Hverdag igjen?

[umakenverdt]

Jeg synes i hvertfall du bør drøfte det med henne, få hennes synspunkter og så kan du heller gjøre deg opp en mening. 

Jeg har en vag anelse om hva hun kommer til å si :-)

 

Hm

 

Jeg må egentlig gjøre meg opp en mening om tilbudet før jeg møter henne, men kanskje jeg kan utsette fristen litt. Jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er det rette...

[AnonymBruker]

Har du lyst til å prøve tilbudet?

 

Hvis du har, syns jeg du skal gjøre det.

 

Hva som er "det rette" i ulike sammenhenger, kan man gruble seg ihjel av.  Stå på for deg selv, ingen andre kommer til å gjøre det.

Anonymous poster hash: dcc2f...7c2

[umakenverdt]

 

Har du lyst til å prøve tilbudet?

 

Hvis du har, syns jeg du skal gjøre det.

 

Hva som er "det rette" i ulike sammenhenger, kan man gruble seg ihjel av.  Stå på for deg selv, ingen andre kommer til å gjøre det.

 

Du har vel kanskje rett, jeg er bare så usikker på om jeg ønsker å prøve tilbudet, om det er noe for meg. Jeg vet ikke om det kan hjelpe på noen måte, og vil da ikke ta opp plassen til noen andre. 

 

Jeg synes nok alle andre står veldig på for meg, så mye at jeg blir forlegen og redd for å ikke få riktig utbytte av det. 

[XbellaX]

Du har vel kanskje rett, jeg er bare så usikker på om jeg ønsker å prøve tilbudet, om det er noe for meg. Jeg vet ikke om det kan hjelpe på noen måte, og vil da ikke ta opp plassen til noen andre. 

 

Jeg synes nok alle andre står veldig på for meg, så mye at jeg blir forlegen og redd for å ikke få riktig utbytte av det. 

 

Har hjelpen du har fått til nå hjulpet deg? Om den har det har du en god pekepinn på hva du bør gjøre videre

[umakenverdt]

Har hjelpen du har fått til nå hjulpet deg? Om den har det har du en god pekepinn på hva du bør gjøre videre

 

Ja, den har kanskje det.. Men jeg kan ikke vite om jeg vil ha like mye nytte av den fremover. I tillegg er det dette nye tilbudet jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til.. Men jeg får tenke litt mer på det. 

[Madelenemie]

Ok, det er jo det jeg tenker litt på da, at jeg i fremtiden også vil ha noe å gi til andre mennesker, og at det å ta i mot hjelp nå kan bidra til at jeg i det følgende kan gi noe til andre mennesker. Jeg håper jeg blir i stand til det. Jeg vil klare å være en god person. 

 

Du minnet meg om at ditt mål var litt mitt også:-)

 

Jeg gjorde så mange klønete feil i min interaksjon med andre mennesker.

 

Da jeg fikk forklaringene, forstod jeg dem relativt kjapt, men jeg trengte jo mange forklaringer da.

 

Jeg vil som deg også være en god person, men vi er nok bedre enn vi tror, når man strever i kommunikasjon så tror man verre om seg selv enn nødvendig. Jeg er for direkte, så i mitt tilfelle er det kjekt i nære rellasjoner at andre vet at jeg ikke kommuniserer subtilt, at jeg ikke er slem, om jeg sier hva jeg mener når andre spør, eller om jeg glemmer si noe viktig først osv...

I ditt tilfelle er det kansje noe annet, feks er du alt for opptatt av å ikke være til bry.

 

Men du gir jo av deg selv også i dag til mennesker:-) Du har jo vært kjempeforståelsesfull mot meg:-)

Tålmodig og ikke gjerrig sur eller snurt. Jeg vet du allerede nå, har mye å gi, du må bare være mer bevisst det.

Og faktisk er ikke mennesker så flinke til å gi komplimenter til hverandre, jeg gir komplimenter, de er ærlige, men jeg gjør det fordi jeg vet mange både trenger og ønsker det. (det de imidlertid ikke liker er at man er for ærlig, )

[DoleMari]

 

Du minnet meg om at ditt mål var litt mitt også:-)

 

Jeg gjorde så mange klønete feil i min interaksjon med andre mennesker.

 

Da jeg fikk forklaringene, forstod jeg dem relativt kjapt, men jeg trengte jo mange forklaringer da.

 

Jeg vil som deg også være en god person, men vi er nok bedre enn vi tror, når man strever i kommunikasjon så tror man verre om seg selv enn nødvendig. Jeg er for direkte, så i mitt tilfelle er det kjekt i nære rellasjoner at andre vet at jeg ikke kommuniserer subtilt, at jeg ikke er slem, om jeg sier hva jeg mener når andre spør, eller om jeg glemmer si noe viktig først osv...

I ditt tilfelle er det kansje noe annet, feks er du alt for opptatt av å ikke være til bry.

 

Men du gir jo av deg selv også i dag til mennesker:-) Du har jo vært kjempeforståelsesfull mot meg:-)

Tålmodig og ikke gjerrig sur eller snurt. Jeg vet du allerede nå, har mye å gi, du må bare være mer bevisst det.

Og faktisk er ikke mennesker så flinke til å gi komplimenter til hverandre, jeg gir komplimenter, de er ærlige, men jeg gjør det fordi jeg vet mange både trenger og ønsker det. (det de imidlertid ikke liker er at man er for ærlig, )

Jeg er enig. Jeg synes det er så rart at mange aldri gir komplimenter, selv har jeg alltid vært ganske raus med det. F.eks. fine klær, du ser godt ut, fin på håret og også mer personlige egenskaper. Det overreakser meg stadig at de samme personene fisker etter komplimenter, men totalt mangler evne til å se andre og gi komplimenter tilbake. Da får jeg heller ikke så lyst å gi dem noe.

[umakenverdt]

 

Du minnet meg om at ditt mål var litt mitt også:-)

 

Jeg gjorde så mange klønete feil i min interaksjon med andre mennesker.

 

Da jeg fikk forklaringene, forstod jeg dem relativt kjapt, men jeg trengte jo mange forklaringer da.

 

Jeg vil som deg også være en god person, men vi er nok bedre enn vi tror, når man strever i kommunikasjon så tror man verre om seg selv enn nødvendig. Jeg er for direkte, så i mitt tilfelle er det kjekt i nære rellasjoner at andre vet at jeg ikke kommuniserer subtilt, at jeg ikke er slem, om jeg sier hva jeg mener når andre spør, eller om jeg glemmer si noe viktig først osv...

I ditt tilfelle er det kansje noe annet, feks er du alt for opptatt av å ikke være til bry.

 

Men du gir jo av deg selv også i dag til mennesker:-) Du har jo vært kjempeforståelsesfull mot meg:-)

Tålmodig og ikke gjerrig sur eller snurt. Jeg vet du allerede nå, har mye å gi, du må bare være mer bevisst det.

Og faktisk er ikke mennesker så flinke til å gi komplimenter til hverandre, jeg gir komplimenter, de er ærlige, men jeg gjør det fordi jeg vet mange både trenger og ønsker det. (det de imidlertid ikke liker er at man er for ærlig, )

 

Jeg synes det er et fint mål å ha, det er det jeg ønsker å oppnå i livet; å være et godt menneske mot andre. 

Jeg er nok dårlig til å tolke andre mennesker og situasjoner, og sliter med å se om jeg sier ting som er ok å si. Jeg tror kanskje jeg er redd for å såre, være for direkte, jeg vet ikke hvordan jeg kan formulere meg for å unngå det. Også vil jeg ikke forstyrre, være til bry, irritere, gjøre andre oppgitte osv. 

 

Jeg liker deg veldig godt. Jeg liker at jeg vet hvor jeg har deg og at jeg ikke trenger lete etter hva du egentlig mener. Da er det lettere å kommunisere synes jeg. I tillegg synes jeg du har vært veldig snill mot meg og gitt meg mange klare svar.

 

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta i mot komplimenter, derfor har jeg tidligere vært redd for å gi komplimenter også, for tenk om de jeg sier det til synes det er dumt eller jeg snakker om noe jeg ikke burde snakke om osv. Jeg har hatt komplimentene i hodet, men har ikke turd å si dem høyt. Men det øver jeg meg på da, si de komplimentene jeg mener høyt til dem det gjelder. Det hjelper jo ikke at de er inne i mitt hode bare, de må jo ut. Og så følger jeg litt med på hvordan andre tar dem i mot. 

Endret 4. mai 2015 av umakenverdt

[umakenverdt]

Jeg er enig. Jeg synes det er så rart at mange aldri gir komplimenter, selv har jeg alltid vært ganske raus med det. F.eks. fine klær, du ser godt ut, fin på håret og også mer personlige egenskaper. Det overreakser meg stadig at de samme personene fisker etter komplimenter, men totalt mangler evne til å se andre og gi komplimenter tilbake. Da får jeg heller ikke så lyst å gi dem noe.

 

Det kan være noen av dem er redde for å gi komplimenter, det var i alle fall jeg en periode. Jeg var redd for å si noe feil eller gjøre andre forlegne. Men jeg øver meg på å tørre å si dem da, selv om det er skummelt, nettopp fordi jeg faktisk mener dem og virkelig ønsker at andre skal ta dem til seg. Men det er ikke alltid lett likevel.

[Madelenemie]

Jeg er enig. Jeg synes det er så rart at mange aldri gir komplimenter, selv har jeg alltid vært ganske raus med det. F.eks. fine klær, du ser godt ut, fin på håret og også mer personlige egenskaper. Det overreakser meg stadig at de samme personene fisker etter komplimenter, men totalt mangler evne til å se andre og gi komplimenter tilbake. Da får jeg heller ikke så lyst å gi dem noe.

Hei!

 

ok. Jeg syns også mange gir for lite komplimenter, nå er jeg blitt veldig obs på det da:-)

Men nå som jeg vet at det gjør mennesker så godt, da mener jeg ikke overfladiske/usanne uttalelser, men virkelig at man sier det vakre man ser på, i , eller som andre gjør. Det er hyggelig å gjøre andre glade.

 

Fiske etter komplimenter har jeg ikke tenkt på før, jeg tror ikke jeg merker det, så hvis de fisker hos meg, for de sikkert napp

eller kanskje aldri napp?

For jeg skjønner hva du mente med fisking. (var hos en dame i dag, skulle avtale og avklare noe, og når hun snakket om tung bør på skuldrene, måtte hun forklare hvordan bør hun mente, jeg skjønte hvorfor hun forklarte , hun må forklare absolutt alle metaforer for meg, dette fordi hun har gått på kurs om asperger) Men jeg sa og smilte, "Jeg skjønner hva du mener".

 

I vertfall blir mennesker glade av komplimenter, selv om de kanskje glemmer at de kunne løftet blikket litt selv, og sagt noe pent om andre. Det er nok mange som bare ikke tenker på hvor hyggelig det er å få høre feks at man er flink på noe.

Det er derfor jeg gir meg selv et godt og kameratslig grep om skulderen, gir meg selv komplimenter når jeg syns jeg har gjort noe bra.

[Madelenemie]

Jeg synes det er et fint mål å ha, det er det jeg ønsker å oppnå i livet; å være et godt menneske mot andre. 

Jeg er nok dårlig til å tolke andre mennesker og situasjoner, og sliter med å se om jeg sier ting som er ok å si. Jeg tror kanskje jeg er redd for å såre, være for direkte, jeg vet ikke hvordan jeg kan formulere meg for å unngå det. Også vil jeg ikke forstyrre, være til bry, irritere, gjøre andre oppgitte osv. 

 

Jeg liker deg veldig godt. Jeg liker at jeg vet hvor jeg har deg og at jeg ikke trenger lete etter hva du egentlig mener. Da er det lettere å kommunisere synes jeg. I tillegg synes jeg du har vært veldig snill mot meg og gitt meg mange klare svar.

 

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta i mot komplimenter, derfor har jeg tidligere vært redd for å gi komplimenter også, for tenk om de jeg sier det til synes det er dumt eller jeg snakker om noe jeg ikke burde snakke om osv. Jeg har hatt komplimentene i hodet, men har ikke turd å si dem høyt. Men det øver jeg meg på da, si de komplimentene jeg mener høyt til dem det gjelder. Det hjelper jo ikke at de er inne i mitt hode bare, de må jo ut. Og så følger jeg litt med på hvordan andre tar dem i mot. 

Godt.

 

Da har du forstått meg riktig, jeg vil som deg være snill.

 

Jeg syns også det var vanskelig før og ta imot komplimenter, men dette var fordi spesielt min mor, måtte si og irritere seg over hvor dårlig jeg var på å si takk el.l. Jeg ble da litt usikker på akkurat det. Jeg sa takk, men jeg virket ikke begeistret, hadde ikke store ord, armer som svingte som henne, hevet ikke stemmen når jeg sa  takk. At jeg bare sa takk, var ikke godt nok, jeg skulle si feks, " Oi tjollabom hei hå alala, jippi åååå suuuuupert, verdens snilleste menneske" osv... Det er omtrent sånn min mor er når hun får noe, eller snakker med noen på telefon, eller har spist hos noen. Enten er de verdens mest tragiske, og alt er tragisk, eller de er verdens mest reflekterte mennesker, eller med verdens peneste hus, eller de er de snilleste i hele verden el.l.

Det som er rart, er at det begynner bli mange av verdens peneste hus, verdens peneste mennesker, verdens mest reflekterte osv...

 

Men så startet jeg litt på ny hos min psykiater, jeg fulgte faktisk mekanisk og robotaktig alt hun sa.

Dette har jeg nok ikke skrevet før. Det er jo ikke ok å være mekanisk for oss mennesker, men jeg valgte rett og slett å tenke at jeg manglet programvare, også lot jeg meg omprogrammere. Nå kom jeg til en psykiater med både gode programmer og som forstod at for lite ram og med min prosessor, ikke nødvendigvis kan gjøres annet med enn å begrense ant programmer som starter samtidig med windows. Det jeg mener er at jeg har min prosessor, mine ram, og fordi jeg er menneske kan jeg ikke bare skru opp og endre det/oppgradere, man kan ikke bytte fra hdd ssd i et menneske, så derfor må man gjøre andre endringer.

 

De håper jeg du får god hjelp med:-)

Min psykiater hadde problemer med å få seg google mail og en dag forsvant alt.sa hun:-D....det var fra PC skjermen hennes

Det er ikke PC kunnskap min psykiater kan, men den menneskelige programvare.

Selv om vi mennesker er forskjellige fra PC`er, så er det kun forskjeller , vi kan likevel lære av hverandre.

[umakenverdt]

Godt.

 

Da har du forstått meg riktig, jeg vil som deg være snill.

 

Jeg syns også det var vanskelig før og ta imot komplimenter, men dette var fordi spesielt min mor, måtte si og irritere seg over hvor dårlig jeg var på å si takk el.l. Jeg ble da litt usikker på akkurat det. Jeg sa takk, men jeg virket ikke begeistret, hadde ikke store ord, armer som svingte som henne, hevet ikke stemmen når jeg sa  takk. At jeg bare sa takk, var ikke godt nok, jeg skulle si feks, " Oi tjollabom hei hå alala, jippi åååå suuuuupert, verdens snilleste menneske" osv... Det er omtrent sånn min mor er når hun får noe, eller snakker med noen på telefon, eller har spist hos noen. Enten er de verdens mest tragiske, og alt er tragisk, eller de er verdens mest reflekterte mennesker, eller med verdens peneste hus, eller de er de snilleste i hele verden el.l.

Det som er rart, er at det begynner bli mange av verdens peneste hus, verdens peneste mennesker, verdens mest reflekterte osv...

 

Men så startet jeg litt på ny hos min psykiater, jeg fulgte faktisk mekanisk og robotaktig alt hun sa.

Dette har jeg nok ikke skrevet før. Det er jo ikke ok å være mekanisk for oss mennesker, men jeg valgte rett og slett å tenke at jeg manglet programvare, også lot jeg meg omprogrammere. Nå kom jeg til en psykiater med både gode programmer og som forstod at for lite ram og med min prosessor, ikke nødvendigvis kan gjøres annet med enn å begrense ant programmer som starter samtidig med windows. Det jeg mener er at jeg har min prosessor, mine ram, og fordi jeg er menneske kan jeg ikke bare skru opp og endre det/oppgradere, man kan ikke bytte fra hdd ssd i et menneske, så derfor må man gjøre andre endringer.

 

De håper jeg du får god hjelp med:-)

Min psykiater hadde problemer med å få seg google mail og en dag forsvant alt.sa hun:-D....det var fra PC skjermen hennes

Det er ikke PC kunnskap min psykiater kan, men den menneskelige programvare.

Selv om vi mennesker er forskjellige fra PC`er, så er det kun forskjeller , vi kan likevel lære av hverandre.

 

Jeg blir som deg (hvis jeg har forstått deg rett) usikker på mennesker som gir voldsomme komplimenter til mange, slik som din mor. Da er det mange ganger vanskelig å forstå hva de egentlig mener, hvordan jeg skal forholde meg til deres uttalelser. Det samme gjelder hvis noen gir komplimenter på noe jeg selv mener jeg er dårlig på, da lurer jeg på hvorfor de sier slikt. Jeg tror veldig ofte at mennesker ikke mener de komplimentene de gir til meg, men de sier dem fordi de vil ha noe å si, og de vil være høflige.

 

Sammenligningen med datamaskiner og programvare er fiffig Jeg skulle ønske jeg fant slette knappen på en del av de dårlige programmene jeg har, selv om jeg ikke vet om det er mulig. Jeg er usikker på om det går an å installere nye programmer mens de gamle fremdeles er der, da kan det fort bli kluss. Men jeg får vel forsøke...