I dag eksploderte jeg og endte opp med dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så vanskelig å vite noen ganger om jeg reagerer på riktig måte. Jeg velger å være anonym, men skrive slik at dere kjenner meg igjen. Får bedre svar da.

 

Innledning: Voksen sønn på 21 år. Bor hos far etter skilsmissen, siden jeg har lite plass. Han har stort rom hos faren. Jeg har dullet mye med han gjennom hele livet, da han var mye syk som liten pga. en medfødt sykdom som gjorde at han lett fikk infeksjoner. Bedre da han begynte på medisiner, mens jeg fortsatte å passe på at medisinene ble tatt også i voksen alder. Han ble psyk i høst. Jeg som ordnet opp igjen og han ble frisk og kom seg i jobb. Ønsker å starte studier innen 2 år (sier han ) Klarer fortsatt ikke legge fra meg ansvaret helt. Må liksom spørre hele tiden om tablettene blir tatt. Kanskje har jeg et alt for stort kontrollbehov når det gjelder han og har alt for lett til å synes synd på han, noe som kanskje henger igjen fra barndommen da han var så mye syk.

 

Han har to søstre som begge er veldig selvstendige og lite krevende. Kanskje jeg må innse at jeg har dullet alt for mye med sønnen nå og vært for snill? Eller har jeg vært FOR streng i dag? Jeg vet ikke. Synes det er så vanskelig når jeg vet han bor sammen med en far som er sint støtt og stadig. Synes liksom jeg må kompensere for det også. Kanskje det er det som er feil ?

 

Jeg bodde hos  kjæresten i helga. Jeg forlot en strøken leilighet. Sønnen ba om å få låne leiligheten mens jeg var borte. Pga.  tidligere dårlige erfaringer, sa jeg at det var greit hvis og hvis og hvis.......Jeg kom med masse formaninger. Leiligheten skulle være like strøken som jeg forlot den, alle kopper skulle være vasket osv osv.

 

Han lover og lover.

 

Jeg sier: - Du har lovet såååå mange ganger før og jeg stoler ikke på det du sier. - Jeg lover at det skal være HELT strøkent til du kommer hjem.

 

Når jeg kommer hjem og ser hva som møter meg, ekslopderer jeg. Sønnen : - Hva er det som er galt nå da ?- Jeg har jo stått her og vasket kopper i 2 heeele timer. To hele timer har han altså vasket kopper og det var MYE igjen. Han har dratt venner inn i leiligheten både fredag og lørdag. Jeg kjøpte 4 Pepsi Max til helga som de har drukket opp. Spist opp en kartong med egg osv. Flyttet på sofaen for å se film. Flyttet på bord og spisestuestoler. Krøllete gulvtepper og gardinene trukket for. Tett do med dasspapir helt opp til kanten.

 

Jeg skjelte og smelte. Jaget han på dør. Jeg måtte grave ned i dassen som var full av drit osv.

 

Får orden på ting og så begynner den dårlige samvittigheta. Tenker tilbake til høsten og vinteren hvor han var så psyk og ble så isolert fordi han ikke hadde penger til å være sosial. Han er jo egentlig så snill en gutt som fortjener å være litt glad med venner nå, men han er så fryktelig sløv og uselvstendig. Han hadde tenkt å rydde ferdig før jeg kom, men ble ikke ferdig osv. Typisk !

 

Jeg sa at jeg ville ikke se han her på 4 uker. Nei, dette er ikke lett. Huff!

 

Jeg klarer jo ikke å holde meg i 4 uker heller. Tar vel bare noen dager før jeg ber han på middag igjen.

 

Hvordan ville dere andre ha reagert hvis dere kom hjem og så at gutten var i ferd med å rydde, men at det likevel var  mye igjen å gjøre når han har lovet igjen og igjen at det skulle være  strøkent slik jeg forlot det ? Møbler var flyttet på osv.

 

Jeg ser ikke spor etter alkohol. Han sier de bare har sett film.

 

 

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[Gjest gjesteleser]

Tett dass med papir og dritt helt opp til kanten??? Aldri i verden om jeg hadde godtatt noe sånt! Men jeg hadde ikke jaga han på dør, han hadde pinadø fått plukke dritten sjøl. Selv småbarn vet at man trekker ned etter seg. Er doen tett fikser man det. Med en gang. 

 

Rot og møbler som er flytta på er kjipt, samme med oppvask. Men det er likevel noenlunde normale ting å møte når gutter har styra for seg selv en helg, og han hadde begynt å rydde selv om han begynte alt for sent. Men dassen? Jeg hadde klikka i vinkel!

[mariaflyfly]

Helt adekvat reaksjon. Jeg hadde klikka i vinkel!

Hvilke krav blir egentlig satt til ham for tida? Hva bruker han dagene til?

[Ghandi]

Hjelp han med hybel. Er ikke bra dette her.

[AnonymBruker]

Mariaflyfly : Han jobber hver dag. Jeg oppdaget ikke at dassen var tett før etter at han dro og jeg selv måtte do. Jeg jaget han ut før jeg oppdaget det.

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[Kayia]

Det eneste som kvalifiserer til å kaste han på dør og true (for du mener vel ikke dét for alvor?) med at han ikke er velkommen tilbake på 4 uker er det med dassen spør du meg, men dette oppdaget du først etter at du hadde kastet han ut sier du. Jeg syns nok derfor at dette høres ut som en voldsom reaksjon.

 

Med det sagt: Jeg hadde også blitt sur av rot og brutte løfter, men jeg hadde ikke kastet jr på dør i 4 uker for å ha drukket opp brus, spist opp en bråte egg (og sikkert annet), flyttet på møbler, trukket for gardiner, utsatt ryddingen etc - iallefall ikke uten å tenke at det var en skikkelig overreaksjon etterpå. Hvorfor ba du han ikke heller rydde NÅ istedefor å ta over jobben for han?

 

Dassen hadde jeg IKKE tatt - den skulle han tatt selv om det skjedde her i huset.

 

PS: Om du ber han på middag i overimorgen og tar i mot han som om ingenting har skjedd vil han ikke lære annet enn at mammas grenser er brytbare

Endret 3. mai 2015 av Kayia

[Kalevaala]

Jeg ville rett og slett bedt ham rydde ferdig, og ordne den doen også.  

[AnonymBruker]

Det er riktig at min reaksjon kom før jeg oppdaget dette med dassen. Grunnen til at jeg reagerte slik i dag er at det har skjedd mange ganger før. Vi har hatt veldig mange samtaler om dette før og nå ble det for mye.

 

Jeg tenker at han må lære seg å respektere andres grenser og jeg blir skuffet over at han ikke ser min velvilje, men bare står og lyver meg rett opp i ansiktet og lover noe han ikke holder.

 

Ja, han er en ungdom og jeg synes han skal få leve livet, noe han ikke har gjort så mye dette året. Derfor får jeg dårlig samvittighet også, men han hadde gjort det så mye enklere for seg selv om han skjønte at det finnes visse regler man må holde.

 

Jeg turte aldri å la mine egne foreldre komme hjem og møte et slikt rot da jeg var ung. Aldri !

 

Dette jeg sa om at jeg ikke ville se han på 4 uker, det var slemt av meg å si til sin egen sønn og det angrer jeg på, men jeg mistet hodet litt rett og slett.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[AnonymBruker]

Jeg hadde snudd i døra og sagt at jeg kommer hjem om noen timer og da skal ting være på stell her. Å kaste barnet sitt på dør med ordene ikke velkommen på 4 uker er en overreaksjon og en dårlig reaksjon.

Anonymous poster hash: 15ef7...540

[Kayia]

Innledning: Voksen sønn på 21 år.

 

Han har to søstre som begge er veldig selvstendige og lite krevende.

 

Pga.  tidligere dårlige erfaringer, (...) Du har lovet såååå mange ganger før og jeg stoler ikke på det du sier. - Jeg lover at det skal være HELT strøkent til du kommer hjem.

 

Jeg ser ikke spor etter alkohol. Han sier de bare har sett film.

 

Jeg tenker at han må lære seg å respektere andres grenser og jeg blir skuffet over at han ikke ser min velvilje, men bare står og lyver meg rett opp i ansiktet og lover noe han ikke holder.

 

Jeg turte aldri å la mine egne foreldre komme hjem og møte et slikt rot da jeg var ung. Aldri !

Jeg har klippet litt fra det du sier som jeg tro det er lurt at du tenker litt over før du tar kontakt og formidler din skuffelse (for det bør du selvfølgelig gjøre).

 

For det første: Dropp sammenligning med deg selv og søstrene hans. Han er ikke søstrene sine, og forventninger om hvordan han skal være må være ut fra den han er, ikke hvem søstrene er eller du var. Å forvente basert på en annen enn den han er vil bare føre til skuffelser (for deg) og dårlig selvbilde evt irritasjon (for han).

 

Dernest: Han er 21, men ingenting av det du har skrevet de siste årene tyder på at han er voksen. Du gjør nok lurt i å slutte å tenke på han som voksen, og derfor innse at han fremdeles trenger grensesetting og oppdragelse (så lenge han bor hos deg). Det du skriver tyder nemlig på at du har forventninger om at han skal være mer selvstendig og moden enn han er (og det baserer jeg både på det du skriver her og det du har skrevet tidligere).

 

Jeg henger meg ellers opp i dette med dassen. Dersom dette var min jr ville jeg tatt en svært alvorlig prat med han om dette. Det er svært uvanlig å gi så til de grader blanke at man tetter dassen i annenmanns hus helt opp til randen, og blir sittende i dette gjennom helgen. Hva har de tenkt? Hvordan har dette startet og hvordan har det fått eskalere? Hva i all verden tenker han om dette nå? Bryr han seg ingenting om deg? Tenker han ikke at han skal holde det han lover til deg? Hvordan tenker han at du skal kunne stole på han når han så til de grader tråkker over grensene dine? Dette krever en lang og alvorlig prat spør du meg.

 

Det å om-møblere og å re-arrangere gardiner for å se film ser jeg absolutt ingenting galt i (selv om resultatet er noen krøllete tepper), og jeg ville beklaget at jeg reagerte på dette om jeg var deg. Du må være ryddig, konsistent og balansert om han skal respektere grensene dine mer framover, og da må du skille mellom smått og stort. Det å flytte på møbler er smått, det å forsyne seg i kjøleskapet er irriterende men innafor, mens det med dassen er skikkeig stort etter mitt syn. 

Endret 3. mai 2015 av Kayia

[cilie]

Jeg har jo ikke barn, men synes reaksjonen din var i overkant. Da tenker jeg spesielt på det med 4 uker... Kunne du ikke bare bedt han om å rydde ferdig og eventuelt gå butikken og kjøpe brus og egg om dette ikke var tiltenkt han?

[AnonymBruker]

Kayia : Dette med søstrene blir dratt frem fordi det er naturlig å tenke over hvorfor ting har blitt som de har blitt. De har fått en annen oppdragelse og da kanskje spesielt av meg.

 

Jeg har ikke kontrollert de på samme måte. Jeg har ikke dullet med dem på samme måte. Helt fra sønnen var liten har jeg brukt mest ressurser på han. Derfor lurer jeg på om jeg har gjort han en bjørnetjeneste?

 

Jeg har tenkt på det flere ganger om det er lite lurt av meg å dulle og følge han opp slik jeg gjør. Er det jeg som gjør han uselvstendig ?

 

Da tror jeg det er ganske naturlig å sammenligne med søstrene, UTEN at jeg sammenligner prestasjoner og det vil jeg få presisert. Det synes jeg er viktig. Prestasjoner skal IKKE sammenlignes.

 

 

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[Gjest Gargamel]

Det er ikke sikkert han visste hva han skulle gjøre med en tett do.

Jeg synes det hadde vært mer rimelig å la ham rydde ferdig enn å jage ham ut.

Han feilvurdere vel hvor lang tid ryddingen ville ta. Ser ikke det store problemet med at han flytter på møbler og at et gulvteppe er krøllete(!?) så lenge han rydder opp.

Endret 3. mai 2015 av Gargamel

[AnonymBruker]

La meg nevne følgende siden dette muligens kommer feil ut : Jeg er veldig glad i sønnen min og er sterkt knyttet til han. Det er nok slik at man blir sterkt knyttet til det barnet som har hatt mest problemer.

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[AnonymBruker]

Å rydde ferdig er den metoden jeg har brukt tidligere.

 

 

Ikke i dag, siden han har lovt så mange ganger at det skulle skje _før_ jeg kom hjem. Derfor ble det som det ble.

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[Kayia]

Kayia : Dette med søstrene blir dratt frem fordi det er naturlig å tenke over hvorfor ting har blitt som de har blitt. De har fått en annen oppdragelse og da kanskje spesielt av meg.

 

Jeg har ikke kontrollert de på samme måte. Jeg har ikke dullet med dem på samme måte. Helt fra sønnen var liten har jeg brukt mest ressurser på han. Derfor lurer jeg på om jeg har gjort han en bjørnetjeneste?

 

Jeg har tenkt på det flere ganger om det er lite lurt av meg å dulle og følge han opp slik jeg gjør. Er det jeg som gjør han uselvstendig ?

 

Da tror jeg det er ganske naturlig å sammenligne med søstrene, UTEN at jeg sammenligner prestasjoner og det vil jeg få presisert. Det synes jeg er viktig. Prestasjoner skal IKKE sammenlignes.

Jeg ville brukt lite energi på å tenke på hvorfor det er blitt sånn, og mye energi på å finne ut hvordan dere kan endre et uønsket og dårlig mønster om deg var deg. Jeg har sagt det til deg før, men jeg tror at du burde jobbe litt med å telle til (hundre-og-)ti, og ikke reagere så spontant når det skjer ting. Jeg tror du har mye å vinne på å trekke pusten og ta en timeout før du utbasunerer og handler, slik at reaksjonene står bedre i forhold til det som har skjedd. Slik du beskriver dagens situasjon er smått og stort sauset sammen i en skikkelig lapskaus, du har sagt/ ropt ting du vet du ikke kommer til å overholde (at du ikke vil se han på 4 uker), og å fortsette å reagere på denne måten skaper iallefall ingen endring. Det eneste du oppnår er at han ikke lærer det spøtt, og at du har dårlig samvittighet...

Endret 3. mai 2015 av Kayia

[AnonymBruker]

Nå skrev jeg først når det hele var over og jeg var rolig

 

I følge kjæresten er det slik : Nå har du vært gjennom dette mange ganger og du har tatt rolig hver gang . Har du lært nå  ?

 

Han mener altså det motsatte av deg Kayia og han mener jeg skal ta fra han nøklene   

 

Det synes jeg er drastisk da men..

Det er jo hjemmet hans også, selv om det ikke er her han har adresse.

 

Dette med 4 uker var en fryktelig ting å si  Helt enig i det !

 

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[Kayia]

Nå skrev jeg først når det hele var over og jeg var rolig

 

I følge kjæresten er det slik : Nå har du vært gjennom dette mange ganger og du har tatt rolig hver gang . Har du lært nå  ?

Han mener altså det motsatte av deg Kayia og han mener jeg skal ta fra han nøklene 

Det synes jeg er drastisk da men..

Det er jo hjemmet hans også, selv om det ikke er her han har adresse.

 

Dette med 4 uker var en fryktelig ting å si  Helt enig i det!

Nå skjønner jeg ingenting. Var du rolig da du kastet han ut og sa at han ikke fikk komme tilbake på 4 uker? Hvorfor har du dårlig samvittighet dersom reaksjonen din var overveid og villet? Eller misforstod du det jeg skrev, som var at du burde satt grenser/ reagert overfor jr først når du hadde telt til ti (for å unngå å blande smått og stort og komme med tomme trusler).

 

Jeg får ikke helt tak på hva kjæresten din mener som er motsatt av det meg heller egentlig. Han syns det er greit å kaste ut jr i 4 uker? Evt mener at det er greit å tette dassen? Skjønte egentlig lite av det siste svaret ditt

Endret 3. mai 2015 av Kayia

[AnonymBruker]

Nei kayia . Det jeg ment å si er at jeg var rolig da jeg skrev innlegget og tenkte meg godt om før jeg skrev det også. Da hadde tankene begynt på om jeg overregarte osv.

 

Jeg trenger innspill fra dere og er glad for alle innspill. Selv når dere setter meg på plass  Er jo det jeg lærer av

Anonymous poster hash: 4401d...2b7

[AnonymBruker]

Kayia : Kjæresten vet ikke hva jeg sa. Han var ikke her. Det han vet er at jeg har opplevd dette mange ganger og han synes jeg er for spak. Han synes det at sønnen ikke har lært kvalifiserer til å bli tatt fra nøklene.

 

Det kan jeg ikke gjøre.

Anonymous poster hash: 4401d...2b7