Tur og fest man ikke vil på

[AnonymBruker]

Jeg er kåret til årets ansatt på jobben og skal til utlandet og motta en pris.

Jeg har ikke noe lyst til å dra uten å ha med meg noen jeg ikke kjenner. Jeg liker heller ikke fester. Men jeg har ikke noe valg, og kan ikke takke nei.

Mannen min ble ikke glad for dette, han vil ikke at jeg skal reise alene på en slik tur. Så han ble dritsur.

Jeg burde være glad, men det er jeg ikke.

Jeg visste jeg var årets ansatt og at det ble tur på meg. Men jeg ville ikke tenke på det. Nå er det reellt og jeg skal snart dra.

Hvordan ville du taklet en slik tur?

Anonymous poster hash: f71ef...2fc

[Trine]

Kan du ikke si at du ikke kan dra om du ikke får ha med deg noen? Alternativet er at du må begynne å gjøre en dårligere jobb så du ikke risikerer å måtte på en sånn tur igjen

[ISW]

Jeg tror det er viktig å identifisere hvilke redsler i livet som er nyttige (f.eks frykt for å gå alene i storbyer i mørke gater om natta) og hvilke som ikke er nyttige (f.eks frykt for å fly) og som bare hemmer livskvaliteten.

 

Personlig ser jeg på din frykt som sistnevnte kategori. Å vinne en slik utmerkelse (gratulerer, forresten) er en positiv sak, og å reise på tur er også en positiv sak. I et sunt forhold skal mannen din bli glad på dine vegne og ikke sur. Går dette på sjalusi? 

 

Hvis du unngår dette, så vinner både angst og sur mann 1-0 over deg. Med det sagt, så skjønner jeg hva du mener. Det er bare noen år siden det var utenkelig for meg å dra på jobbreise alene. Men jeg gjorde det likevel, fant ut at det tross alt ikke var så ille, og nå har jeg minimum 20-30 reisedøgn i året. Alt handler om å ikke la irrasjonell angst (eller sur mann) ta over livet ditt.

 

Hvis dette handler om sjalusi, så hadde jeg _alvorlig_ vurdert et annet forhold.

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å unngå/ikke dra. Jeg har vært på jobbreise før, og jeg minnes disse som slitsomme. Jeg ble dårlig med migrene etterpå pga at jeg var anspent under hele turen. De gangene var det heldigvis bare en natt, nå er det dessverre flere.

Men det er veldig stort for meg å bli kåret til årets ansatt da, jeg setter stor pris på det, så ikke misforstå meg

Anonymous poster hash: f71ef...2fc

[Gjest Gargamel]

Gratulerer og god tur!

 

Du får si til mannen din at han burde være glad på dine vegne og ikke bli sur.

[Trine]

Hvorfor ble han egentlig sur? Jeg hadde hatet en sånn tur og håpet på å bli så dårlig at jeg ikke kunne reist. Jeg hadde gruet meg og vært deprimert helt til det hele var over. Og jeg har ikke angst. Noen mennesker er bare ikke skapt for slike ting.

[AnonymBruker]

Hvorfor ble han egentlig sur? Jeg hadde hatet en sånn tur og håpet på å bli så dårlig at jeg ikke kunne reist. Jeg hadde gruet meg og vært deprimert helt til det hele var over. Og jeg har ikke angst. Noen mennesker er bare ikke skapt for slike ting.

Høres ut som angst.

Anonymous poster hash: c584d...355

[Trine]

Høres ut som angst.

Anonymous poster hash: c584d...355

 

Det syns den psykiatriske sykepleieren også, helt til hun ble ordentlig kjent med meg. Jeg har ikke angstsymptomer og behandling mot angst funker ikke, ikke engang piller, så her er det noe annet. Poenget var at det trenger ikke være angst selv om det kan høres sånn ut og da hjelper det lite med alle disse metodene for å overvinne angsten, som man jo ikke har.

[AnonymBruker]

Det syns den psykiatriske sykepleieren også, helt til hun ble ordentlig kjent med meg. Jeg har ikke angstsymptomer og behandling mot angst funker ikke, ikke engang piller, så her er det noe annet. Poenget var at det trenger ikke være angst selv om det kan høres sånn ut og da hjelper det lite med alle disse metodene for å overvinne angsten, som man jo ikke har.

Hvordan vet man forskjellen?

Anonymous poster hash: c584d...355

[Trine]

Hvordan vet man forskjellen?

Anonymous poster hash: c584d...355

 

Jeg tror man bare vet det. Og når behandlingen ikke hjelper så bør man jo begynne å tenke. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke man er født med angst så har man vært sånn hele livet så er det vel noe annet feil.

[AnonymBruker]

Takk for råd

Anonymous poster hash: f71ef...2fc

[Madelenemie]

Jeg er kåret til årets ansatt på jobben og skal til utlandet og motta en pris.

Jeg har ikke noe lyst til å dra uten å ha med meg noen jeg ikke kjenner. Jeg liker heller ikke fester. Men jeg har ikke noe valg, og kan ikke takke nei.

Mannen min ble ikke glad for dette, han vil ikke at jeg skal reise alene på en slik tur. Så han ble dritsur.

Jeg burde være glad, men det er jeg ikke.

Jeg visste jeg var årets ansatt og at det ble tur på meg. Men jeg ville ikke tenke på det. Nå er det reellt og jeg skal snart dra.

Hvordan ville du taklet en slik tur?

Anonymous poster hash: f71ef...2fc

Hei!

 

Hvis man er årets annsatt så går det nok bra å takke for anerkjennelsen, og si at sånt passer ikke for deg.

Man kan jo evt komme til et kompromiss, enten at du har med deg noen, eller noe annet lurt.