Matproblemer.

[umakenverdt]

Jeg spiser mye for å roe meg selv ned, koble meg bort fra verden. Det kjennes som jeg må ha denne roen, men vet ikke hvordan jeg skal få den på en mer hensiktsmessig måte.

 

Hva gjør andre får å få ro, hvordan klare å bære det man skal?

[Gjest gjesteleser]

Fysisk aktivitet. Jeg trener 3-4 ganger i uka og passer på å få minst 30 min aktivitet de andre dagene også. Jeg går, sykler eller trener styrke. Det gjør at jeg får brukt mye av uroen. Ikke bare slik at jeg blir fysisk sliten men at hodet får tømt seg også, mest når jeg er ute. Det gir meg ro, det gir meg en kanal for å få tømt meg. Istedenfor å prøve å spise meg bort fra ubehaget bruker jeg det til å drive meg fremover!

[Gjest gjesteleser]

Og musikk, og bøker. Det kan både gi meg ro og hjelpe meg å få utløp, alt etter hva slags musikk og hvilke bøker det er.

[umakenverdt]

Ok, takk for rådene. Jeg skal bli bedre på fysisk aktivitet. Jeg finner ikke den samme følelsen av det da, å nærmest forsvinne, ha et helt tomt hode. Men jeg må kanskje prøve hardere. 

[Gjest gjesteleser]

Jeg merker det best når jeg går fort eller løper(de meterne jeg klarer det, har ikke akkurat kondis) at jeg kan bare forsvinne inn i rytmen av pust og steg. Musikk er litt det samme, at jeg kan forsvinne i tekst og rytme, og at jeg kan la meg rive med av teksten i en bok. 

 

Men det kan ikke sammenlignes direkte med spisingen altså, det bare hjelper meg til å dempe uroen. Best kjenner jeg roen etter en god treningsøkt, at jeg da kjenner meg tom på en god måte. 

[umakenverdt]

Jeg ønsker også å bli tom på en god måte. Så skal forsøke det, men tør ikke prøve å løpe ute fordi jeg er redd jeg ikke klarer det. Men holder roen seg noe da synes du? Eller forsvinner den raskt igjen. Jeg må vel kanskje bare innse at den typen ro jeg har fått av mat ikke kommer med noe annet, så får kanskje forsøke å leve uten, og finne noen andre former for ro.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg noen råd

[Trine]

Får du en sånn ro samme hva du spiser? I såfall er det vel bare å fylle kjøleskapet med grønnsaker? Jeg får ikke ro av fysisk aktivitet, men jeg er i aktivitet fordet fordi jeg ikke klarer å ikke være det. Jeg tror at uansett hva jeg gjør så er det et kaos i hodet mitt.

[umakenverdt]

Nei, ikke alt. Må bli veldig mett, slik at det gjør vondt øverst i magen. Vanskelig å bli så mett bare av grønnsaker, men det går kanskje an. Jeg blir på en måte nummen, og klarer da å holde alt litt unna. 

 

Så du har ingenting som gir deg litt ro?

[Trine]

Nei, ikke alt. Må bli veldig mett, slik at det gjør vondt øverst i magen. Vanskelig å bli så mett bare av grønnsaker, men det går kanskje an. Jeg blir på en måte nummen, og klarer da å holde alt litt unna. 

 

Så du har ingenting som gir deg litt ro?

 

Ikke ro sånn direkte nei. Jeg glemmer alt annet når jeg trener hund, så da får jeg en pause, men det kommer jo tilbake så fort jeg er ferdig med å trene.

[umakenverdt]

Ikke ro sånn direkte nei. Jeg glemmer alt annet når jeg trener hund, så da får jeg en pause, men det kommer jo tilbake så fort jeg er ferdig med å trene.

 

Litt slik som jeg har det med mat til tider altså. Men å trene med hundene er nok bedre for deg Synd det ikke holder seg etter du er ferdig. 

[Trine]

Litt slik som jeg har det med mat til tider altså. Men å trene med hundene er nok bedre for deg Synd det ikke holder seg etter du er ferdig. 

 

Hundetrening er nok bedre enn mat ja. Jeg har et ganske sensitivt tarmsystem (uten at jeg skal gå i detalj) så jeg må spise når jeg er sulten og slutte når jeg er mett. Går det for lenge mellom to måltider eller jeg blir skikkelig mett så får jeg svi for det. Så da blir det lett å ha et fornuftig matinntak. Håper du klarer finne noe som kan gi deg ro, annet enn mat.

[umakenverdt]

Hundetrening er nok bedre enn mat ja. Jeg har et ganske sensitivt tarmsystem (uten at jeg skal gå i detalj) så jeg må spise når jeg er sulten og slutte når jeg er mett. Går det for lenge mellom to måltider eller jeg blir skikkelig mett så får jeg svi for det. Så da blir det lett å ha et fornuftig matinntak. Håper du klarer finne noe som kan gi deg ro, annet enn mat.

 

Det høres da slitsomt ut. Tusen takk for det, jeg er usikker på hva det skal være. Kanskje jeg må innse at jeg ikke finner den samme roen i noe annet.

[Trine]

Det høres da slitsomt ut. Tusen takk for det, jeg er usikker på hva det skal være. Kanskje jeg må innse at jeg ikke finner den samme roen i noe annet.

 

Begynner å lære nå så da er det ikke så slitsomt lenger. Men det er litt kjedelig, ihvertfall det med at jeg må spise for det er ikke alltid jeg har lyst på mat.

Kan hende du ikke gjør det, men kanskje kan du finn litt ro i noe annet. Er det noe du liker å drive med?

[umakenverdt]

Begynner å lære nå så da er det ikke så slitsomt lenger. Men det er litt kjedelig, ihvertfall det med at jeg må spise for det er ikke alltid jeg har lyst på mat.

Kan hende du ikke gjør det, men kanskje kan du finn litt ro i noe annet. Er det noe du liker å drive med?

 

Det skjønner jeg. Men det er en måte å sikre at du får i deg mat på da. 

 

Jeg liker å gå turer og lese, men det gir meg ikke en slik ro. Av og til liker jeg å male, men det klarer jeg heller ikke når jeg er så veldig urolig. Film og tv forbinder jeg slik med mat, at det er vanskelig å finne ro uten, da blir jeg veldig urolig. Det er en spesiell tomhet og nummenhet jeg forbinder med å spise mye, som det er så vanskelig å gi slipp på, fordi jeg er redd jeg ikke takler noe i hverdagen da.

[Trine]

Det skjønner jeg. Men det er en måte å sikre at du får i deg mat på da. 

 

Jeg liker å gå turer og lese, men det gir meg ikke en slik ro. Av og til liker jeg å male, men det klarer jeg heller ikke når jeg er så veldig urolig. Film og tv forbinder jeg slik med mat, at det er vanskelig å finne ro uten, da blir jeg veldig urolig. Det er en spesiell tomhet og nummenhet jeg forbinder med å spise mye, som det er så vanskelig å gi slipp på, fordi jeg er redd jeg ikke takler noe i hverdagen da.

 

Høres slitsomt ut å ha det sånn. Hva med å ta bilder istedefor å male? Ta med kamera på tur? Jeg forstår at det ikke kan erstatte mat, men kanskje det får fokuset over på noe annet en liten stund. Er det ingen medisiner du kan få som demper uroen? Jeg tenker at å slutte å spise for mye er omtrent som å slutte å røyke, jeg klarer ikke slutte å røyke, men jeg tror at om man bestemmer seg for å bite tenna sammen og komme seg igjennom en viss periode så ser man at man ikke trenger røyk eller mat for å dempe uroen. Jeg vet ikke, vanskelig å overbevise deg når jeg på en måte sliter med det samme selv, jeg tror det er en slags avhengighet.

[umakenverdt]

Høres slitsomt ut å ha det sånn. Hva med å ta bilder istedefor å male? Ta med kamera på tur? Jeg forstår at det ikke kan erstatte mat, men kanskje det får fokuset over på noe annet en liten stund. Er det ingen medisiner du kan få som demper uroen? Jeg tenker at å slutte å spise for mye er omtrent som å slutte å røyke, jeg klarer ikke slutte å røyke, men jeg tror at om man bestemmer seg for å bite tenna sammen og komme seg igjennom en viss periode så ser man at man ikke trenger røyk eller mat for å dempe uroen. Jeg vet ikke, vanskelig å overbevise deg når jeg på en måte sliter med det samme selv, jeg tror det er en slags avhengighet.

 

Jeg tror ikke jeg er noen særlig til fotograf og har bare mobilkamera, men kan jo prøve å ta bilder.

 

Jeg har fått noen medisiner som jeg begynte på nylig, fontex. Jeg vet ikke helt om det hjelper på uroen også. Jeg håper de fungerer litt etterhvert. 

 

Ja, du har nok rett. Jeg vet bare ikke om jeg takler hverdagen dersom jeg ikke får den roen. Når jeg har prøvd å slutte synes jeg det er vanskelig å vite hvor mye jeg skal spise. Tror jeg har ødelagt vanlige mett/sulten følelser på en måte om du skjønner. Men får bare forsøke på nytt igjen. 

 

Jeg røyker ikke, men jeg har inntrykk av at det er veldig vanskelig å slutte.

[Trine]

Jeg tror ikke jeg er noen særlig til fotograf og har bare mobilkamera, men kan jo prøve å ta bilder.

 

Jeg har fått noen medisiner som jeg begynte på nylig, fontex. Jeg vet ikke helt om det hjelper på uroen også. Jeg håper de fungerer litt etterhvert. 

 

Ja, du har nok rett. Jeg vet bare ikke om jeg takler hverdagen dersom jeg ikke får den roen. Når jeg har prøvd å slutte synes jeg det er vanskelig å vite hvor mye jeg skal spise. Tror jeg har ødelagt vanlige mett/sulten følelser på en måte om du skjønner. Men får bare forsøke på nytt igjen. 

 

Jeg røyker ikke, men jeg har inntrykk av at det er veldig vanskelig å slutte.

 

Kan sikkert hende du har ødelagt den litt, men den vil jo normalisere seg om du går inn for det. Men det er jo ikke bare å gå inn for

noe, det syns ihverfall ikke jeg. Kanskje du kunne snakket med en ernæringsfysiolog?

 

Er vel like vanskelig som å slutte å spise for mye tenker jeg Man må ha viljestyrke og det har jeg ikke så mye av.

[umakenverdt]

Kan sikkert hende du har ødelagt den litt, men den vil jo normalisere seg om du går inn for det. Men det er jo ikke bare å gå inn for

noe, det syns ihverfall ikke jeg. Kanskje du kunne snakket med en ernæringsfysiolog?

 

Er vel like vanskelig som å slutte å spise for mye tenker jeg Man må ha viljestyrke og det har jeg ikke så mye av.

 

Ja, får håpe det Jeg tror kanskje ikke heller jeg har mye viljestyrke på det området. Vet ikke om man kan trene opp sin viljestyrke. Håper vi kan klare det. Jeg tror jeg må stabilisere situasjonen litt før jeg eventuelt vurderer ernæringsfysiolog, jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til flere mennesker nå. Er litt sliten av så mange mennesker. Hadde man bare kunnet slippe å forholde seg til andre mennesker hadde jeg blitt roligere tror jeg, men det går jo ikke...

[Trine]

Ja, får håpe det Jeg tror kanskje ikke heller jeg har mye viljestyrke på det området. Vet ikke om man kan trene opp sin viljestyrke. Håper vi kan klare det. Jeg tror jeg må stabilisere situasjonen litt før jeg eventuelt vurderer ernæringsfysiolog, jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til flere mennesker nå. Er litt sliten av så mange mennesker. Hadde man bare kunnet slippe å forholde seg til andre mennesker hadde jeg blitt roligere tror jeg, men det går jo ikke...

 

Verden kunne vært ganske fin den om man hadde sluppet å forholde seg til andre mennesker. Kanskje du bare burde legge spiseproblemene litt på hylla og fokusere på å få det bedre. Kanskje uroen blir borte slik at du ikke får det behovet for å spise.

[AnonymBruker]

Verden kunne vært ganske fin den om man hadde sluppet å forholde seg til andre mennesker. .

Du velger jo å forholde deg til mennesker på dol? Trodde ikke asbergere var så sosiale.

Anonymous poster hash: be1e7...16a