Matproblemer.

[Trine]

Du velger jo å forholde deg til mennesker på dol? Trodde ikke asbergere var så sosiale.

Anonymous poster hash: be1e7...16a

 

Jeg er ikke ferdig utredet enda, jeg har aldri sagt at jeg har asperger, men jeg har mange symptomer på det. Men, mm ha asperger og er sosial på nettet. Det er, for meg ihvertfall, stor forskjell på nettet og virkeligheten. Her kan man komme og gå som man vil og man trenger ikke forholde seg til andre på samme måte. Jeg er jo ikke helt alene hele tiden og noen mennesker er det hyggelig å forholde seg til, stort sett ihvertfall, i små doser. Om jeg ikke vil være på dol lenger så kan jeg bare slutte med det, men jeg kan ikke bare slutte å handle mat, jeg kan ikke kvitte meg med naboen, eller de jeg møter på tur. Det er stor forskjell å forholde seg til anonyme mennesker på nett, enn mennesker i virkeligheten. Nettverdenen kan jeg bare lukke igjen når jeg vil, men det er aldri noe sted jeg kan gå i den virkelige verden for å få fred.

[umakenverdt]

Verden kunne vært ganske fin den om man hadde sluppet å forholde seg til andre mennesker. Kanskje du bare burde legge spiseproblemene litt på hylla og fokusere på å få det bedre. Kanskje uroen blir borte slik at du ikke får det behovet for å spise.

 

Beklager har ikke sett at du har svart før. Jeg er helt enig med deg, men dessverre er det vanskelig å få til en hverdag helt uten andre mennesker. Jeg ser at dette er et tema som jeg kanskje ikke burde tatt opp her, jeg vil ikke at noen skal bli lei seg.

[Madelenemie]

Beklager har ikke sett at du har svart før. Jeg er helt enig med deg, men dessverre er det vanskelig å få til en hverdag helt uten andre mennesker. Jeg ser at dette er et tema som jeg kanskje ikke burde tatt opp her, jeg vil ikke at noen skal bli lei seg.

Jeg er ikke ferdig utredet enda, jeg har aldri sagt at jeg har asperger, men jeg har mange symptomer på det. Men, mm ha asperger og er sosial på nettet. Det er, for meg ihvertfall, stor forskjell på nettet og virkeligheten. Her kan man komme og gå som man vil og man trenger ikke forholde seg til andre på samme måte. Jeg er jo ikke helt alene hele tiden og noen mennesker er det hyggelig å forholde seg til, stort sett ihvertfall, i små doser. Om jeg ikke vil være på dol lenger så kan jeg bare slutte med det, men jeg kan ikke bare slutte å handle mat, jeg kan ikke kvitte meg med naboen, eller de jeg møter på tur. Det er stor forskjell å forholde seg til anonyme mennesker på nett, enn mennesker i virkeligheten. Nettverdenen kan jeg bare lukke igjen når jeg vil, men det er aldri noe sted jeg kan gå i den virkelige verden for å få fred.

:-)

Det er vanlig ved autisme å like, samt mestre det sosiale på net:-)

Vår ofte forsinkede prossiseringshastighet merkes ikke:-) vi får tid til å tenke før vi svarer, vi slipper øyekontakt, nærhet, intimitet, det kompliserte med å bryte opp, gå, når greit å gå for sliten osv... Vi kan også velge tema ut i fra hva som opptar oss for tiden:-)

Umakenverdt: jeg vet ikke hva som kan hjelpe, det er ikke normalt å måtte spise seg så mett at man får vondt, kanskje dette ,med den terapi og hjelp du for tiden mottar vil bli gradvis bedre.

Eller erstatte mat med noe som er ok å gjøre, men som vanskelig lar seg kombinere med mat?

Jeg tenker noe annet du liker gjøre? Jeg liker feks hagearbeidet ...hva liker du?:-)

[Trine]

Beklager har ikke sett at du har svart før. Jeg er helt enig med deg, men dessverre er det vanskelig å få til en hverdag helt uten andre mennesker. Jeg ser at dette er et tema som jeg kanskje ikke burde tatt opp her, jeg vil ikke at noen skal bli lei seg.

 

Ja, det er nesten umulig, men jeg skulle ønske jeg hadde et sted jeg kunne dra til hvor jeg garantert ikke møtte noen slik at jeg kunne fått noen skikkelige pauser innimellom.

Tror ingen blir lei seg av kommentaren din, du er ikke den eneste her som syns det er vanskelig å forholde seg til andre. De fleste her inne er vel klar over at det finnes mennesker uten flokkinstinkt også

[Trine]

:-)

Det er vanlig ved autisme å like, samt mestre det sosiale på net:-)

Vår ofte forsinkede prossiseringshastighet merkes ikke:-) vi får tid til å tenke før vi svarer, vi slipper øyekontakt, nærhet, intimitet, det kompliserte med å bryte opp, gå, når greit å gå for sliten osv... Vi kan også velge tema ut i fra hva som opptar oss for tiden:-)

 

Ja, det er mye av det jeg sliter med i RL. Jeg rekker ikke tenke. Og sliter med de andre tingene du nevner. Også har jeg problemer med å få med meg hva folk sier, men når jeg kan lese så kan jeg lese det helt til jeg forstår og tenke igjennom hva det står. De går ikke når jeg prater med folk.

[Madelenemie]

Ja, det er mye av det jeg sliter med i RL. Jeg rekker ikke tenke. Og sliter med de andre tingene du nevner. Også har jeg problemer med å få med meg hva folk sier, men når jeg kan lese så kan jeg lese det helt til jeg forstår og tenke igjennom hva det står. De går ikke når jeg prater med folk.

Ja nettopp.

Sånn har jeg det også.

Jeg tror de med ADHD tenker kjappere, selv om noe grunnproblametikk kan være litt likt, så tror jeg forskjellen er ganske stor.

Jeg har en venn med ADHD, veldig snill person, men da vedkommende tenker så fort, er impulsiv og for meg bråkete, kun pga av at snakker mye, finner på ting fort strevsomt, det er derfor sjelden vi sees.

Når vi sees unngår jeg vedkommende alene, jeg trenger noen der som tar seg av ordene:-(

[Trine]

Ja nettopp.

Sånn har jeg det også.

Jeg tror de med ADHD tenker kjappere, selv om noe grunnproblametikk kan være litt likt, så tror jeg forskjellen er ganske stor.

Jeg har en venn med ADHD, veldig snill person, men da vedkommende tenker så fort, er impulsiv og for meg bråkete, kun pga av at snakker mye, finner på ting fort strevsomt, det er derfor sjelden vi sees.

Når vi sees unngår jeg vedkommende alene, jeg trenger noen der som tar seg av ordene:-(

 

Kan visst være litt forskjellig har jeg lest. Noen er stille og virker rolige, men i hodet er det kaos, i mitt hode er det altfor mange tanker. Men noen ganger virker det også helt tomt, jeg blir liksom bare borte. Jeg syns det er vanskelig å vite om det er konsentrasjonsproblemer som gjør at jeg ikke klarer henge med når folk prater, eller om det er en annen årsak. Kan jo også hende jeg har begge deler.

[umakenverdt]

:-)

Det er vanlig ved autisme å like, samt mestre det sosiale på net:-)

Vår ofte forsinkede prossiseringshastighet merkes ikke:-) vi får tid til å tenke før vi svarer, vi slipper øyekontakt, nærhet, intimitet, det kompliserte med å bryte opp, gå, når greit å gå for sliten osv... Vi kan også velge tema ut i fra hva som opptar oss for tiden:-)

Umakenverdt: jeg vet ikke hva som kan hjelpe, det er ikke normalt å måtte spise seg så mett at man får vondt, kanskje dette ,med den terapi og hjelp du for tiden mottar vil bli gradvis bedre.

Eller erstatte mat med noe som er ok å gjøre, men som vanskelig lar seg kombinere med mat?

Jeg tenker noe annet du liker gjøre? Jeg liker feks hagearbeidet ...hva liker du?:-)

 

Ja, kanskje det kan hjelpe, jeg vet det bare er jeg som kan gjøre noe med det. Jeg har bare ikke funnet ut hva annet jeg skal gjøre for at hodet mitt skal slutte å koke over av tanker. Har sagt det til behandleren, og har fått konkrete oppgaver jeg skal gjøre. Kanskje det hjelper, jeg vet ikke. 

 

Jeg liker å gå tur, så det prøver jeg gjøre en del. Det gir imidlertid ikke den samme roen. Men det er godt uansett, stillheten i naturen er fin. 

[umakenverdt]

Ja, det er nesten umulig, men jeg skulle ønske jeg hadde et sted jeg kunne dra til hvor jeg garantert ikke møtte noen slik at jeg kunne fått noen skikkelige pauser innimellom.

Tror ingen blir lei seg av kommentaren din, du er ikke den eneste her som syns det er vanskelig å forholde seg til andre. De fleste her inne er vel klar over at det finnes mennesker uten flokkinstinkt også

 

Ja, det hadde vært godt, men da måtte det også være slik at man ikke trengte komme tilbake på en stund. Kanskje vi skulle dratt til en øde øy og vært noen uker.

 

Ja, det er kanskje det. Jeg synes mennesker generelt er veldig snille med meg, og jeg synes de er hyggelige, jeg blir bare så sliten av å forholde meg til andre. Jeg er veldig dårlig på å kommunisere med andre, det tar så mye krefter. 

[Madelenemie]

Ja, kanskje det kan hjelpe, jeg vet det bare er jeg som kan gjøre noe med det. Jeg har bare ikke funnet ut hva annet jeg skal gjøre for at hodet mitt skal slutte å koke over av tanker. Har sagt det til behandleren, og har fått konkrete oppgaver jeg skal gjøre. Kanskje det hjelper, jeg vet ikke. 

 

Jeg liker å gå tur, så det prøver jeg gjøre en del. Det gir imidlertid ikke den samme roen. Men det er godt uansett, stillheten i naturen er fin.

Ja da må du tenke litt sånn at det skal hjelp:-)

Men ting tar ofte tid.

[Trine]

Ja, det hadde vært godt, men da måtte det også være slik at man ikke trengte komme tilbake på en stund. Kanskje vi skulle dratt til en øde øy og vært noen uker.

 

Ja, det er kanskje det. Jeg synes mennesker generelt er veldig snille med meg, og jeg synes de er hyggelige, jeg blir bare så sliten av å forholde meg til andre. Jeg er veldig dårlig på å kommunisere med andre, det tar så mye krefter. 

 

Ja, en øde øy hadde vært noe.

 

Forstår hva du mener. Jeg blir veldig sliten av å måtte forholde meg til andre.

[AnonymBruker]

Ja, en øde øy hadde vært noe.

 

Forstår hva du mener. Jeg blir veldig sliten av å måtte forholde meg til andre.

Er det ikke trist å alltid være alene, ikke ha kontakt ned noen og stå utafor alt?.

Anonymous poster hash: be1e7...16a

[umakenverdt]

Er det ikke trist å alltid være alene, ikke ha kontakt ned noen og stå utafor alt?.

 

Det var jeg som begynte med den øde øyen, og hvor sliten jeg blir av å forholde meg til andre mennesker. Jeg synes generelt de menneskene jeg møter er hyggelige og veldig snille mot meg, men jeg er så dårlig på å forholde meg til andre, at det tar så mye krefter. 

 

Jeg skjønner at det må være trist å ikke ha kontakt med noen og stå utenfor alt også. Det må også være en smerte, særlig når man ønsker kontakt med andre og være innenfor. Det var på ingen måte ment som en slem kommentar angående dette, bare et hjertesukk om at jeg skulle ønske det gikk an å trekke seg helt bort for en liten stund. 

[Trine]

Er det ikke trist å alltid være alene, ikke ha kontakt ned noen og stå utafor alt?.

Anonymous poster hash: be1e7...16a

 

Jeg har jo kontakt med andre. Har et par venner og familie også trener jeg hund sammen med endel andre folk. Men jeg blir veldig sliten av det og skulle ønske jeg noen ganger kunne slippe å risikere å møte på mennesker. Jeg kunne trengt et sted jeg kunne dra til hvor jeg hadde kunne være helt for meg selv.