Selvmotsigelse?

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye energi på grubling omkring at andre har noe imot meg, og føler det er vondt og veldig ensomt, men likevel kan jeg oppføre meg ganske guffent mot andre, i enkelte stunder. Jeg lurer på om dette er en selvmotsigelse som gjør at det jeg nettopp har sagt er feil.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Jeg har litt de samme tankene og lurer litt på det samme. Hvordan kan man vite om man påvirker andre negativt objektivt sett? 

[AnonymBruker]

Det er ikke det jeg mener da, jeg mener at når jeg sier "har mye bekymringer om at andre har noe imot meg", sammen med "oppfører meg guffent", om det er en inkonsistens som gjør at 1 eller 2 av setningene er gale.

 

Men leit at du grubler på om du påvirker andre negativt.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Da misforstod jeg, beklager! 

 

Det trenger ikke være en inkonsistens. Det kan ofte være en diskrepans mellom det man tenker og det man gjør. Så jeg mener at det ikke nødvendigvis er slik at setning 1 eller 2 trenger være uriktige. Dette er rent objektivt, da jeg ikke vet noe om deg, noe som gjør det helt umulig å si om det er slik i ditt tilfelle.

[AnonymBruker]

Det kan ofte være en diskrepans mellom det man tenker og det man gjør.

 

Ja. Betyr det at at man tenker feil? F.eks. I dette eksempelet, at "jeg bekymrer meg mye over om at andre har noe imot meg" rett og slett ikke samsvarer med virkeligheten? Hva tror du?

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Ja. Betyr det at at man tenker feil? F.eks. I dette eksempelet, at "jeg bekymrer meg mye over om at andre har noe imot meg" rett og slett ikke samsvarer med virkeligheten? Hva tror du?

 

Det samsvarer med virkeligheten at du tenker på det og bekymrer deg for det. Hvorvidt andre faktisk har noe mot deg avhenger veldig lite av hva du tenker. Hvorvidt de faktisk har noe mot deg, er det vel helt umulig å si med sikkerhet. Nå vet ikke jeg hvor god du er på å tolke hva andre faktisk tenker om deg. Hvordan de oppfører seg mot deg og hva de sier til deg kan gi deg en viss pekepinn, men aldri et sikkert svar.

 

Så svaret er egentlig at det er helt umulig å svare generelt på

[AnonymBruker]

Det samsvarer med virkeligheten at du tenker på det og bekymrer deg for det. Hvorvidt andre faktisk har noe mot deg avhenger veldig lite av hva du tenker. Hvorvidt de faktisk har noe mot deg, er det vel helt umulig å si med sikkerhet. Nå vet ikke jeg hvor god du er på å tolke hva andre faktisk tenker om deg. Hvordan de oppfører seg mot deg og hva de sier til deg kan gi deg en viss pekepinn, men aldri et sikkert svar.

 

Så svaret er egentlig at det er helt umulig å svare generelt på

 

Ja, men kanskje jeg bare tror jeg bekymrer meg for det, uten å gjøre det.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Ja, men kanskje jeg bare tror jeg bekymrer meg for det, uten å gjøre det.

 

 

Bekymring og tanker generelt er jo i ens eget hode, og er noe ingen andre kan si noe om. Hvilken rolle spiller det imidlertid om du bekymrer deg for om andre har noe i mot deg, eller om du bekymrer deg for om du bekymrer deg for at andre har noe i mot deg? 

[AnonymBruker]

Bekymring og tanker generelt er jo i ens eget hode, og er noe ingen andre kan si noe om. Hvilken rolle spiller det imidlertid om du bekymrer deg for om andre har noe i mot deg, eller om du bekymrer deg for om du bekymrer deg for at andre har noe i mot deg? 

 

Tenker på at hvis det er "fabrikert" som manipulering og for å oppnå ting, så er jeg jo en et skummelt menneske.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Tenker på at hvis det er "fabrikert" som manipulering og for å oppnå ting, så er jeg jo en et skummelt menneske.

 

Forteller du ofte andre om disse bekymringene for om andre har noe i mot deg? Hva skulle du eventuelt oppnå ved å fabrikere det? Tror du taper på disse tankene, mer enn at de går ut over andre.

[AnonymBruker]

Forteller du ofte andre om disse bekymringene for om andre har noe i mot deg? Hva skulle du eventuelt oppnå ved å fabrikere det? Tror du taper på disse tankene, mer enn at de går ut over andre.

 

Nei, aldri. Jeg er ikke sikker på hvorfor. Det er kanskje fordi jeg ikke er sikker på noe av det. F.eks. spørre noen i familien om de har hørt noen stygge rykter. Har nok noe med følelseskommunikasjon å gjøre.

 

Selv om det ikke er noe reellt å oppnå på det, så kan de være fabrikkert likevel. Det er jo mye irrasjonelt man gjør. F.eks. ved munchausen så er det jo ikke noen rasjonelle ting man ønsker å oppnå. Men, man har jo trygd og da, men det har jeg jo allerede fått for evig og alltid.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Nei, aldri. Jeg er ikke sikker på hvorfor. Det er kanskje fordi jeg ikke er sikker på noe av det. F.eks. spørre noen i familien om de har hørt noen stygge rykter. Har nok noe med følelseskommunikasjon å gjøre.

 

Selv om det ikke er noe reellt å oppnå på det, så kan de være fabrikkert likevel. Det er jo mye irrasjonelt man gjør. F.eks. ved munchausen så er det jo ikke noen rasjonelle ting man ønsker å oppnå. Men, man har jo trygd og da, men det har jeg jo allerede fått for evig og alltid.

 

Hm, jeg tenker det kan være rasjonelt å ønske å oppnå oppmerksomhet og føle seg spesiell (hvis ikke det er rasjonelt, er det mange som ønsker å oppnå ting som ikke er rasjonelle). Nå kan jeg ikke så mye om Munchausen, men antar at det er en del av det de ønsker å oppnå.

 

Jeg sliter fremdeles med å forstå hva du skulle oppnådd ved å fabrikkere disse tankene. Strengt tatt kunne man vel sagt at alle ens tanker er fabrikkerte (også tankene om at ens tanker er fabrikkerte). Vi styrer jo til en viss grad våre egne tanker. Jeg vil også si at det er handlinger og ord overfor andre som er manipulering, jeg synes ikke det er naturlig å si at man manipulerer sine egne tanker.

 

Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å gruble for mye på dette, du kommer nok ikke noen vei

[AnonymBruker]

Joa, men med "irrasjonelt" så tenker jeg at det er noe som åpenbart ikke er noe bra for en. Alle mennesker gjør i en viss grad ting som ikke er bra for en, men når det er såpass alvorlig som med å skade kroppen med vilje for å få behandling (f.eks.), så er det jo åpenbart at det er irrasjonelt. Mange andre ting er det vanskeligere å vite noe om, i alle fall på forhånd. (Men jeg tror nok alle mener at de i det og det øyeblikket handler rasjonelt.)

 

Jeg vet ikke jeg. Har tenkt mye over det der. Det med å ta en enkel jobb. F.eks. tømme søppel. Eller jeg tenkte egentlig på jobbe i matbutikk, det har jeg ikke hatt lyst til, så da tenkte jeg det kunne jo være derfor jeg konstrurte dette, for å slippe. Men jeg kunne tenkt meg å tømme søppel, fordi man får brukt musklene litt (de dunkene er ofte svære), også får man frisk luft (!!!), og komme seg rundt. Så det har jeg egentlig lyst til, men jeg hadde ikke orket full jobb. Også hadde jeg ikke klart det hvis det var mye "dritt" som skjedde sosialt der. Mange har noe imot meg, ser det ut til, enkelte mer enn andre. Når det er noen som ser sint ut, og når vedkommende kommer ut av butikken så spytter vedkommende i bakken. Er det ikke deilig å ha noen å hate...

 

Man manipulerer kanskje ikke sine egne tanker, men hvis man tror på sine egne løgner kan resultatet bli manipulering av andre.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Jeg tror mange lyver til seg selv, bevisst eller ubevisst, så tror ikke du er alene der i så fall Nå er det lenge siden jeg leste om manipulering, men jeg synes å huske at bevissthet er et viktig trekk ved manipulasjon. Jeg tenker at manipulasjon forutsetter hensikt om å oppnå noe fra andre, og hensikt forutsetter bevissthet. 

 

Jeg kan ikke uttale meg om hvorvidt du ville klart å stå i jobb. Jeg må si at jeg tviler på at andre har så mye i mot deg som du synes å tro. Likevel skjønner jeg at det må være slitsomt å ha det slik.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvordan man skal avgjøre om man er noe bevisst eller ikke. Det kan jo være at det går mer eller mindre automatisk. Når man snakker med andre lar man seg ofte rive med av følelser, i alle fall så er det følelser man får, som man reagerer ut i fra. Og når det ikke ligger så mye analyse og planlegging bak det man sier og gjør, så vet man kanskje ikke helt bakgrunnen for det. Det går mer eller mindre på instinkt. Liksom hvis man kjører bil, så driver man ikke og tenker så mye over hvordan man skal gire og hvor man skal vike. Men det er jo regler man har trent seg opp til å følge mer eller mindre automatisk eller insinktivt. Jeg tenker at det kan godt være man lærer seg opp i "systemer" som godt kan være feilaktige. F.eks. alltid kjøre på rødt lys. Hvis det er det man trener på i lang tid, så går nok det like insinktivt som å stoppe og følge reglene, såfremt det ikke er biler man kan kræsje med, altså som er en direkte fare. Det er jo noe annet enn regelen, faren.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Jeg kan være enig med deg i det du skriver. Jeg synes også selv det er vanskelig å avgjøre når man gjør noe bevisst og når man ikke gjør noe bevisst. Når min behandler spurte meg om jeg gjorde det bevisst tenkte jeg at det aner jeg ikke, men jeg går gjerne inn på en filosofisk diskusjon om hva bevissthet er dersom det er ønskelig. Tror imidlertid ikke det var det han ville..

 

Likevel tenker jeg at hvis det ikke ligger planlegging og analyse bak, en hensikt om å oppnå noe fra andre, kan det ikke kalles manipulasjon. Da tenker jeg det er andre mekanismer som spiller inn. 

[AnonymBruker]

Vel, en måte å forstå bevissthet er vel i form av "selvbevissthet". Forstå av man eksisterer. Det er noe annet enn det vi snakker om her. Vi snakker om å være mekanismene bak våre handlinger og reaksjoner bevisst.

 

Jeg mener mange mennesker fremstår veldig sikre på mekanismene, selv om de kanskje ikke har tenkt så mye på det...

 

Noe annet: er det mulig å kjenne sannheten om dette, mekanismene?

 

For hvis man ikke tenker noe over det, blir vel det synet man har mer eller mindre et utrykk for den rollen en ønsker å spille i livet. Men jo mer man gransker saken, jo mer vikler man seg bort i tvil og grublerier... man oppdager "jo mer jeg vet, jo mindre vet jeg".

 

Det er jo litt bisarrt. Kanskje alt jeg tror på er løgn. Det er noe jeg grubler mye på. Blir på en måte vanskelig å komme med en "forklaring", ovenfor andre...

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Vel, en måte å forstå bevissthet er vel i form av "selvbevissthet". Forstå av man eksisterer. Det er noe annet enn det vi snakker om her. Vi snakker om å være mekanismene bak våre handlinger og reaksjoner bevisst.

 

Jeg mener mange mennesker fremstår veldig sikre på mekanismene, selv om de kanskje ikke har tenkt så mye på det...

 

Noe annet: er det mulig å kjenne sannheten om dette, mekanismene?

 

For hvis man ikke tenker noe over det, blir vel det synet man har mer eller mindre et utrykk for den rollen en ønsker å spille i livet. Men jo mer man gransker saken, jo mer vikler man seg bort i tvil og grublerier... man oppdager "jo mer jeg vet, jo mindre vet jeg".

 

Det er jo litt bisarrt. Kanskje alt jeg tror på er løgn. Det er noe jeg grubler mye på. Blir på en måte vanskelig å komme med en "forklaring", ovenfor andre...

 

Beklager, men jeg tror dessverre ikke det er særlig gunstig å fortsette å gruble på disse tingene, tviler på du kommer nærmere en sannhet uansett hvor mye du grubler. Du kan forsøke å lese psykiatri og lignende, men tviler på at det vil gjøre deg så mye klokere. Du får forsøke å leve i uvisshet som alle oss andre

[AnonymBruker]

Det er sikkert sant. Nå føler jeg meg syk. Jeg må legge meg litt.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Det er sikkert sant. Nå føler jeg meg syk. Jeg må legge meg litt.

 

God bedring, håper du snart føler deg litt bedre!