nei. Merker at jeg har mer mannlig enn kvinnelig tankegang på en del ting også. Tok en test på facebook bare for moro en gang og fikk at hjernen min er 95% mann...  Men lesbisk er jeg definitivt ikke.

Hm.

 

jeg gravde selv tunneller, jeg gravde og gravde som liten og jeg graver ennå og tar på jord og lukter på den enda.

 

Men på bilder fra jeg er liten, ser jeg at jeg har prinsessekjoler på meg inni mellom, (?)

 

så det viser vel bare at vi har våre maskuline og feminine sider, ulikt fordelt.

 

Faktisk fortalte en dame på barnehabiliteringen meg for ca 3 uker siden, at nå var det ikke lenger slik at intriger og baksnakk var en jenteting, hennes sønn på 11 år stod mitt oppi dette i guttekultueren, hun sa ting endrer seg nå, nå er ikke lenger guttekultur, det den var før.

 

Også tenkte jeg videre, når trillegrupper går forbi, eller barseltreffene avholdes på kafe, så består jo kanskje ca 40% nå av menn, og de koser seg jo, slik at våre kjønnsroller er nok i bevegelse og ting endres.