Hvem skal man egentlig snakke med..?

[Gjest Ladytron]

I perioder har det vært dårlig stemning mellom meg og min samboer, og jeg har hatt behov for å lufte tankene mine litt rundt det. Til vanlig er han den jeg prater mest med om fortrolige ting, men hvis vi har kranglet så har det en tendens til å bare gjøre vondt verre hvis jeg prøver å snakke om det.

 

Før har jeg beklaget meg litt til min mor og til nære venner hvis vi har hatt problemer, men min erfaring er at det ikke var så lurt, siden jeg tross alt vil at de skal like han.

 

Så hva skal man egentlig gjøre da? Hva gjør andre? Er det bedre å bare bære på de vonde følelsene inni seg til det går over? Det virker som om det er min samboer gjør.

[stjernestøv]

I perioder har det vært dårlig stemning mellom meg og min samboer, og jeg har hatt behov for å lufte tankene mine litt rundt det. Til vanlig er han den jeg prater mest med om fortrolige ting, men hvis vi har kranglet så har det en tendens til å bare gjøre vondt verre hvis jeg prøver å snakke om det.

 

Før har jeg beklaget meg litt til min mor og til nære venner hvis vi har hatt problemer, men min erfaring er at det ikke var så lurt, siden jeg tross alt vil at de skal like han.

 

Så hva skal man egentlig gjøre da? Hva gjør andre? Er det bedre å bare bære på de vonde følelsene inni seg til det går over? Det virker som om det er min samboer gjør.

Jeg snakker med en venninne, men det er ikke ofte jeg og min samboer krangler da. 

[AnonymBruker]

Noen finner seg en psykolog eller couch el.l som har taushetsplikt og står helt utenfor situasjonen, til å snakke med. Man trenger ikke å ha noen "diagnose" for å få noen samtaler med en psykolog. Mange av dem har jo spesialkunnskaper om par og familier, og selv hvis de ikke er familieterapeuter, så kan jo også indivualterapeuter være flinke til å lytte og gi feedback.

 

Jeg skjønner godt dilemmaet med å drøfte med familie og venner. Selv har jeg alltid vært tilbakeholden med å gjøre det, av loyalitet til min partner.

Anonymous poster hash: 171cc...977

[Nicklusheletida]

Min måte var å " snakke" på dol rett og slett :-)

 

Etter skilsmissen begynte jeg å snakke med venninner. Som du erfarer, så tror jeg ikke det er så lurt å ta i bruk venner og familie hvis du har et ønske om at det skal gå bra mellom dere.

[Gjest Ladytron]

Takk for svarene.

 

Stjernestøv: Det er bra dere ikke krangler ofte da. Kjenner venninnen din mannen din også?

 

AnonymBruker: Jeg skjønner det med lojalitet til partner. Hvis det blir krise kan jeg sikkert gå til en individualterapeut eller couch i en periode. Greit å ha det i bakhodet.

 

Nicklusheletida: Ja, de gangene det har vært noe i det siste har jeg også brukt dol, synes ofte det kommer mange gode råd her. Jeg vil at det skal gå bra med oss ja. I det siste har jeg vært på en mørk plass, mye stress som jeg ikke har håndtert så bra som jeg pleier. Han er generelt sliten for tiden og har litt lavt stemningsleie. Jeg tror det er noe som vil gå seg til, men det har blitt noen krangler i det siste. Siden jeg allerede sliter litt, så synes jeg ofte det gjør ting verre når vi begynner å krangle. Men mye av det er nok meg, at jeg ikke er like tålmodig som før og har mer tynnslitte nerver.

[påskelilje]

Jeg har flere nære venninner som jeg kan snakke fortrolig med, og jeg har noen ganger også snakket med dem vedrørende ting som har vært vanskelige mellom mannen min og meg. Jeg har imidlertid kommet frem til at det holder at en av dem (som ikke har noe særlig med mannen min å gjøre) kan være min hjelp, ikke de andre. Hun hjelper meg med å reflektere rundt både meg selv og andre, og hjelper meg til å sette ord på mye av det jeg opplever, men ikke klarer å si. Hun har mye livserfaring og er flink til å gi råd. Jeg ønsker ikke at de andre venninnene mine skal tenke på eventuelle problemer vi har i ekteskapet når de er sammen med meg eller oss begge.

 

Ellers har DOL vært til stor hjelp for meg - det er mange kloke mennesker her!

[morsan]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ikke inkludere venninner/familie mens man er sammen og (fortsatt) har et håp om at det skal løse seg. Jeg tror også at det er en klok beslutning. Dere alle skal leve videre med hva du betror deg om - også du.

 

Samtidig kan det være til stor hjelp å ha noen å snakke med, og det kan være en psykolog el lignende, som nevnt over her. Jeg har selv hatt god nytte av det, men det var først etter at jeg hadde blitt separert, og da blir jo fokus et noe annet.

 

Først ca det siste halvåret av mitt ekteskap åpnet jeg meg for en venninne, og da var det en ny venninne som aldri hadde truffet han jeg var gift med. Det var utrolig godt og betød enormt mye. Det kunne også vært en "gammel" venninne, men en som ikke hadde noe med mannen å gjøre, slik som påskelilje nevner.

 

Nå håper jeg dine problemer er av langt mildere variant enn mine, men jeg anbefaler deg å snakke med noen! Det gikk voldsomt ut over min psyke, mitt humør, min selvtillitt... å brenne inne med alt jeg tenkte på. Jeg ante ikke før bruddet var et faktum og lojalitetsproblematikken forsvant hvor utrolig mye støtte og kjærlighet jeg hadde fra både venner og familie.

 

Jeg er imidlertid noe mer skeptisk til DOL enn påskelilje, selv om jeg er helt enig i at det er mange kloke mennesker her :-) Her har du jo problemet med at ukjente folk lettere slenger med leppa enn noen som kjenner deg og vil deg vel. Videre så har du muligheten for at noen kan skjønne hvem du er, og dersom det er noen bekjente eller lignende kan det bli guffent. Og så følger ikke folk så godt med alltid, slik at de bare kommenterer på adskilte storyer og ikke på helheten i din stuasjon, noe en som står deg nær vil være bedre skikket til.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til - både med å finne deg en betrodd samtalepartner, og ikke minst med forholdet! :-)

[Nicklusheletida]

" Jeg ante ikke før bruddet var et faktum og lojalitetsproblematikken forsvant hvor utrolig mye støtte og kjærlighet jeg hadde fra både venner og familie "

 

Godt å høre   Det samme opplevde jeg.  Det samme fra kollegaer jeg etter hvert sa litt til. Fikk først så mange kommentarer om min lave vekt og da jeg ble sykemeldt og jeg begynte få meldinger på face, måtte jeg fortelle. Det ble en lettelse når jeg først fortalte. Fikk mye støtte

 

Men det er bare ei venninne som vet alt. Jeg siler ut en del. Også her på dol.

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker: Jeg skjønner det med lojalitet til partner. Hvis det blir krise kan jeg sikkert gå til en individualterapeut eller couch i en periode. Greit å ha det i bakhodet.

 

Bare husk at du da må finne deg en privatpraktiserende psykiater (som ofte koster litt, og som kan ha ventetid). På offentlige klinikker kommer man bare inn hvis man har en diagnose OG veldig store plager. 

 

For øvrig finnes det også psykologer som gir terapi over internett.

Anonymous poster hash: 171cc...977

[Gjest Ladytron]

Takk igjen for svarene. Det var greit å lese at det ikke bare var meg som har tenkt over disse tingene. Kanskje hvis jeg hadde hatt ei venninne som min samboer så veldig sjeldent og som var reflektert rundt slike tema så kunne jeg pratet med henne om det. Vet ikke om noen akkurat nå, men det kan vel forandre seg Hvis det er noe jeg har veldig behov for å lufte nå i nærmeste framtid så er det fare for at det blir her inne.

 

AnonymBruker: Det høres litt dyrt ut å få psykologhjelp, men hvis man virkelig trenger hjelp til å komme videre så kan det helt sikkert være verdt det.

[morsan]

" Jeg ante ikke før bruddet var et faktum og lojalitetsproblematikken forsvant hvor utrolig mye støtte og kjærlighet jeg hadde fra både venner og familie "

Godt å høre Det samme opplevde jeg. Det samme fra kollegaer jeg etter hvert sa litt til. Fikk først så mange kommentarer om min lave vekt og da jeg ble sykemeldt og jeg begynte få meldinger på face, måtte jeg fortelle. Det ble en lettelse når jeg først fortalte. Fikk mye støtte

Men det er bare ei venninne som vet alt. Jeg siler ut en del. Også her på dol.

Selv om de ikke visste var det utrolig mye folk hadde sett og tenkt likevel. Og da jeg fortalte om bruddet ble jeg nesten "nedrent" i folk (inklusive folk på eksens side) som ga støtte. Også i relativt gode år hadde folk lagt merke til den ekstreme selvopptattheten.. Jaja.. Men også sett bort fra forhold som gjelder han hadde jeg ikke skjønt helt hvor glade i meg venner osv var. Utrolig godt å merke! Nesten verdt skilsmissen alene. Hehehe

[AnonymBruker]

Ja privatpraktiserende psykologer og psykiatere tar rundt 800-1000 kr timen, avhengig av hvor du bor. Men noen av dem har jo trygderefusjon og da betaler du bare en egenandel. Du får ringe rundt å spørre.

 

Forresten så kom jeg på, at det også går an å snakke med en prest. Hvis du velger en som ikke er altfor konservativ, så trenger du jo ikke være kristen eller gift eller sånn, bare si at du trenger noen å drøfte med som har taushetsplikt. Mange prester har mye kunnskap og erfaring når det gjelder mellommenneskelige relasjoner. Og så er det gratis :-)

Anonymous poster hash: 171cc...977

[Gjest Gargamel]

For min del har jeg brukt dol. Jeg snakket. og mailet med en parterapaut også. Det kostet noen hundrelapper men det var null ventetid og verd pengene for min del. Egentlig har det fungert mest som en sikkerhetsventil siden det ikke er aktuelt å ta det opp med andre.

Skulle problemene bli veldig alvorlige ville jeg først snakket med en kompis og ikke noen i familien min, spesielt ikke foreldrene mine. De ville antageligvis blitt helt på tuppa så jeg måtte trøste dem og diskutere/forsvare alle valg i tillegg til å passe på meg selv.

Sånn har det vært før når vi har hatt andre typer problemer.

[Nicklusheletida]

Morsan : I gjengen til min x snakkes det aldri om slike ting. Praten er liksom på et helt annet nivå enn det jeg er vant med fra mine venner. Man snakket ikke om forhold og hvordan man hadde det. Jeg vet ikke om det er fordi de er opptatt av fasaden eller om det er andre grunner, men intime betroelser forekom aldri og dette ble jo jeg vant med og gjorde det aldri jeg heller. Ikke til egne venner heller. Etter skilsmissen fikk jeg høre fra et par stykker av hans venner at de synes jeg hadde vært tålmodig. De vet ikke så mye om hvordan vi hadde det, men de så jo at det var en mann som kjørte sitt eget løp og gjorde hva han ville og de skjønte nok at jeg ikke ha mye stemmerett i forholdet. Ut over dette, vet de ingenting.

 

Da jeg skulle møte gjengen til nykjæresten fikk jeg litt kultursjokk . Alle var annerledes. I et bursdagsselskap etter inntak av litt alkohol begynte ei å snakke om sexlivet og hvor kjedelig mannen hennes var i senga. Hun likte variasjon. Han likte den samme stillinga. Jeg må ha sett slik ut  Å utlevere mannen sin slik i et selskap har jeg aldri vært vant til  En mellomting hadde vært greit, synes jeg

[påskelilje]

Det går an å skrive anonymt på DOL når det gjelder sensitive ting, og de er nok en fordel for ikke å bli gjenkjent av folk utenfor DOL (av personer som tilfeldigvis ramler innom her, gjenkjenner en, og samler mye info). Ulempen er jo da at de som svarer kun får med seg det lille bildet som er i tråden, ikke hele sammenhengen. En må veie fordeler og ulemper mot hverandre :-)

[ekte nick]

Da jeg skulle møte gjengen til nykjæresten fikk jeg litt kultursjokk . Alle var annerledes. I et bursdagsselskap etter inntak av litt alkohol begynte ei å snakke om sexlivet og hvor kjedelig mannen hennes var i senga. Hun likte variasjon. Han likte den samme stillinga. Jeg må ha sett slik ut  Å utlevere mannen sin slik i et selskap har jeg aldri vært vant til  En mellomting hadde vært greit, synes jeg

Jeg har inntrykk av at i endel miljøer er slikt vanlig. Jeg syns det er ordentlig sjofelt gjort mot partneren. Sexlivet er da virkelig det mest private man har sammen. Jeg har aldri utlevert verken en partner eller en eks-partner når det gjelder hvordan vi hadde det seksuelt. Det har noe med respekt å gjøre.

[morsan]

Oi Nicklus! Det var litt av en ting av den dama å si i en slik setting. Mellomting helt klart å foretrekke!

Og hva gjelder støtte fra hans venner så var det også i mitt tilfelle basert på deres egne observasjoner og ikke betroelser fra meg. Folk ser mer enn man tror.

[frosken]

I perioder har det vært dårlig stemning mellom meg og min samboer, og jeg har hatt behov for å lufte tankene mine litt rundt det. Til vanlig er han den jeg prater mest med om fortrolige ting, men hvis vi har kranglet så har det en tendens til å bare gjøre vondt verre hvis jeg prøver å snakke om det.

 

Før har jeg beklaget meg litt til min mor og til nære venner hvis vi har hatt problemer, men min erfaring er at det ikke var så lurt, siden jeg tross alt vil at de skal like han.

 

Så hva skal man egentlig gjøre da? Hva gjør andre? Er det bedre å bare bære på de vonde følelsene inni seg til det går over? Det virker som om det er min samboer gjør.

 

Jeg synes det kan være lurt å diskutere dette med en venn, helst en som er din venn mer enn deres felles venn. Jeg ville ikke ha diskutert det med nær familie eller andre som jevnlig har med dere begge å gjøre. Dersom har en slik litt "utenforstående" venn, så kan man snakke om ting som gjør en ganske frustrert i øyeblikket, men som kanskje om noen uker fremstår som en litt merkelig bagatell å bli fryktelig frustrert over;-) Turgåing i kombinasjon med samtale om private temaer kan være en ok løsning, synes jeg.

[frosken]

Det går an å skrive anonymt på DOL når det gjelder sensitive ting, og de er nok en fordel for ikke å bli gjenkjent av folk utenfor DOL (av personer som tilfeldigvis ramler innom her, gjenkjenner en, og samler mye info). Ulempen er jo da at de som svarer kun får med seg det lille bildet som er i tråden, ikke hele sammenhengen. En må veie fordeler og ulemper mot hverandre :-)

 

Jeg tenker at det også har blitt mindre problematisk å snakke om halvsensitive ting nå når det ikke lenger er mulig å gjøre forfattersøk på dol. Når det var mulig å gjøre forfattersøk, så kunne jo noen som evt. trodde de gjenkjente noen raskt få oversikt over det folk hadde skrevet de siste årene.

[morsan]

Jeg tenker at det også har blitt mindre problematisk å snakke om halvsensitive ting nå når det ikke lenger er mulig å gjøre forfattersøk på dol. Når det var mulig å gjøre forfattersøk, så kunne jo noen som evt. trodde de gjenkjente noen raskt få oversikt over det folk hadde skrevet de siste årene.

Godt poeng.