I "gamle dager" var vi ekstreme!

[ekte nick]

 

Anonymous poster hash: baf12...64a

 

 

He he, jeg husker godt den tiden ja. Spolt tilbake kassettbånd med blyant ja, husker at broren min lærte meg dette... :-D

Husker også at Krone-isen faktisk kostet 1 krone, og man kunne kjøpe 5-øres karameller.

 

Men ekstremsport kan man selvsagt ikke kalle noe av dette.

[ekte nick]

 

Videre så syns jeg det med hjemmelaget mat er litt feil. I dag får jo ungene skikkelig mat, laget fra bunnen. På 80-tallet var det vel mest hermetikkbokser. 

 

 

Det er vel snarere 60-tallet som beskrives her vel, ikke 80 tallet? Vi fikk i alle fall hjemmelaget mat, ikke hermetikk. På 60-tallet.

 

Men som ung student 20 år senere spiste jeg mye Spaghetti a la Capri på boks!

[Madelenemie]

 

Anonymous poster hash: baf12...64a

 

Hei!

 

Det er nå ok at barn får bruke kniv og øks,

 

Gå fjelleturer alene, kjenne på selvstendighet og mestring.

 

Men jeg savner ikke 70/80 Tallet,

 

Jeg har inntrykk av at vi mer moderne foreldre, i større grad tar innover oss, det ansvar barn medfører.

 

Enten vi velger å være overbeskyttende, eller som meg, gi stor frihet til å kjenne egen mestring.

 

Begge deler har fordeler og ulemper ved seg, jeg har tro på ikke for mye verning og beskyttelse.

 

Men langt mer fokus på barnas behov, enn det jeg tror har vært vanlig,

 

Så en balanse mellom ekstremt selvopptatte foreldre med lite fokus på barna, og en generasjon med til tider kanskje for stort fokus på barna er nok å foretrekke,

 

men den balansen, tror jeg ingen generasjon egentlig finner.

 

Men verden går fremover, barn får flere rettigheter, blir tatt mer på alvor, og det er positivt,

 

Så jeg tenker best om fremtid og fremskritt, selv om vi bør huske på å ta med oss de gode tingene fra fortiden, slike som tilhørte det jeg forbinder med min besteforeldregenerasjon, hardatbeidenhet og uselviskhet! Det er neste generasjon som bør være vårt fokus som voksne.

[AnonymBruker]

Nåja. Flaks og flaks fru blom. Jeg og de rundt meg lå vel selv i øvre risikogruppe for å havne i uhell og situasjoner. En kompis fikk hjernerystelse, en annen måtte sy noen sting like ved halsen, beinbrudd på meg.. ingenting alvorlig, selv om det "kunne vært".

 

 Vi kasta ninjastjerner, prøvde tåregass, lagde urbane 'parkour ruter', hvorpå vi gjorde bøll mot voksne så de løp etter oss, oppga feil navn (og ble kjørt til feil adresse) til politiet, klameri med lokale bøllegjenger, vasa ganske påseila i sentrum av byen natterstid når vil ble _litt_ eldre, lo av de homofile pedofile som ville ha oss inn på avlukke på tøyen og bislett bad, lada luftgevær med spiker, lagde hjemmelagede småbomber og røykleggere, erteskytekrig mot naboklassen, pil og bue krig. klatret på fasader, brukte de heisebøttene på stilasarbeid på store bygninger som 'heis', tilbrakte dagen i kjelleren på gamle rikshospitalet hvor vi kjørte de dørløse personalheisene, bada etter å hå spist, sykla uten hjelm og lå og sov i baksetet på bilden til foreldrene våre.

 

Min opplevelse er at det er mer 'uflaks' der det skjer noe alvorlig, og ikke 'flaks' at det ikke skjedde noe. Er ganske utrolig hva man kan gjøre uten å pådra varige men, skjønt en viss regulering er jo å anbefale.

Broren min levde farlig i alle fall. Han var 4 år eldre enn meg, men jeg hengte meg ofte etter storegutta... Men det var en periode jeg ikke fikk være med, for da gjorde de ekstra "farlige" ting i 11-12 års alderen tror jeg han må ha vært i. Det ene jeg hørte senere var å rane lageret på en kiosk, der var det visst en veldig sint vakthund og eieren av kiosken bodde i etasjen over.... Noe annet de pleide som var langt farligere, var å lage hjemmelaget sprengstoff og sprenge i stykker trær. De kunne lett ha sprunget i stykker hendene og..... De pleide også å lage hjemmelagde flåter av sundolitt (isopor) som de la i vei over innsjøen, der det også var marebakker og strømmer ned mot elven...... 

En gang sykla han nedover en bratt bakke i full fart. Ble møtt av en bil, det endte på sykehus. Heldigvis uten hjernerystelse - tross han ikke brukte hjelm: Tror ikke noen brukte hjelm den gang... Kan ikke huske han brukte gips, så han slapp trolig unna gips også.: men han måtte til en sjekk på sykehuset. Flaks flaks flaks... Sjåføren stakk forøvrig av. 

På vinteren pleide vi å gå over innsjøen til skolen... det kunne vært farlig - for isen var ikke trygg overalt.

Dette var mye ungene gjorde - som voksne ikke ante noe om. For de stod ikke og fulgte med de sånn som de gjør nå.

 

Anonymous poster hash: 4b4fb...03c

[Gjest Gargamel]

Jeg lurer på hvor gamle folk må være for å huske en tid uten homsing? Eldre enn meg i alle fall.

Jeg husker vi skulle lage sprengstoff når vi var ca 10-12 år. Vi fikk litt formaninger, men også hjelp av en far som ble engasjert viste oss hvordan man "foredler " kunstgjødsel. Jeg synes ikke akkurat det er noe forbilde for senere generasjoner.

Jeg _tror_ det var et tøffere miljø med mer mobbing i min tid, men det varierer nok fra sted til sted. Jeg synes i alle fall barn i dag er mye mer omsorgsfulle mot hverandre.

På den annen side er det litt rart med barn som ikke kan spise et eple uten at det er kuttet opp.