Å tolke andres humør

[Gjest]

Jeg sliter så mye med at når jeg sier noe til noen og er Feks veldig blid og får en respons som ikke er blid tilbake så tolker jeg den andres humør som negativt og blir usikker og lei meg. Tror da særlig at jeg har gjort noe galt.

Jeg har hatt det slik hele livet og vokste opp med en far som ble sint for ingenting og var livredd for å gjøre noe galt. Han ga broren min masse juling, slengte han i veggen og slo han osv. Han truet med å drepe han og moren min flere ganger og holdt også en knust flaske mot en person som sa i mot han og truet med å drepe han. Moren min var skikkellg underdanig og likeså jeg.

Hvordan skal jeg lære meg å leve med dette? Fortiden er ok, den er ikke problemet - men følgene av den er det. Jeg klarer ikke å stole på at andre ikke er slik at de reagerer negativt på meg, jeg må hele tiden ha bekreftelse på at den andre ikke er sint på meg osv når jeg får en respons som gjør meg usikker.

Er så lei av å ha det slik. Det gjør også at jeg spenner meg mye og har vondt i magen. Fornuften min vet at den andres respons ikke trenger å ha noe med meg å gjøre. Vedkommede kan Feks ha en dårllg dag. Men jeg klarer ikke slappe av når det er slik, klarer ikke stole på fornuften.

Andre som har det slik og som kan dele erfaringer med meg?

Endret 17. april 2015 av hww

[frosken]

Jeg tror du trenger å øve på å ikke vite hva andre mener om deg. Du beskriver en slags underkastelse i relasjoner som er ganske vanlig, tror jeg, for folk med tilsvarende bakgrunn. Jeg synes det er lett å forstå ditt ønske om oppleve trygghet, men tror du jobber mot deg selv gjennom din stadige søking etter bekreftelse på at du er tilstrekkelig bra, at du ikke har grunn til å føle skyldfølelse osv.

 

Jeg håper at du vil oppleve at dine erfaringer her på dol gjør deg tryggere på lang sikt. Du har jo fått mange krasse tilbakemeldinger, fra blant annet meg, men jeg håper også at du ser at det ikke betyr at jeg ikke respekterer ditt arbeid med deg selv og ditt ønske om å være et godt menneske. Om jeg skulle mene at noe du skriver i en tråd er tullete, så er det akkurat det jeg mener. Jeg mener ikke dermed at du er et dårlig menneske, at det ikke er håp for deg, og at det du kommer til å skrive i morgen er tullete også. Jeg tillater meg av og til å bli irritert på deg, - for etter alle disse årene med internettrelasjon, så opplever jeg at du liker ærlighet og direkte tilbakemeldinger - og at du skjønner forskjellen på å mislike deg og å mislike noe konkret du gjør. Kanskje kan du etter hvert også bruke disse erfaringene i hverdagen din utenfor dol. Det gjør ikke noe om en eller annen kollega blir irritert på deg. Noen ganger kan vedkommende ha god grunn til å bli irritert, andre ganger overhodet ikke, - begge deler hører med i hverdagslige relasjoner. Dersom du skal ha som intensjon å gå gjennom livet uten å gjøre noe som med rette kan kritiseres av andre, så vil du aldri kunne nå ditt mål.

[Gjest]

Takk for svar. 

 

Du har rett i mye av det du skriver her. Vi to har "snakket" om dette temaet en del ganger før også, og jeg har ikke glemt det du har skrevet om det (men det er bra for meg at det blir repetert, for det tar litt tid). 

 

Du er svært dyktig på dette å "normalisere" ting, om du skjønner. Jeg husker så godt da jeg startet min prosess, så var ofte mine spørsmål "er dette normalt?". Jeg har vært veldig mye usikker knyttet til hva som er normalt og ikke, og med min bakgrunn så tror jeg ikke det er så uvanlig - en vet jo ganske enkelt ikke hva som er normalt og ikke, det er veldig mye usikkerhet rundt mye. Og er man attpåtil så isolert fra omverdenen som jeg var, så gjør ikke det usikkerheten mindre. Jeg har ofte følt at den prosessen jeg er i, er den samme som barn og ungdom er i når en vokser opp.

 

Dol har vært kjempenyttig for meg på mange måter. Her har jeg lært om mye jeg ellers ikke ville lært både om relasjoner og om andre ting. Forumet betyr utrolig mye for meg. Jeg vil absolutt si at mine erfaringer her inne har gjort (gjør) meg tryggere på lang sikt. Jeg begynner også å lære meg at det er forskjell på å ikke like en person vs personens handling. 

 

Du har rett i at jeg har satt pris på ærlige og direkte tilbakemeldinger, for jeg erfarte tidlig at det var nødvendig for å bringe en videre. Det har vært kjempevondt mange ganger, det er jo feks ikke noe godt å få negative ting ved seg selv påpekt.  Men jeg har vokst på det og satt pris på det nettopp fordi jeg har hatt et stort ønske om å endre meg og mitt liv.

 

Ja, du er en streng dame du frosken. Samtidig må jeg si at jeg ikke kjenner noen som er så rettferdig som du - jeg har aldri sett at du har dømt et eneste menneske, dette er etter min mening en unik evne du har. Du er utrolig nyansert. Jeg vet dessuten at du vil både meg og alle andre her inne vel og at du er veldig snill - men det gjelder også mange andre her inne.

 

Jeg tror du har rett i at jeg trenger å øve meg på å ikke vite hva andre mener om meg. Det er en utfordring for meg, og jeg aner ikke helt hvordan jeg skal få det til. Men jeg vil også si at det å ikke vite om andre liker meg el.l ikke nødvendigvis er det største problemet lenger, jeg opplever at jeg stadig blir bedre på det.

 

Det er det å være usikker på andres humør som er en skikkelig utfordring for meg. Hvis jeg er usikker på andres humør, spenner jeg meg i hele kroppen, og jeg kan bli superstressa. Jeg liker heller ikke at andre er lei seg eller noe annet negativt, da prøver jeg med en gang å løfte personen opp eller trekker meg tllbake. Jeg fikser ganske enkelt andres evt dårlige humør dårlig.

 

Jeg søker stadig bekreftelse fra andre om hvilket humør de er i. Det er akkurat som den gangen moren min laget "smilemunn" til oss da jeg var barn: hun viste på den måten hvilket humør min far var i da vi kom hjem fra skolen slik at vi var ekstra forsiktig når han var i dårlig humør. Det er akkurat som at jeg søker og trenger nettopp denne bekreftelsen den dag idag. Og jeg gjør det til alle.

 

Det er ikke nødvendigvis slik at det er meg den andre er sint på el.l som er problemet, det kan like gjerne være at personen(e) er sint eller noe annet negativt på andre. Jeg deltar heller ikke på fester og liker ikke fulle folk fordi jeg føler meg så utrygg på deres humør og hva det kan ende med.

 

Det er komplisert, for jeg vil ikke si at det er svart/hvitt heller. Feks har jeg her på dol lært at selv om folk diskuterer heftig i en tråd, så trenger ikke det bety at folk krangler og er sinte på hverandre. Tidligere trodde jeg det var slik - alltid. 

 

Min aller største utfordring er vel å tåle mine egne følelser. 

Endret 17. april 2015 av hww

[Gjest]

Tillegg.

Jeg har også fått så mye tid ødelagt pga dette. Tid jeg kunne brukt til andre ting. Er så lei av det.

Nå Feks så jeg skikkelig frem til et par etterlengtete fridager. Så skjer det noe og ødelegger denne tiden som jeg planla å bruke til å slappe av og kose meg med familien. Jeg klarer ikke å slappe av når det er slik.

Den eneste løsningen jeg vet funker, er å være forsiktig med det jeg gjør og sier slik at det ikke oppstår slike situasjoner.

[Gjest]

Når det gjelder å tolke andre kom jeg til å tenke på en episode for lenge siden. Jeg var på besøk der det var noen ukjente mennesker. Den ene var sprudlene og en annen oppfattet jeg som litt overlegen. Men vi to ble gode venner. Hennes versjon var at hun lurte på hva hun skulle snakke med meg, et ukjent menneske om. Mens jeg oppfattet henne som overlegen. Vi har i ettertid sett humoristisk på dette hvor lett det er å tolke feil.

Jeg er veldig var ovenfor andre selv, så jeg forstår godt at du med din bakgrunn sliter med dette.

Jeg har ikke så mye råd, men jeg skulle ønske du våget å stole mer på deg selv. Stole på din egenverdi uavhengig av hva andre mener. Uansett hva vi gjør så kan vi ikke tilfredstille alle. Vi vil alltid oppleve at noen irriterer seg. Enkelte ganger kan den som virker sur eller gretten ha andre problemer å slite med.

Du har fått et godt svar av frosken.

[Gjest]

Når det gjelder å tolke andre kom jeg til å tenke på en episode for lenge siden. Jeg var på besøk der det var noen ukjente mennesker. Den ene var sprudlene og en annen oppfattet jeg som litt overlegen. Men vi to ble gode venner. Hennes versjon var at hun lurte på hva hun skulle snakke med meg, et ukjent menneske om. Mens jeg oppfattet henne som overlegen. Vi har i ettertid sett humoristisk på dette hvor lett det er å tolke feil.

Jeg er veldig var ovenfor andre selv, så jeg forstår godt at du med din bakgrunn sliter med dette.

Jeg har ikke så mye råd, men jeg skulle ønske du våget å stole mer på deg selv. Stole på din egenverdi uavhengig av hva andre mener. Uansett hva vi gjør så kan vi ikke tilfredstille alle. Vi vil alltid oppleve at noen irriterer seg. Enkelte ganger kan den som virker sur eller gretten ha andre problemer å slite med.

Du har fått et godt svar av frosken.

Takk for svar. Jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen din. Jeg var fæl til å tolke slikt feil før. Nå klarer jeg å korrigere det med fornuften.

Men når det kommer til problemstillingen jeg tar opp i tråden, så har jeg mer eller mindre mistet troen på at det er mulig å gjøre noe med. Jeg tror ingen kan hjelpe meg med dette, jeg tror jeg er så preget at det er umulig å endre det. Jeg har klart å endre så mye annet, men ikke dette.

[Gjest]

Takk for svar. Jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen din. Jeg var fæl til å tolke slikt feil før. Nå klarer jeg å korrigere det med fornuften.

Men når det kommer til problemstillingen jeg tar opp i tråden, så har jeg mer eller mindre mistet troen på at det er mulig å gjøre noe med. Jeg tror ingen kan hjelpe meg med dette, jeg tror jeg er så preget at det er umulig å endre det. Jeg har klart å endre så mye annet, men ikke dette.

Du har jobbet hardt og kommet langt. Uansett tror jeg alltid vi vil ha litt å slite med i livet. Så lenge du orker å jobbe vil du komme videre. Verre med meg som har gitt opp.

Jeg vet veldig godt at det å hele tiden være så overømfintlig for andre sinnstemning eller det vi tror er deres sinnstemning ødelegger mye for oss.

[Gjest]

Du har jobbet hardt og kommet langt. Uansett tror jeg alltid vi vil ha litt å slite med i livet. Så lenge du orker å jobbe vil du komme videre. Verre med meg som har gitt opp.

Jeg vet veldig godt at det å hele tiden være så overømfintlig for andre sinnstemning eller det vi tror er deres sinnstemning ødelegger mye for oss.

Kom til å tenke på noe: synes du det er ok å ha gitt opp? Om du er fornøyd altså. Eller skulle du ønske at det fantes en løsning.

[Gjest]

Kom til å tenke på noe: synes du det er ok å ha gitt opp? Om du er fornøyd altså. Eller skulle du ønske at det fantes en løsning.

Jeg synes det var vanskelig å jobbe alene, så jeg har mer eller mindre gitt opp. Jeg skulle ønske jeg fant en løsning. Når jeg er bra kan jeg fortrenge det og synes det er ok. Men jeg synes aldri det er ok når det er noe som slår meg totalt ut over lengre tid.

[Gjest]

Jeg synes det var vanskelig å jobbe alene, så jeg har mer eller mindre gitt opp. Jeg skulle ønske jeg fant en løsning. Når jeg er bra kan jeg fortrenge det og synes det er ok. Men jeg synes aldri det er ok når det er noe som slår meg totalt ut over lengre tid.

Jeg skulle virkelig ønske det fantes en løsning for deg.

[frosken]

Tillegg.

Jeg har også fått så mye tid ødelagt pga dette. Tid jeg kunne brukt til andre ting. Er så lei av det.

Nå Feks så jeg skikkelig frem til et par etterlengtete fridager. Så skjer det noe og ødelegger denne tiden som jeg planla å bruke til å slappe av og kose meg med familien. Jeg klarer ikke å slappe av når det er slik.

Den eneste løsningen jeg vet funker, er å være forsiktig med det jeg gjør og sier slik at det ikke oppstår slike situasjoner.

 

Jeg tror du har litt rett i at dette ikke kun handler om at du er opptatt av om noen er sinte på deg, - det virker som om du har et stort behov for en slags kontroll mht hvordan omgivelsene har det. Jeg er overbevist om at du her kan hjelpe deg selv til å slutte å forsøke å kontrollere andres følelser.

 

En måte å jobbe med dette på, er en periode å helt stoppe deg selv fra å sjekke ut hvordan andre har det (selvfølgelig med unntak av dine aller nærmeste) eller prøve å påvirke det. Hvis du observerer at noen virker triste eller sure, så fortell deg selv at de har lov til å ha kontroll med seg og sitt - akkurat som du tar ansvar for ditt.

[Gjest]

Jeg tror du har litt rett i at dette ikke kun handler om at du er opptatt av om noen er sinte på deg, - det virker som om du har et stort behov for en slags kontroll mht hvordan omgivelsene har det. Jeg er overbevist om at du her kan hjelpe deg selv til å slutte å forsøke å kontrollere andres følelser.

 

En måte å jobbe med dette på, er en periode å helt stoppe deg selv fra å sjekke ut hvordan andre har det (selvfølgelig med unntak av dine aller nærmeste) eller prøve å påvirke det. Hvis du observerer at noen virker triste eller sure, så fortell deg selv at de har lov til å ha kontroll med seg og sitt - akkurat som du tar ansvar for ditt.

Du har nok dessverre rett i dette... Er det så rart, egentlig?

Jeg skal prøve..

[frosken]

Du har nok dessverre rett i dette... Er det så rart, egentlig?

Jeg skal prøve..

 

Neida, det er ikke så rart - men det er lite konstruktivt. Det er ikke engang slik at andre nødvendigvis liker så godt at du prøver å oppmuntre dem når de er i dårlig humør, mange synes det bare er utrolig slitsomt - så dermed kaster du bort enda mer energi;-) Hovedpoenget mitt er at dette kan du trene deg opp til å slutte med i den grad du holder på med det nå.

[Gjest]

Jeg skulle virkelig ønske det fantes en løsning for deg.

Ja jeg skulle også ønske det. Men du har en grunn for det du sliter med. Likevel har du klart å jobbe deg så langt opp. Jeg synes du skal være stolt over det du har klart.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lyst til å komme med et lite innspill her. Det beskrivest at "den andre" er sur, lei, har problemer etc.

 

Ofte tror jeg årsaken er noe langt mer nøytralt som at vedkommende er opptatt av andre tanker og ikke så lett er fullt oppmerksom på andre og deres engasjement. En er rett og slett i egne tanker.

 

Noen ganger får jeg henvendelser muntlig eller skriftlig fra noen som er engasjert i og opptatt av noe. Kanskje er jeg selv akkurat da opptatt av noe som er viktig for meg, og svaret mitt kan sikkert oppfattes som litt uengasjert.

[Gjest]

Jeg har lyst til å komme med et lite innspill her. Det beskrivest at "den andre" er sur, lei, har problemer etc.

 

Ofte tror jeg årsaken er noe langt mer nøytralt som at vedkommende er opptatt av andre tanker og ikke så lett er fullt oppmerksom på deg og ditt engasjement.

 

Noen ganger får jeg henvendelser muntlig eller skriftlig fra noen som er engasjert i og opptatt av noe. Kanskje er jeg selv akkurat da opptatt av noe som er viktig for meg, og svaret mitt kan sikkert oppfattes som litt uengasjert.

Du får meg til å føle det som at jeg tror jeg er eller føler meg som en viktig person, men jeg håper jeg tolker deg feil når jeg får tenkt meg om

Takk for alle svar og råd

[Gjest]

Du får meg til å føle det som at jeg tror jeg er eller føler meg som en viktig person, men jeg håper jeg tolker deg feil når jeg får tenkt meg om

Takk for alle svar og råd

Når jeg skrev "den andre" så mente jeg flere personer.

Jeg skjønner dessuten veldig godt at andre ikke så lett er så oppmerksom på meg og mitt engasjement som du skriver. Jeg har aldri følt at jeg har vært så betydningsfull for noen andre enn mine barn.

[Gjest]

Neida, det er ikke så rart - men det er lite konstruktivt. Det er ikke engang slik at andre nødvendigvis liker så godt at du prøver å oppmuntre dem når de er i dårlig humør, mange synes det bare er utrolig slitsomt - så dermed kaster du bort enda mer energi;-) Hovedpoenget mitt er at dette kan du trene deg opp til å slutte med i den grad du holder på med det nå.

Jeg bestemte meg for å prøve det så godt jeg kan, jeg vil jo ikke ha det sånn lenger. Dessuten ser jeg hvordan det kan tolkes av andre at jeg er slik, og det gjør meg vondt.

[Gjest]

Ja jeg skulle også ønske det. Men du har en grunn for det du sliter med. Likevel har du klart å jobbe deg så langt opp. Jeg synes du skal være stolt over det du har klart.

Jeg er i hvertfall glad for at jeg har fått det bedre enn før.

Jeg skulle ønske du fant en behandler som kunne hjulpet deg også...

[frosken]

Jeg bestemte meg for å prøve det så godt jeg kan, jeg vil jo ikke ha det sånn lenger. Dessuten ser jeg hvordan det kan tolkes av andre at jeg er slik, og det gjør meg vondt.

 

Jeg tror det vil være en god beslutning om du i tiden som kommer konsekvent prøver å bremse deg selv fra å ha fokus på andres humør - og din rolle i forhold til det. Dette vil ikke løse seg i løpet av uka, du kommer til å synes det er ubehagelig å ikke være opptatt av å ha kontroll med omgivelsene.

 

Lykke til!