Psykiatri og alkohol

[Underbar]

Jeg venter på innkallelse til dps etter å i 18 år hatt problemer med bulimi og depresjoner. Etter en unormal reaksjon på antidepressiva i fjor (hypomani) har en psykiater jeg gikk til ymtet frampå at jeg ligger innenfor bipolarspekteret.

 

Jeg bruker fremdeles AD, men hypomanien ble erstattet med først en periode med normalt stemningsleie, deretter gikk jeg rett i kjelleren. Helt siden oppstart av AD har jeg hatt en trang til å drikke alkohol. Jeg skjønner selv at AD ikke er tingen for meg, men at jeg trenger andre medisiner og evt terapi.

 

Nå er jeg deprimert. Jeg drikker fordi jeg føler det blokkerer vekk de depressive tankene og angsten. Alkoholmedisineringen har blitt et problem fordi jeg føler jeg "må" døyve den psykiske smerten med alkohol. Og selvsagt er jo alkoholmisbruk tabubelagt. Man skjuler det for alt og alle, for alkohol som medisin er ikke allment akseptert.

 

Så, min frykt og mitt spørsmål er: Hvor mye vil mitt alkoholforbruk bli vektlagt når jeg endelig skal få hjelp på dps? Kan jeg risikere at de kun tenker at jeg må bli kvitt alkoholproblemet mitt framfor det jeg egentlig sliter med? I hverdagen er jeg deprimert og spiseforstyrret, og det er DET jeg trenger behandling for. Alkoholen er kun en måte jeg håndtert hele greia på. Jeg tror at om jeg kunne bli frisk fra depresjonene og spiseforstyrrelsen så ville ikke alkoholen spilt noen rolle i det hele tatt.

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg vet at helsevesenet kurerer symptomer først, gjerne de som er mest åpenbare/synlige. Min behandling må ikke rettes mot alkohol primært, men hva som ligger til grunn for at jeg drikker. Jeg har strevd i så mange år med spising og depresjoner at jeg er redd for at når jeg nå endelig har tatt det enorme steget mot å få hjelp, vil helsevesenet kun rette seg mot alkohol(mis)bruket mitt. 

 

Hvordan kan jeg få lagt fram dette når jeg nå endelig skal få hjelp? Jeg er livredd for at jeg ikke vil bli trodd eller hørt, og jeg vil ikke la denne sjansen gå fra meg etter så mange år med dritt...

[stjernestøv]

Jeg har av og til brukt alkohol som medisin, klart de vektla det men det var sykdommen og symptomene som var i fokus. Men jeg har aldri hatt et alkoholproblem, føler du du har det?

[Underbar]

Ja og nei. Alkoholen lindrer smerten. Hadde jeg fått adekvat behandling for mine egentlige plager ville ikke alkoholen vært et tema.

[stjernestøv]

Ja og nei. Alkoholen lindrer smerten. Hadde jeg fått adekvat behandling for mine egentlige plager ville ikke alkoholen vært et tema.

Håper du får god behandling for dine plager snart, sikkert ikke noe særlig å måtte vente. 

[AnonymBruker]

Hadde det kanskje vært bedre å bruke benzo framfor alkohol? Ikke at det er noen bedre løsning når det gjelder å fjerne roten til problemet, men et bedre alternativ til symptomlindring. Så vidt jeg har skjønt så fungerer benzo og alkohol ganske likt på nervesystemet, men benzo er "snillere" mot organene og ikke like skadelig. Noen som evt kan bekrefte/avkrefte dette?

Anonymous poster hash: d521e...feb

[ISW]

Hadde det kanskje vært bedre å bruke benzo framfor alkohol? Ikke at det er noen bedre løsning når det gjelder å fjerne roten til problemet, men et bedre alternativ til symptomlindring. Så vidt jeg har skjønt så fungerer benzo og alkohol ganske likt på nervesystemet, men benzo er "snillere" mot organene og ikke like skadelig. Noen som evt kan bekrefte/avkrefte dette? Anonymous poster hash: d521e...feb

Det er riktig. Både alkohol og benzo har effekt gjennom å øke den hemmende nevrotransmitteren sin virkning på nervesystemet.

Men, der benzo så godt som bare gjør nettopp det, så har alkohol en hel mengde effekter på kroppen og nervesystemet. Og noen av disse kan gjøre skade.

[AnonymBruker]

Hvis du har en form for bipolar lidelse er det spesielt skadelig med alkohol, selv i nokså små doser.

Anonymous poster hash: c0747...977

[Underbar]

Hvordan da skadelig?

[AnonymBruker]

Hvordan da skadelig?

 

Slik at man blir sykere.

Anonymous poster hash: c0747...977

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har en bipolar spektrumlidelse (type 3A). Det vil være viktig å gi deg en stemningsstabiliserende medisin. Sannsynligvis vil Lamictal være førstevalg.

Dette vil hjelpe på depresjonen din, og det vil være lettere for deg å slutte med alkoholen, noe som er helt nødvendig om du skal bli frisk av din psykiske lidelse.

 

Her er det altså ikke det ene eller det andre, men begge deler samtidig.

[AnonymBruker]

Samme her, jeg drikker for å medisinere meg. Har ADHD og ikke funnet noe annet som hjelper. Men det er som å tisse på seg når det er kaldt ute. På den ene siden blir jeg rolig og jeg får hvile dagen etterpå. På den andre siden kan fort alle følelser komme frem som jeg ellers klarer å legge lokk på, og da kommer angsten og nervene.

Jeg har vært flinkere det siste året til å moderere meg betraktelig, men ikke sluttet helt. Har bedt om hjelp og psykolog i årevis,og nå først står jeg i kø for å komme inn om ikke annet.

Føler med deg

Anonymous poster hash: 1357e...0d1