I "gamle dager" var vi ekstreme!

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: baf12...64a

[AnonymBruker]

 

Anonymous poster hash: baf12...64a

 

Og hadde vi oppdratt ungene på samme måten i dag hadde vi alle blitt meldt til barnevernet. 

Anonymous poster hash: 4b4fb...03c

[Gjest]

Savner den tiden der

[AnonymBruker]

Ser ikke poenget jeg. De fleste av de nevnte tingene har ikke noe med "ekstremsport" å gjøre, som hjemmelaget mat, kassettbånd og fjernkontroller. Videre så syns jeg det med hjemmelaget mat er litt feil. I dag får jo ungene skikkelig mat, laget fra bunnen. På 80-tallet var det vel mest hermetikkbokser. Gud jeg savner hermetikkboksene.

Anonymous poster hash: 226e3...ba8

[AnonymBruker]

 

Ser ikke poenget jeg. De fleste av de nevnte tingene har ikke noe med "ekstremsport" å gjøre, som hjemmelaget mat, kassettbånd og fjernkontroller. Videre så syns jeg det med hjemmelaget mat er litt feil. I dag får jo ungene skikkelig mat, laget fra bunnen. 

 

Tror jeg ikke. I dag får de vil grandis og fjordland.

Anonymous poster hash: 088a3...ab9

[AnonymBruker]

Alt var ikke mye bedre før. De som ikke overlevde, lever ikke.

 

Uten å gå inn på den listen der, så har mye blitt mye bedre og tryggere.

Feks bruk av sykkelhjelm, sikring av barn i bil, røykeforbud diverse steder.

Anonymous poster hash: 4c466...4ff

[AnonymBruker]

Det her var en høydare:

 

Anonymous poster hash: 226e3...ba8

[AnonymBruker]

 

Anonymous poster hash: baf12...64a

 

 

Sånn var min oppvekst! Kjørte slalom uten hjelm. Gikk på skøyter på utrygg is. Padlet på egenbygd flåte uten å kunne svømme, hadde ikke flytevest. Gikk på skitur i langt inne på fjellet alene. Da var gutter gutter, og jenter jenter. Ikkno homsing, veldig lite kriminalitet og ingen skilsmisser. Mor laget mat og fikset klær, far var på jobb.

Anonymous poster hash: 9faba...851

[AnonymBruker]

Lekkert.

 

Anonymous poster hash: 088a3...ab9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Sånn var min oppvekst! Kjørte slalom uten hjelm. Gikk på skøyter på utrygg is. Padlet på egenbygd flåte uten å kunne svømme, hadde ikke flytevest. Gikk på skitur i langt inne på fjellet alene. Da var gutter gutter, og jenter jenter. Ikkno homsing, veldig lite kriminalitet og ingen skilsmisser. Mor laget mat og fikset klær, far var på jobb.

Anonymous poster hash: 9faba...851

 

Yess!  (jeg mener - ja)

[Gjest]

Alt var ikke mye bedre før. De som ikke overlevde, lever ikke. Uten å gå inn på den listen der, så har mye blitt mye bedre og tryggere.Feks bruk av sykkelhjelm, sikring av barn i bil, røykeforbud diverse steder. Anonymous poster hash: 4c466...4ff

Kanskje en mellomting av før og nå. Selv om vi beskytter barna fra alle farer, er det utrolig mange ungdommer som kjører uforsvarlig. Jeg hørte engang noen som mente at barna ble så beskyttet idag at enkelte senere tok det ut i ekstremsport. Om det stemmer vet ikke jeg. Men jeg tror ikke noen lærer hvis de blir beskyttet mot alt.

[Kalevaala]

 

Anonymous poster hash: baf12...64a

 

 

Vokste selv opp på denne tiden, og husker:

 

• En slektning som ødela det ene øyet i ubevoktet lek i skogen.
• En kamerat av min far som mistet sin sønn (2) ved påkjørsel av bil, fordi storebror på 5 var satt til å passe på. 
• 2 ungdomsvenner som døde i hver sin bilulykke. Sikkerhetsbelte var ikke vanlig å bruke, og airbag var ennå ukjent.
• En tredje overlede sin bilulykke, men har slitt med hjerneskade resten av livet. Han er ufør.
• Jeg hadde matforgiftning to ganger som barn, pga. dårlig kjøkkenhygiene.
• Vi drakk oss fulle fra vi var 13-14 år, fordi ingen voksne passet på.   

 

Det var mange flere skader på den tiden. Noen uskyldige, mens andre sliter med dem resten av livet.

Mange flere døde.  Barn døde og skadet seg oftere i ulykker både hjemme og borte, og mange mange flere døde eller ble kvestet for livet i trafikken.

 

Som du skjønner er jeg ikke så imponert over denne litt ensporede idylliske regla, som gjentas i sosiale medier med ujevne mellomrom. 

[adhemar]

 Da var gutter gutter, og jenter jenter. Ikkno homsing, veldig lite kriminalitet og ingen skilsmisser. Mor laget mat og fikset klær, far var på jobb.

Anonymous poster hash: 9faba...851

 

 

Ikke noe homsing, ikke skilsmisser, far på jobb og mor på kjøkkenet. Jeg kan med glede opplyse deg om at Abu Dabi har tilsvarende verdier, og absolutt ingen umulighet for deg å flytte dit.

[AnonymBruker]

Yess!  (jeg mener - ja)

 

Det skulle tatt seg ut som det var noe homsing.

Anonymous poster hash: 088a3...ab9

[adhemar]

 

Det skulle tatt seg ut som det var noe homsing.

Anonymous poster hash: 088a3...ab9

 

 

Jepp. Sånnsett var det bedre i gamle sovietunionen også, da fantes det hverken AIDS eller homofile.

[AnonymBruker]

Vokste selv opp på denne tiden, og husker:

 

• En slektning som ødela det ene øyet i ubevoktet lek i skogen.
• En kamerat av min far som mistet sin sønn (2) ved påkjørsel av bil, fordi storebror på 5 var satt til å passe på. 
• 2 ungdomsvenner som døde i hver sin bilulykke. Sikkerhetsbelte var ikke vanlig å bruke, og airbag var ennå ukjent.
• En tredje overlede sin bilulykke, men har slitt med hjerneskade resten av livet. Han er ufør.
• Jeg hadde matforgiftning to ganger som barn, pga. dårlig kjøkkenhygiene.
• Vi drakk oss fulle fra vi var 13-14 år, fordi ingen voksne passet på.   

 

Det var mange flere skader på den tiden. Noen uskyldige, mens andre sliter med dem resten av livet.

Mange flere døde.  Barn døde og skadet seg oftere i ulykker både hjemme og borte, og mange mange flere døde eller ble kvestet for livet i trafikken.

 

Som du skjønner er jeg ikke så imponert over denne litt ensporede idylliske regla, som gjentas i sosiale medier med ujevne mellomrom. 

Amen. Man må bruke litt sunn fornuft. Kan hende er vi litt vel overbeskyttende i dag- men at vi overlevde da vi vokste opp har mer med flaks og tilfeldigheter å gjøre, enn at det var ufarlig. Det er farlig å leve uansett, til og med når vi sitter i sofaen og ser på tv kan vi bli utsatt for ting... ja, et fly kan plutselig finne på å kræsje inn i stua di? Eller lampa detter ned fra taket og treffer deg i huet?

Men sånn ellers - en må ta forhåndsregler der en kan - for et liv kan ingen erstatte. 

Anonymous poster hash: 4b4fb...03c

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 226e3...ba8

[adhemar]

 

Amen. Man må bruke litt sunn fornuft. Kan hende er vi litt vel overbeskyttende i dag- men at vi overlevde da vi vokste opp har mer med flaks og tilfeldigheter å gjøre, enn at det var ufarlig. Det er farlig å leve uansett, til og med når vi sitter i sofaen og ser på tv kan vi bli utsatt for ting... ja, et fly kan plutselig finne på å kræsje inn i stua di? Eller lampa detter ned fra taket og treffer deg i huet?

Men sånn ellers - en må ta forhåndsregler der en kan - for et liv kan ingen erstatte. 

Anonymous poster hash: 4b4fb...03c

 

 

Nåja. Flaks og flaks fru blom. Jeg og de rundt meg lå vel selv i øvre risikogruppe for å havne i uhell og situasjoner. En kompis fikk hjernerystelse, en annen måtte sy noen sting like ved halsen, beinbrudd på meg.. ingenting alvorlig, selv om det "kunne vært".

 

 Vi kasta ninjastjerner, prøvde tåregass, lagde urbane 'parkour ruter', hvorpå vi gjorde bøll mot voksne så de løp etter oss, oppga feil navn (og ble kjørt til feil adresse) til politiet, klameri med lokale bøllegjenger, vasa ganske påseila i sentrum av byen natterstid når vil ble _litt_ eldre, lo av de homofile pedofile som ville ha oss inn på avlukke på tøyen og bislett bad, lada luftgevær med spiker, lagde hjemmelagede småbomber og røykleggere, erteskytekrig mot naboklassen, pil og bue krig. klatret på fasader, brukte de heisebøttene på stilasarbeid på store bygninger som 'heis', tilbrakte dagen i kjelleren på gamle rikshospitalet hvor vi kjørte de dørløse personalheisene, bada etter å hå spist, sykla uten hjelm og lå og sov i baksetet på bilden til foreldrene våre.

 

Min opplevelse er at det er mer 'uflaks' der det skjer noe alvorlig, og ikke 'flaks' at det ikke skjedde noe. Er ganske utrolig hva man kan gjøre uten å pådra varige men, skjønt en viss regulering er jo å anbefale.

[Trine]

 

 - for et liv kan ingen erstatte. 

Anonymous poster hash: 4b4fb...03c

 

 

Nei, man kan ikke erstatte et liv, så da er det vel viktig å faktisk leve livet og ikke bare bekymre seg for å skade seg.

[ekte nick]

Vokste selv opp på denne tiden, og husker:

 

• En slektning som ødela det ene øyet i ubevoktet lek i skogen.
• En kamerat av min far som mistet sin sønn (2) ved påkjørsel av bil, fordi storebror på 5 var satt til å passe på. 
• 2 ungdomsvenner som døde i hver sin bilulykke. Sikkerhetsbelte var ikke vanlig å bruke, og airbag var ennå ukjent.
• En tredje overlede sin bilulykke, men har slitt med hjerneskade resten av livet. Han er ufør.
• Jeg hadde matforgiftning to ganger som barn, pga. dårlig kjøkkenhygiene.
• Vi drakk oss fulle fra vi var 13-14 år, fordi ingen voksne passet på.   

 

Det var mange flere skader på den tiden. Noen uskyldige, mens andre sliter med dem resten av livet.

Mange flere døde.  Barn døde og skadet seg oftere i ulykker både hjemme og borte, og mange mange flere døde eller ble kvestet for livet i trafikken.

 

Som du skjønner er jeg ikke så imponert over denne litt ensporede idylliske regla, som gjentas i sosiale medier med ujevne mellomrom. 

 

 

Helt enig. Veldig mange overlevde ikke. De som hadde flaks og overlevde, trenger ikke akkurat lage livsregler ut av det syns jeg.