Er dette en spiseforstyrrelse?

[Auri]

Hei!

Jeg har et problem. Jeg er usikker på om det egentlig kan regnes som en spiseforstyrrelse, jeg har egentlig alltid tenkt at jeg bare velger å holde på på denne måten og at jeg skal slutte når jeg blir "stor" eller "tynn". Vel. Noen år har gått, jeg er ikke tynn nok, men det er uansett på tide å slutte ... tror jeg.

Saken er at jeg har en ganske restriktiv liste over trygge matvarer. Alt usunt er forbudt, bortsett fra litt godteri på lørdager. Høres ikke så verst ut, nei? Saken er at det ikke alltid er sosialt akseptert å kun spise disse matvarene, noe som medfører at besøk hos andre, det å spise ute, eller egentlig generelt spise mat andre har laget er vanskelig. Jeg gruer meg alltid fryktelig til sosiale sammenkomster som innebærer mat. Enda mer hvis det innebærer både mat og vin (må velge én av delene). Stort sett har jeg taklet dette ved å enten holde meg unna, eller faste i forkant. Eventuelt bare gått rundt med dårlig samvittighet i flere uker i etterkant. Nå som jeg har blitt "stor"/voksen er det imidlertid vanskeligere og vanskeligere å unngå alle sammenhenger med (usunn) mat laget av andre. 

I perioder spiser jeg mindre, går litt ned i vekt --> kroppen skriker etter næring --> overspiser --> spyr. Før jeg igjen har en lang periode med "trygg mat" (og litt mer ok mengder). Denne evige sirkelen har jeg holdt på med i rundt 6 år nå. 

Jeg føler meg i og for seg ikke syk. Jeg har holdt en relativt stabil vekt de siste årene (rett innenfor normal BMI), så jeg får tydeligvis i meg nok mat ( i de stabile periodene). Men jeg merker det er vanskelig å finne en balanse mellom hvor mye mat jeg kan "tillate" meg, og hvor mye kroppen egentlig vil ha for å orke jobb. 

Jeg synes det er fryktelig flaut å holde på på denne måten. Dessuten føler jeg at jeg burde greie å ordne opp selv, siden jeg tross alt ikke så dårlig. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gripe det an. 

Beklager at dette ble langt.

[Gjest gjesteleser]

Høres veldig kjent ut, har det på samme måten. Det er definert som uspesifisert spiseforstyrrelse hos meg iallefall. Ikke vær flau over det, ikke tenkt at du burde greie å ordne det selv. Vi trenger ofte hjelp både til å se reaksjonsmønstre og finne måter å bryte dem på, det er noe som er felles for alle mennesker! Jeg vil anbefale deg å be fastlegen sende henvisning til dps, håper du kommer inn der og får en behandler som er dyktig innenfor kognitiv terapi. Se om du kan utvide listen med trygge matvarer litt med andre sunne matvarer,  prøv deg frem og se om du finner noe som kjennes greit ut. Det er forferdelig vanskelig å få det til å fungere sosialt med slike matvaner, det kan jeg skrive under på! Derfor håper jeg du får hjelp til et mer avslappet forhold til mat, så fokuset kan flyttes fra maten du unngår til menneskene du omgår:-)

[XbellaX]

Hei!

Jeg har et problem. Jeg er usikker på om det egentlig kan regnes som en spiseforstyrrelse, jeg har egentlig alltid tenkt at jeg bare velger å holde på på denne måten og at jeg skal slutte når jeg blir "stor" eller "tynn". Vel. Noen år har gått, jeg er ikke tynn nok, men det er uansett på tide å slutte ... tror jeg.

Saken er at jeg har en ganske restriktiv liste over trygge matvarer. Alt usunt er forbudt, bortsett fra litt godteri på lørdager. Høres ikke så verst ut, nei? Saken er at det ikke alltid er sosialt akseptert å kun spise disse matvarene, noe som medfører at besøk hos andre, det å spise ute, eller egentlig generelt spise mat andre har laget er vanskelig. Jeg gruer meg alltid fryktelig til sosiale sammenkomster som innebærer mat. Enda mer hvis det innebærer både mat og vin (må velge én av delene). Stort sett har jeg taklet dette ved å enten holde meg unna, eller faste i forkant. Eventuelt bare gått rundt med dårlig samvittighet i flere uker i etterkant. Nå som jeg har blitt "stor"/voksen er det imidlertid vanskeligere og vanskeligere å unngå alle sammenhenger med (usunn) mat laget av andre. 

I perioder spiser jeg mindre, går litt ned i vekt --> kroppen skriker etter næring --> overspiser --> spyr. Før jeg igjen har en lang periode med "trygg mat" (og litt mer ok mengder). Denne evige sirkelen har jeg holdt på med i rundt 6 år nå. 

Jeg føler meg i og for seg ikke syk. Jeg har holdt en relativt stabil vekt de siste årene (rett innenfor normal BMI), så jeg får tydeligvis i meg nok mat ( i de stabile periodene). Men jeg merker det er vanskelig å finne en balanse mellom hvor mye mat jeg kan "tillate" meg, og hvor mye kroppen egentlig vil ha for å orke jobb. 

Jeg synes det er fryktelig flaut å holde på på denne måten. Dessuten føler jeg at jeg burde greie å ordne opp selv, siden jeg tross alt ikke så dårlig. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gripe det an. 

Beklager at dette ble langt.

 

 

Du skal ikke beklage noe som helst, innlegget ditt er godt skrevet. Jeg synes du skal oppsøke din primærlege og be om hjelp. Støtter ellers innlegget til "gjesteleser".

[Auri]

Høres veldig kjent ut, har det på samme måten. Det er definert som uspesifisert spiseforstyrrelse hos meg iallefall. Ikke vær flau over det, ikke tenkt at du burde greie å ordne det selv. Vi trenger ofte hjelp både til å se reaksjonsmønstre og finne måter å bryte dem på, det er noe som er felles for alle mennesker! Jeg vil anbefale deg å be fastlegen sende henvisning til dps, håper du kommer inn der og får en behandler som er dyktig innenfor kognitiv terapi. Se om du kan utvide listen med trygge matvarer litt med andre sunne matvarer,  prøv deg frem og se om du finner noe som kjennes greit ut. Det er forferdelig vanskelig å få det til å fungere sosialt med slike matvaner, det kan jeg skrive under på! Derfor håper jeg du får hjelp til et mer avslappet forhold til mat, så fokuset kan flyttes fra maten du unngår til menneskene du omgår:-)

 

Takk for oppmuntrende ord! Prøver å samle mot til å dra til legen!

Ja, hadde vært flott om ikke maten tok så mye av fokuset. Merker det spesielt på sommeren når det er grilling i parken og is i solen, og alt jeg tenker på er at jeg eser ut mens jeg sitter der. 

 

Du skal ikke beklage noe som helst, innlegget ditt er godt skrevet. Jeg synes du skal oppsøke din primærlege og be om hjelp. Støtter ellers innlegget til "gjesteleser".

Takk! Forsøker å samle litt mot så jeg tør å dra til fastlegen. Jeg er bare så innmari redd for å ikke bli tatt på alvor, siden jeg på sett og vis fungerer i hverdagen, og at det jeg får ut av besøket er en klapp på skulderen og en kostliste jeg ikke har noen intensjoner om å prøve meg på. 

[Gjest gjesteleser]

Du kan jo for eksempel skrive ut det du har skrevet her og sende det til legen, eller maile det? Du har fått frem veldig godt her hvor mye det preger hverdagen din og at du er redd for å ikke bli tatt på alvor. Håper det blir bedre for deg, du fortjener å ha det godt med deg selv :-)

 

Fantastisk nick du har valgt deg forresten! Elsker Auri, har du lest "The slow regard of silent things"?

Endret 21. april 2015 av gjesteleser

[Auri]

Jeg tror ikke det er mulig å sende mail (eller post) til legen min, men det er sikkert lurt å ta det med som en huskelapp, når dagen kommer!

Takk! Ja, har lest den, likte den veldig godt    Gleder meg sååå til Doors of Stone kommer! 

[XbellaX]

Takk for oppmuntrende ord! Prøver å samle mot til å dra til legen!

Ja, hadde vært flott om ikke maten tok så mye av fokuset. Merker det spesielt på sommeren når det er grilling i parken og is i solen, og alt jeg tenker på er at jeg eser ut mens jeg sitter der. 

 

Takk! Forsøker å samle litt mot så jeg tør å dra til fastlegen. Jeg er bare så innmari redd for å ikke bli tatt på alvor, siden jeg på sett og vis fungerer i hverdagen, og at det jeg får ut av besøket er en klapp på skulderen og en kostliste jeg ikke har noen intensjoner om å prøve meg på. 

 

Om ikke fastlegen tar deg alvorlig så er det fastlegen som har problemer, og vedkommende kan byttes ut. Men det krever igjen at du legger det frem like tydelig som du gjør her. Du trenger hjelp og jeg håper vedk henviser deg videre.

[Auri]

Om ikke fastlegen tar deg alvorlig så er det fastlegen som har problemer, og vedkommende kan byttes ut. Men det krever igjen at du legger det frem like tydelig som du gjør her. Du trenger hjelp og jeg håper vedk henviser deg videre.

Da krysser jeg fingrene for at det går i orden. 

Vet du/dere noe om hvor lange ventelister det er til psykolog/DPS?

[Auri]

Er det noen som kan forklare hva som skjer når jeg drar til legen? Tester, eller lignende? Må jeg veies? (Kan jeg nekte?)

[Gjest gjesteleser]

Jeg vil tro at legen vil veie deg ja, du kan nekte men det er bare et tall blant mange andre. Ellers vil jeg tro legen vil ha blodprøver for å sjekke vitaminstatus, jernnivå, det vanlige. Legen vil nok også ha en samtale med deg der det er bra om du klarer å være ærlig. Så vil legen forberede en henvisning til dps. Det vil hjelpe både legen og dps mye om du kan skrive noen ord om hvordan du har det, hvordan hverdagen din er og hva du har opplevd. Jo mer utfyllende jo bedre, det vil gjøre at du får raskere og riktigere hjelp. Det du skriver vil legen da legge ved sin egen henvisning.

 

Skjønner det om du gruer deg, det blir nok ikke så ille som du tror :-)

[Auri]

Jeg vil tro at legen vil veie deg ja, du kan nekte men det er bare et tall blant mange andre. Ellers vil jeg tro legen vil ha blodprøver for å sjekke vitaminstatus, jernnivå, det vanlige. Legen vil nok også ha en samtale med deg der det er bra om du klarer å være ærlig. Så vil legen forberede en henvisning til dps. Det vil hjelpe både legen og dps mye om du kan skrive noen ord om hvordan du har det, hvordan hverdagen din er og hva du har opplevd. Jo mer utfyllende jo bedre, det vil gjøre at du får raskere og riktigere hjelp. Det du skriver vil legen da legge ved sin egen henvisning.

Skjønner det om du gruer deg, det blir nok ikke så ille som du tror :-)

Takk for svar! Gruer meg en del, som du skjønner. Har utsatt timen en gang allerede ...

Jeg liker ikke at andre skal vite vekten min, spesielt siden jeg synes jeg kunne veid et par kg mindre. Men, jeg håper det blir mindre skummelt enn fryktet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette er definitivt en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Kan du ikke veie deg selv før du drar, regne ut nøyaktig BMI og oppgi det tallet, (og være ærlig)? Så slipper du kanskje å veie deg der, og BMI-tallet føles kanskje mer ufarlig enn konkret antall kilo?

Anonymous poster hash: d0a12...6ea

[Auri]

Ja, dette er definitivt en spiseforstyrrelse.

Nesten en lettelse å høre, for da er det kanskje hakket mer innafor å ikke få til å "ta seg sammen" (?). 

 

 

Kan du ikke veie deg selv før du drar, regne ut nøyaktig BMI og oppgi det tallet, (og være ærlig)? Så slipper du kanskje å veie deg der, og BMI-tallet føles kanskje mer ufarlig enn konkret antall kilo?

Anonymous poster hash: d0a12...6ea

 

Det gjør jeg uansett, så kan forsøke å bare oppgi dagens vekt eller BMI, kanskje det holder. Jeg burde jo ikke bruke så mye energi på å grue meg til sånn tulleting, men greier heller ikke å la være ... 

[AnonymBruker]

Dessverre så er det ikke alle leger som kan noe særlig om spiseforstyrrelser, min er en av dem og han bare trekker på skuldrene av denne typen problemer.

Kanskje det enkleste vil være å sende ham et brev på forhånd slik at du får formidlet helheten før han evt bagatelliserer, om din lege skulle være blant dem med liten innsikt i sf.

Anonymous poster hash: 19cfd...c01

[Auri]

Dessverre så er det ikke alle leger som kan noe særlig om spiseforstyrrelser, min er en av dem og han bare trekker på skuldrene av denne typen problemer.

Kanskje det enkleste vil være å sende ham et brev på forhånd slik at du får formidlet helheten før han evt bagatelliserer, om din lege skulle være blant dem med liten innsikt i sf.

Anonymous poster hash: 19cfd...c01

Å nei, du må ikke si sånn når jeg gruer meg så fælt!   Jeg har bare vært der et par ganger før, for småting, så aner ikke noe om hvordan han reagerer på slike problemer. 

 

Hvordan sender dere brev til legen? Sender det i posten til legesenteret, liksom? Har aldri vært borti det før ... 

[Auri]

Det gikk forresten bedre enn fryktet hos legen! Grei kar. 
Trengte heller ikke veie meg (bare oppgi dagens vekt), selv om jeg har gått ned litt. Så kanskje det blir orden på meg etterhvert ....