Bipolar 2 - ikke ta medisiner

[AnonymBruker]

Lurer på om det er noen som har bipolar 2, og klarer seg uten stemningstabiliserende?

 

Jeg er veldig i tvil ang. medisiner pga bivirkninger, og hypokonder som jeg er, er jeg redd for hva de gjør med kroppen. Hatt en lei opplevelse med Lamictal, og ble litt skremt. Nå er det jo to medisiner jeg kan forsøke, men jeg nøler og haler det ut merker jeg. Kanskje det er depresjonene som gjør at jeg er så ambvialent ifht dette. 

 

Når jeg har gode perioder, så fungerer jeg jo tilmærmingsvis normalt. Men nedturene kommer alltid, og er kraftigere enn noensinne, og innser at det å stadig ha slike kraftige depresjonsperioder er ganske uutholdelig, hemmende og skadelig for meg.

 

Men jeg lurer på om det er noen med BP2, som lever et noenlunde stabilt og godt liv uten medisiner, og hva de gjør for å oppnå det?

Anonymous poster hash: c23d5...c9c

[AnonymBruker]

 

Lurer på om det er noen som har bipolar 2, og klarer seg uten stemningstabiliserende?

 

Jeg er veldig i tvil ang. medisiner pga bivirkninger, og hypokonder som jeg er, er jeg redd for hva de gjør med kroppen. Hatt en lei opplevelse med Lamictal, og ble litt skremt. Nå er det jo to medisiner jeg kan forsøke, men jeg nøler og haler det ut merker jeg. Kanskje det er depresjonene som gjør at jeg er så ambvialent ifht dette. 

 

Når jeg har gode perioder, så fungerer jeg jo tilmærmingsvis normalt. Men nedturene kommer alltid, og er kraftigere enn noensinne, og innser at det å stadig ha slike kraftige depresjonsperioder er ganske uutholdelig, hemmende og skadelig for meg.

 

Men jeg lurer på om det er noen med BP2, som lever et noenlunde stabilt og godt liv uten medisiner, og hva de gjør for å oppnå det?

Anonymous poster hash: c23d5...c9c

 

Jeg var jo bipolar lenge før jeg fikk diagnosen. Med andre ord gikk jeg også lenge uten medisiner. Denne tiden er full av opplevelser jeg gjerne skulle vært foruten. Nedturene har kostet meg dyrt i jobbsammenheng, mens oppturene har kostet meg sosialt og i samliv. Depresjonene var ikke til å holde ut lenger. Det måtte handles.

 

Jeg har nå brukt Lamictal i to år og livskvaliteten min er markert bedre. Episodene er færre, intensiteten er lavere og det går lenger tid i mellom hver. Jeg vet ikke om jeg hadde orket tanken på at nedturene skulle komme tilbake i fullt monn, om igjen og om igjen. Jeg ønsker ikke å oppleve funksjonssvikten flere ganger. 

 

Å leve med bipolar lidelse krever selvsagt mer enn medisiner for å holde sykdommen i sjakk. Jeg er avhengig av en forutsigbar jobb, lite stress, god døgnrytme og inngående kunnskap om egne symptomer. Dette er like viktig for meg som medisinen, men det er ikke nok. Men med disse tiltakene og hjelp fra venner og familie, klarer jeg meg med Lamictal. 

 

Hilsen en som vet hvordan det er uten medisiner.

Anonymous poster hash: a0ff1...bff