Kjønnsidentitet.

[Trine]

Nettopp,

 

det forklarer mye,

 

ser selv at min datter med asperger får mye usynlig drahjelp av storesøster:-)

 

Nå har de begge asperger, men den yngste er mer lik meg den andre er skikkelig opdatert på motefronten m.m.

noe jeg drar nytte av:-) men dette er blitt helt ekstremt, skal ikke skrive ant sminkekoster og lebestifter og avansert styling hun driver med

 

Ja, man kan lære mye av storesøsken. Men jeg forsto ikke at man ikke måtte være sånn. Da jeg var 9 år var jeg helt fra meg og gruet meg til jeg fylte 10 for da måtte jeg bli voksen og begynne å sminke meg Mamma forklarte meg nøye at det trengte jeg slett ikke

[Trine]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg elsket å leke indianer, spion eller viltre uteleker da jeg var lite, men likte også å leke med dukker. Liker å kle meg feminint, men kan like gjerne gå i turbukse og digger å gå i skogen / fjellet / marka / fjæra og se på blomster, dyr og fugler. Sminke? Nah - ikke denne dama nei. Merker at jeg har mer mannlig enn kvinnelig tankegang på en del ting også. Tok en test på facebook bare for moro en gang og fikk at hjernen min er 95% mann...  Men lesbisk er jeg definitivt ikke.

 

Nei, man trenger ikke være lesbisk fordet Jeg tok en sånn test på facebook. Husker ikke akkurat hva jeg fikk, men du er mer gutt enn meg Nå er vel ikke sånne facebook-tester er vel ikke akkurat vitenskaplige

[AnonymBruker]

Nei, man trenger ikke være lesbisk fordet Jeg tok en sånn test på facebook. Husker ikke akkurat hva jeg fikk, men du er mer gutt enn meg Nå er vel ikke sånne facebook-tester er vel ikke akkurat vitenskaplige

Hvis man ikke liker gutter er man da det"

Anonymous poster hash: 6d151...75c

[Trine]

 

Jeg liker også turklær:-) og ulltøy, Devold, thats me

 

Har nesten bare Aclima jeg. Passer på å handle når de har lagerutsalg på Krødsherad

 

Her har det nettopp vært 70% avslag på mye av Devold Ulltøy på en sportsbutikk - jeg har kjøpt ulltøy for ca. 8000,- og betalt rundt 2500,-!        Ungene fikk et par sett hver og jeg selv har jeg vel nå ulltøy i mange år fremover! 

 

Oi, da har du gjort en god handel

 

Devold har en butikk på Norwegian outlet på Vestby, der kan man gjøre en god handel.

[Trine]

Hvis man ikke liker gutter er man da det"

Anonymous poster hash: 6d151...75c

 

Nei. Dersom man er jente og kun liker andre jenter så er man det.

[Lillemus]

Har nesten bare Aclima jeg. Passer på å handle når de har lagerutsalg på Krødsherad

 

 

Oi, da har du gjort en god handel

 

Devold har en butikk på Norwegian outlet på Vestby, der kan man gjøre en god handel.

Det vil nok bli i dyreste laget å dra fra Trondheim til Vesby for å handle ulltøy.

[Trine]

Det vil nok bli i dyreste laget å dra fra Trondheim til Vesby for å handle ulltøy.

 

Haha...ja, det hadde blitt litt dyrt. Men madelenemie kan ihvertfall dra dit Så får du holde deg til gode tilbud i sportsbutikken Er ikke ofte jeg klarer komme over så bra tilbud som det du gjorde der.

[Kayia]

Hmm...dette var litt vanskelig å forklare. Poenget er at jeg føler meg hverken som ei jente eller en gutt. Hvorfor gjør jeg ikke det? Er det ikke normalt å gjøre det?

Jeg tenker som Marta Breen gjør.

 

Jeg er kritisk til begrepsbruken som fører til at "landet kryr av guttejenter". Jeg syns Breen stiller et viktig spørsmål, nemlig; hvorfor kaller så mange seg guttejente? Breen argumenterer for at dette henger sammen med at vi legger en rekke positive egenskaper i det å være "guttejente", som det å være "sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete". Inneforstått betyr det at dette er egenskaper ”jentejenter” ikke innehar.

 

Les innlegget hennes her: https://martabreen.wordpress.com/2012/01/17/hva-i-all-verden-er-en-guttejente/

 

Etter at jeg leste innlegget har jeg sluttet å si at jeg selv var en typisk "guttejente".  I motsetning til det du opplever, opplever jeg å ha en sterk kjønnsidentitet, jeg er så absolutt kvinne, men jeg er en kvinne som (også da jeg var jente) som liker en rekke ting jeg like gjerne gjør sammen med menn som kvinner. I dag har jeg (som jeg også hadde som barn/ ungdom) venner av begge kjønn, men kjønn har (og har hatt) liten betydning. Vennenes personlighet derimot, har (og har hatt) mye å si.

Endret 15. april 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Jeg tenker som Marta Breen gjør.

 

Jeg er kritisk til begrepsbruken som fører til at "landet kryr av guttejenter". Jeg syns Breen stiller et viktig spørsmål, nemlig; hvorfor kaller så mange seg guttejente? Breen argumenterer for at dette henger sammen med at vi legger en rekke positive egenskaper i det å være "guttejente", som det å være "sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete". Inneforstått betyr det at dette er egenskaper ”jentejenter” ikke innehar.

 

Les innlegget hennes her: https://martabreen.wordpress.com/2012/01/17/hva-i-all-verden-er-en-guttejente/

 

Etter at jeg leste innlegget har jeg sluttet å si at jeg selv var en typisk "guttejente".  I motsetning til det du opplever, opplever jeg å ha en sterk kjønnsidentitet, jeg er så absolutt kvinne, men jeg er en kvinne som (også da jeg var jente) som liker en rekke ting jeg like gjerne gjør sammen med menn som kvinner. I dag har jeg (som jeg også hadde som barn/ ungdom) venner av begge kjønn, men kjønn har (og har hatt) liten betydning. Vennenes personlighet derimot, har (og har hatt) mye å si.

:-)

JEg har ofte følt på at andre ser på meg som såpass unormal, interessemessig, at jeg akkurat der, og veldig isolert kunne blitt oppfattet som en guttejente.

Men både det ytre, og nok min egen kjønnsidentitet, er så tydelig, kvinne at jeg ikke er i tvil, jeg er kvinne.

( selv om jeg avviker som de fleste jenter og kvinner jeg vet om, fra den tradisjonelle stereotypiske karakter av kvinner)

Som deg er jeg lite opptatt av kjønn, det er menneske , personligheten , som er det viktige.

At jeg har hatt lettere for å ha venner som er gutter skyldes nok mer tilfeldigheter, interesser og at gutter ville sjekke meg opp. Osv

Skal lese linken din:-)

[Kayia]

:-)

JEg har ofte følt på at andre ser på meg som såpass unormal, interessemessig, at jeg akkurat der, og veldig isolert kunne blitt oppfattet som en guttejente.

Men både det ytre, og nok min egen kjønnsidentitet, er så tydelig, kvinne at jeg ikke er i tvil, jeg er kvinne.

( selv om jeg avviker som de fleste jenter og kvinner jeg vet om, fra den tradisjonelle stereotypiske karakter av kvinner)

Som deg er jeg lite opptatt av kjønn, det er menneske , personligheten , som er det viktige.

At jeg har hatt lettere for å ha venner som er gutter skyldes nok mer tilfeldigheter, interesser og at gutter ville sjekke meg opp. Osv

Skal lese linken din:-)

Det er mulig jeg snakker mye ut fra hvordan jeg har det nå (og husker for dårlig hvordan jeg opplevde det da jeg var som ung/ ungdom), men jeg kan ikke si at noen har kommet med kommentarer på min tilstedeværelse på arenaer som er befolket mest av menn (og det gjelder både jobb og fritid). Jeg har opplevd flere ganger at jeg må "passe på" for ikke å skufles bort når det virkelig gjelder (feks når penger fordeles eller når beslutninger skal fattes eller roller bekles), men jeg har ikke opplevd å bli definert utenfor når jeg har "meldt meg på". Jeg ser ut som en kvinne, jeg liker å pynte meg, jeg sminker meg hver dag, men jeg har egentlig ingen erfaringer der det har vært i vegen for interesser eller aktiviteter. Jeg har egentlig ikke erfart at folk oppfatter meg i kraft av mitt kjønn, dvs hverken som typisk jentete eller som guttejente. Jeg opplever derimot å bli møtt på en "ukjønnet" måte (og slik tror jeg at jeg selv møter folk også)

Endret 15. april 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Det er mulig jeg snakker mye ut fra hvordan jeg har det nå (og husker for dårlig hvordan jeg opplevde det da jeg var som ung/ ungdom), men jeg kan ikke si at noen har kommet med kommentarer på min tilstedeværelse på arenaer som er befolket mest av menn (og det gjelder både jobb og fritid). Jeg har opplevd flere ganger at jeg må "passe på" for ikke å skufles bort når det virkelig gjelder (feks når penger fordeles eller når beslutninger skal fattes eller roller bekles), men jeg har ikke opplevd å bli definert utenfor når jeg har "meldt meg på". Jeg ser ut som en kvinne, jeg liker å pynte meg, jeg sminker meg hver dag, men jeg har egentlig ingen erfaringer der det har vært i vegen for interesser eller aktiviteter. Jeg har egentlig ikke erfart at folk oppfatter meg i kraft av mitt kjønn, dvs hverken som typisk jentete eller som guttejente. Jeg opplever derimot å bli møtt på en "ukjønnet" måte (og slik tror jeg at jeg selv møter folk også)

Jeg har vel heller ikke akkurat fått kommentarer, annet av min mann, dvs etter at jeg ble 20 år og ferdig med tenårene.

Min mann syns jeg ser ut som en jente, men tenker som en mann?

Men jeg har hatt langt lettere for å bli venn, med gutter.

Imidlertid har jeg alltid vært jentete, tross ikke sminke, tross ingen interesse for klær osv...

Så tror nok andre ting som definerer kjønn:-)

Og jeg er både feminin og jentete,det syns jeg er fint, akkurat at min kvinnelighet er tydelig:-)

Kanskje blir den tryggere og mer fremtredende når man blir mor ?

[Trine]

Jeg tenker som Marta Breen gjør.

 

Jeg er kritisk til begrepsbruken som fører til at "landet kryr av guttejenter". Jeg syns Breen stiller et viktig spørsmål, nemlig; hvorfor kaller så mange seg guttejente? Breen argumenterer for at dette henger sammen med at vi legger en rekke positive egenskaper i det å være "guttejente", som det å være "sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete". Inneforstått betyr det at dette er egenskaper ”jentejenter” ikke innehar.

 

Les innlegget hennes her: https://martabreen.wordpress.com/2012/01/17/hva-i-all-verden-er-en-guttejente/

 

Etter at jeg leste innlegget har jeg sluttet å si at jeg selv var en typisk "guttejente".  I motsetning til det du opplever, opplever jeg å ha en sterk kjønnsidentitet, jeg er så absolutt kvinne, men jeg er en kvinne som (også da jeg var jente) som liker en rekke ting jeg like gjerne gjør sammen med menn som kvinner. I dag har jeg (som jeg også hadde som barn/ ungdom) venner av begge kjønn, men kjønn har (og har hatt) liten betydning. Vennenes personlighet derimot, har (og har hatt) mye å si.

 

Nå omtaler ikke jeg meg som en guttejente da. At andre kaller meg det er ikke noe jeg styrer. Jeg vet ikke hvem alle disse kjendisene er, men det er mange av dem som omtales som guttejenter som jeg ikke ser på som guttejenter. Jeg oppfattet vel egentlig innlegget som litt bittert på en måte. Jeg har aldri fått inntykk av at guttejenter har bedre egenskaper enn jentejenter. Søsteren min er ei jentejente og har langt flere venner enn det jeg har. Hun har lederegenskaper og trener kampsport, men hun er veldig gjennomført jente. Så jeg forstår ikke det med at guttejenter er bedre enn jentejenter. Uansett, jeg føler meg hverken som gutt eller jente så hva er jeg da? Guttejente høres ikke så feil ut. Det er jo ikke til å stikke under en stol at gutter og jenter ikke er like, men noen er nærmere midten enn andre uten at man har bedre egenskaper av den grunn. 

[Kayia]

Jeg har vel heller ikke akkurat fått kommentarer, annet av min mann, dvs etter at jeg ble 20 år og ferdig med tenårene.

Min mann syns jeg ser ut som en jente, men tenker som en mann?

Men jeg har hatt langt lettere for å bli venn, med gutter.

Imidlertid har jeg alltid vært jentete, tross ikke sminke, tross ingen interesse for klær osv...

Så tror nok andre ting som definerer kjønn:-)

Og jeg er både feminin og jentete,det syns jeg er fint, akkurat at min kvinnelighet er tydelig:-)

Kanskje blir den tryggere og mer fremtredende når man blir mor ?

Jeg tenker som Breen - og blir nesten nyskjerrig på hva mannen din (eller andre) mener når han (de) sier at du tenker som en mann? Prøver de å gi deg et kompliment for at du tenker som han (som han anser som fornuftig)? At du er logisk? At du er forståelig (for han)? Breens poeng er at det ikke er spesielt fruktbart å kalle det en foretrekker (som ofte omtales som positivt (feks å være modig, avbalansert/ avslappet, trygg, sporty, morsom) som "mannlig" mens det en regner som negativt kalles "jentete" (som å feks være følsom, emosjonell, trygghetssøkende, fnisete, pynteglad etc). Det er jo mennesker som tenker, og man tenker og handler som det kjønnet man har. Å tenke logisk er ikke ensbetydende med å "tenke som en mann", men å være et menneske med logisk tenkemønster.

[Madelenemie]

Jeg tenker som Breen - og blir nesten nyskjerrig på hva mannen din (eller andre) mener når han (de) sier at du tenker som en mann? Prøver de å gi deg et kompliment for at du tenker som han (som han anser som fornuftig)? At du er logisk? At du er forståelig (for han)? Breens poeng er at det ikke er spesielt fruktbart å kalle det en foretrekker (som ofte omtales som positivt (feks å være modig, avbalansert/ avslappet, trygg, sporty, morsom) som "mannlig" mens det en regner som negativt kalles "jentete" (som å feks være følsom, emosjonell, trygghetssøkende, fnisete, pynteglad etc). Det er jo mennesker som tenker, og man tenker og handler som det kjønnet man har. Å tenke logisk er ikke ensbetydende med å "tenke som en mann", men å være et menneske med logisk tenkemønster.

Hei!

Jeg skal spørre han når jeg ser han en dag:-)

Men jeg tror ikke han foretrekker det akkurat, han liker og sjarmeres veldig av....ja jeg tror følelser.

Han er svært følsom selv, så jeg tror dette mer er et stereotypisk nedarvet mønster som nok ikke passer så godt og presist i dag.

Men som likevel litt henger ved.

Feks fortalte jo damen fra barnehabiliteringen meg at hennes sønn på ca 11 år var i vansker på skolen, da intrigekulturen nå var en del av guttekulturen. Hun sa at det har endret seg nå, nå er ikke guttekulturen det den en gang var.

Jeg syns det hørtes fornuftig ut, i og med at tradisjonelle kjønnsroller når er endret i stor grad.

[Kayia]

Nå omtaler ikke jeg meg som en guttejente da. At andre kaller meg det er ikke noe jeg styrer. Jeg vet ikke hvem alle disse kjendisene er, men det er mange av dem som omtales som guttejenter som jeg ikke ser på som guttejenter. Jeg oppfattet vel egentlig innlegget som litt bittert på en måte. Jeg har aldri fått inntykk av at guttejenter har bedre egenskaper enn jentejenter. Søsteren min er ei jentejente og har langt flere venner enn det jeg har. Hun har lederegenskaper og trener kampsport, men hun er veldig gjennomført jente. Så jeg forstår ikke det med at guttejenter er bedre enn jentejenter. Uansett, jeg føler meg hverken som gutt eller jente så hva er jeg da? Guttejente høres ikke så feil ut. Det er jo ikke til å stikke under en stol at gutter og jenter ikke er like, men noen er nærmere midten enn andre uten at man har bedre egenskaper av den grunn. 

Jeg skjønner. Jeg så en repotasje om en kvinne på dagsrevyen, og hun beskrev sin opplevelse nøyaktig som du gjr. Ikke kjente hun seg som en kvinne og ikke kjente hun seg som en mann, uten at hun opplevde at hun "manglet" noe mht identitetsfølelse. Kategoreine "mann" og "kvinne" passet bare ikke for henne.

 

Journalisten snakket deretter med statsviter Janneche van der Ros (Høyskolen i Lillehammer), som opererer med 12 ulike kjønnskategorier ut over "mann" og "kvinne" i forskningen sin. Kanskje du vil kjenne deg igjen om du leser noe av det hun har skrevet?

http://www.hil.no/om_hoegskolen/Alle-ansatte-ved-Hoegskolen-i-Lillehammer-HiL/janneke_van_der_ros

http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/personVis?type=PERSON&pnr=338929&la=no&instnr=210

Endret 16. april 2015 av Kayia

[Kayia]

Hei!

Jeg skal spørre han når jeg ser han en dag:-)

Men jeg tror ikke han foretrekker det akkurat, han liker og sjarmeres veldig av....ja jeg tror følelser.

Han er svært følsom selv, så jeg tror dette mer er et stereotypisk nedarvet mønster som nok ikke passer så godt og presist i dag.

Men som likevel litt henger ved.

Feks fortalte jo damen fra barnehabiliteringen meg at hennes sønn på ca 11 år var i vansker på skolen, da intrigekulturen nå var en del av guttekulturen. Hun sa at det har endret seg nå, nå er ikke guttekulturen det den en gang var.

Jeg syns det hørtes fornuftig ut, i og med at tradisjonelle kjønnsroller når er endret i stor grad.

Hadde vært litt artig å høre hva han legger i å "tenke som en mann" vs å "tenke som en kvinne", men ikke gjør noen stor sak ut av det altså

[Trine]

Jeg skjønner. Jeg så en repotasje om en kvinne på dagsrevyen, og hun beskrev sin opplevelse nøyaktig som du gjr. Ikke kjente hun seg som en kvinne og ikke kjente hun seg som en mann, uten at hun opplevde at hun "manglet" noe mht identitetsfølelse. Kategoreine "mann" og "kvinne" passet bare ikke for henne.

 

Ja, sånn er det. Jeg føler heller ikke at jeg mangler noe. Jeg hadde noe ubehag med dette i puberteten, men ikke nå lenger. Fram til puberteten ble jeg ofte forvekslet som gutt, det er jo ikke hyggelig, men jeg så jo ut som en gutt så jeg kunne vel ikke forvente annet. Mamma og pappa lot ikke til å bry seg om dette, de lot meg ha kort hår og gå i de klærne jeg ville. På  ungdomskolen hadde jeg lengre hår, men jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule at jeg begynte å få pupper. Jeg følte de ikke var en del av meg. Men det tror jeg skyldes at jeg ikke liker forandring. Saken hadde nok vært anderledes om man var født med dem, tror jeg. Men nå er jeg bare meg og famlilien min syns ihvertfall det er greit. Hva fremmede syns kan jeg ikke vite og jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

[Trine]

Hadde vært litt artig å høre hva han legger i å "tenke som en mann" vs å "tenke som en kvinne", men ikke gjør noen stor sak ut av det altså

 

Jeg tror mange tenker slik som du skrev i et tidligere innlegg her. Jeg har stusset noen ganger når jeg har hørt eller lest om kjendiser som oppfatter seg selv som guttejente. Jeg har aldri sett på det som noe positivt å være guttejente og jeg har egentlig blitt litt forvirra av desse utsagnene for hva er da jeg, om disse damene er guttejenter? Jeg har jobbet mye med bare gutter og de kan da virkelig være like råttne som jenter. Det er jo personavhengig og ikke kjønnsavhengig. Enig i at det kunne være interessant å høre hva han legger i det.

[Madelenemie]

Hadde vært litt artig å høre hva han legger i å "tenke som en mann" vs å "tenke som en kvinne", men ikke gjør noen stor sak ut av det altså

:-)

Jeg ser han ikke for tiden...

Han er kommet hjem, men jobber svært mye.

Denne uken tror jeg at jeg har sett han totalt kanskje 30 min, og heller ikke i kveld kommer han.

Men når han kommer, etter at han har slappet av, for han er sliten, jeg er faktisk sliten selv, men jeg har for tiden mer fritid enn han, så må han få hvilt seg litt, men så skal jeg spørre han. Jeg vil gjerne selv ha en forklaring på det:-)

[Madelenemie]

Hadde vært litt artig å høre hva han legger i å "tenke som en mann" vs å "tenke som en kvinne", men ikke gjør noen stor sak ut av det altså

Hei!

 

Min mann sa at det er ingen enkelt ting, det er en helhet, en måte å tenke på generelt,

 

Han mener at jeg ikke kan høre hva han sier når jeg kutter løk er et eksempel, han mener min evne til å ikke tenke noenting etter å ha møtt andre mennesker er et eksempel, han mener min rettlinjethet i tankene er et eksempel, (jeg vet ikke om du forstår rettlinjethet...men det er litt sånn kun forstå det tydelig uttalte og ikke noe mer) Han mener at jeg tar andre veldig på ordet er et eksempel, det var egentlig veldig mange ting, de fleste hadde jeg hørt før, nå kommer jeg ikke på alt,

 

Ja og at følelser kan løses, husker ikke helt...noe om at jeg sier " Ok er du lei deg, det må vi løse" også går jeg.

Grunnen til at jeg går min vei når jeg vil hjelpe andre, er jo at jeg vil finne en løsning.

 

kanskje jeg ikke engang husker det viktigste han sa?

 

Men mye han nevnte var også slik som han ikke selv er, men min psykiater sier min mann er god på å ha oversikt og mange baller i luften på en gang, og det sa hun ikke er så typsik for de fleste menn. Hun tilhører en eldre generasjon, så det er jo ikke sikkert hun er så oppdatert på sånt, for nå sa for noen uker siden damen på barnehabiliteringen at intrige og bakssnakk-kulturen ikke lenger var en jenteting, men nå var utbredt blant guttene også. Slik at ting er i endring, :-)

 

Jeg har sluppet unna mye vansker pga av at jeg ikke har forstått ting, det er en stor fordel ved autisme, det som er det kjipe er at , og jeg vil ha jobb, men trenger mer tilrettelegging, jeg er ikke så god på det som mye består av i dag, Team work,