Forebygging ved hjelp av fluanxol

[Gondor]

Jeg står bl.a på fluanxol og i følge min psykiater kan jeg selv styre dosen. Dette er en veldig stor utfordring. Jeg kan leve i ukesvis med høylytt tankekjør som det ikke går an å tenke seg ut av. Jeg innbiller meg at jeg må kjempe, kjempe, kjempe. Jeg økte dosen med fluanxol med 1 mg for 4 dager siden fordi jeg ikke holdt ut mer. Resultatet er at tankekjøret er helt borte og jeg har fred og ro i hodet. Jeg har det så uendelig mye bedre nå og kan igjen utføre mine daglige aktiviteter. Jeg har levd mange uker i et mareritt, men følt at jeg må vise at jeg kan takle egne tanker.

Etter diverse krise sms'er til psykiateren min fikk han skvist meg inn på tirsdag. Han har en vitenskapelig tilnærmning til hele problematikken og det liker jeg. Han sa at jeg ikke har nubbesjans til å tenke det bort fordi jeg er bipolar og mangler en mekanisme i hjernen som regulerer tanker og følelser. Tar jeg for lite eller ikke noe fluanxol får jeg tankekjør, tar jeg for mye går alt for sakte og jeg føler meg død innvendig.

Jeg synes det er et voldsomt ansvar å skulle regulere dette selv. Jeg kjenner meg selv såpass godt nå at jeg vet jeg kommer til å gå inn i en ny dårlig periode og begynne å kjempe igjen mot bedre vitende. Jeg føler stort nederlag ved å skulle øke igjen. Det gjorde jeg ikke nå. Uvisst av hvilken grunn. Siden jeg ikke har samlivspartner, må jeg lene meg til de profesjonelle når jeg går inn i en dårlig periode. Hvilket er vanskelig for da vil jeg jo klare meg selv!

Så kommer spørsmålet: Kan jeg forebygge ved å øke med 1 mg hvis jeg vet at nå kommer det en periode som er utfordrende og kan få meg ut av balanse?

Jeg lever et såpass beskyttet liv at jeg såvidt kan stå på 2 mg selv om jeg er på nippet til å ta 3 mg. Hadde jeg hatt en utfordrende jobb hadde jeg garantert gått opp til 3 mg.

På det verste stod jeg på 10 mg, men det var faktisk nødvendig og den eneste måten jeg kunne fungere på.

[ISW]

Velkommen til den hårfine balansen AP innebærer. For lite kan forverre plagene. For mye gjør deg død innvendig. For å gjøre problemstillingen enda morsommere kan det godt variere mellom uker og dager hva som er for mye og hva som er for lite :-)

Synes du er flink. Har det akkurat på samme måte selv

Endret 30. april 2015 av issomethingwrong

[Gondor]

Velkommen til den hårfine balansen AP innebærer. For lite kan forverre plagene. For mye gjør deg død innvendig. For å gjøre problemstillingen enda morsommere kan det godt variere mellom uker og dager hva som er for mye og hva som er for lite :-)

Synes du er flink. Har det akkurat på samme måte selv

Erie Bye synger:

"Så spiller vi harmonika

så synger vi en trall.

Den ene dagen høyt til hest

den neste knall og fall

Men visa er den samme

vi kommer dit vi skal, dit vi skal!"

Men hvor vi skal vet jeg for søren ikke.

Godt å høre at jeg ikke er alene!

[stjernestøv]

Det er akkurat å finne balansegangen, ikke for mye og ikke for lite...akkurat passe, det er ikke lett. Men syns det er fint du kan styre det selv for det er jo deg det gjelder, styrer selv jeg også

[Gondor]

Det er akkurat å finne balansegangen, ikke for mye og ikke for lite...akkurat passe, det er ikke lett. Men syns det er fint du kan styre det selv for det er jo deg det gjelder, styrer selv jeg også

Psykiateren min har sagt at han ikke legger seg borti medisineringen. Han kommer kun med sine anbefalinger ut i fra sin erfaring. Jeg må selv bestemme om jeg vil lytte til ham eller ikke. Det er utfordrende å ta det ansvaret innover seg, men for meg er det i hvert fall helt riktig å gjøre det. Jeg vil ikke bli en passiv medisinknasker.

[ISW]

Ja, du kan ikke tenke deg ut av tankekjør og angst. Det er som å slukke et bål med bensin.

Du finner aldri "svaret" som fjerner angsten. Tro meg, jeg har prøvd. Du ser jo at jeg kan litt om visse deler av psykiatrien. Multipliser det med 100, så har du svaret på hva jeg kan om hjertesykdommer/hjerterytmer. Så mye har jeg lest for å finne "det magiske svaret" som gjør at angsten for hjertesykdom skulle forsvinne. Og tror du det har ført noe positivt med seg, foruten å leke ekspert på div forum om hjertesykdommer, som ikke er særlig positivt i det hele tatt? :-)

[stjernestøv]

Psykiateren min har sagt at han ikke legger seg borti medisineringen. Han kommer kun med sine anbefalinger ut i fra sin erfaring. Jeg må selv bestemme om jeg vil lytte til ham eller ikke. Det er utfordrende å ta det ansvaret innover seg, men for meg er det i hvert fall helt riktig å gjøre det. Jeg vil ikke bli en passiv medisinknasker.

Hadde en psykiater her på onsdag som også var sånn, det var opp til meg for det var jeg som visste hvordan jeg hadde det. Syns det er fint

[Gondor]

Det er noe annet som plager meg. Skal man overvåke sitt sinn hele tiden for å snappe opp stemningsendringer, må man nødvendigvis være introvert ganske mye. Eller hur?

Velger man å glemme hele suppa kan man risikere å ikke legge merke til signaler som forteller at nå går det skeis. Igjen. Sukk.

[Gondor]

Hadde en psykiater her på onsdag som også var sånn, det var opp til meg for det var jeg som visste hvordan jeg hadde det. Syns det er fint

Så var det å finne balansen mellom å ta ansvaret for seg selv som en frisk person og så innse at man ikke vet sitt eget beste når man er syk. Men er man syk ser man ikke nødvendigvis at man er det. Som mitt helvete av et tankekjør som jeg forgjeves prøver å fikse ved hjelp av eget sinn.

Nå har jeg gått i den samme fella to ganger i løpet av et halvt år. Da trenger jeg noen som kan ta tak i meg for da klarer jeg meg ikke selv.

[Gondor]

Nå skal jeg legge meg. Jeg fikk ti sovetabletter av psykiateren fordi han synes jeg så utslitt ut og kunne ha godt av en sovekur. Dette gir meg mulighet til å gjøre noe med søvnmønsteret mitt også. I morgen står jeg opp klokken syv som jeg vanligvis gjør og holder meg våken hele dagen.

Å ta ansvar for eget liv vil også si at man skal gjøre alt man kan for å optimalisere muligheten for å holde seg frisk. Det gjelder også friske mennesker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du både kan og skal ta medisinen slik når du kjenner deg selv så godt at du vet at en ny episode kommer. Det er nettopp slik vi ønsker at pasientene skal lære seg å gjøre :-)

[stjernestøv]

Det er noe annet som plager meg. Skal man overvåke sitt sinn hele tiden for å snappe opp stemningsendringer, må man nødvendigvis være introvert ganske mye. Eller hur?

Velger man å glemme hele suppa kan man risikere å ikke legge merke til signaler som forteller at nå går det skeis. Igjen. Sukk.

Jeg tror man må være obs og følge med på seg selv, når en har opplevd mye sykdom iløpet av livet kjenner man symptomene. Da kan man gjøre noe med det før det går for langt.