observasjon av pasient

[Madelenemie]

Hei!

 

Det er tydelig at det som skjer når man kommer til en psykiater er at man blir observert.

 

Jeg tenkte vel ikke sånn, jeg tenkte at man får svar på det man lurer på.

 

Det er det som forundret meg etter at jeg fikk journalnotatet. Jeg har aldri fått et sånt etter noen timer før.

Det er egentlig fint at jeg ikke har fått det, for det blir for mye å tenke på, men nå fikk jeg det av den ny-gamle psykiateren.

Han jeg først traff og igjen skulle til nå, fordi min psykiater er blitt pensjonist.

 

Jeg likte han like godt som jeg gjorde, han var en morsom og hyggelig mann.

Han rullet fort på stolen sin, så på meg over brillekanten, noe som jeg får latter inni meg av og tullet litt/var med på min tull/spøk, jeg liker at mennesker har humor.

 

Det som forundrer meg, ikke bare litt, men veldig er mange ting:

 

1) At han skriver at jeg gir relativt lite øyekontakt er ok. Jeg gjorde vel det da.

    Men jeg hadde litt øyekontakt, mer enn han oppdaget. Men jeg konsentrerte meg jo.

2) Jeg blir beskrevet som en velkledd og soignert kvinne, som uttrykker meg meget nyansert og,

     innsiktsfull, godt ordvalg, legger vekt på ordvalg, tenker seg om før hun svarer osv...

      (dette var jo hyggelig å lese:-) at jeg er soignert og velkledd og innsiktsfull)

3) Jeg skrev dette til min pensjonerte psykiater, i forbindelse med noe annet, noe om planter,

     Hun svarte at "bra jeg fikk utbytte av journalnotatet". Da ble jeg forbauset, for jeg vet ikke om jeg har

     nytte av det. Jeg orket ikke kommentere det for jeg visste selv ikke om dette har noen nytte?

     Jeg skrev derfor om noe helt annet tilbake, noe om humler, og fikk svar om humler m.m.

     Da var jeg fornøyd.

4) Det er litt rart at jeg ikke har forstått at hos en psykiater blir man observert. Når jeg tenker meg om

     er det logisk at det er sånn, det er bare noe jeg aldri hadde tenkt på før.

     Jeg liker ikke bli observert, hvis jeg hadde forstått rekkeviddene av observasjonen hadde jeg snudd

     meg en annen vei. Det kan virke som om han hadde fokus på meg hele tiden, ut i fra det jeg leser.

5) Det mest forunderlige er dette: At jeg som en velkledd soignert kvinne, innsiktsull og med et nyansert

     språk, godt ordvalg, fortsatt blir oppfattet som en med asperger?

 

Jeg har tenkt på dette, men har jo ingen å spørre.

Den samme psykiateren mente at to kvinner ikke hadde asperger, de er langt fra så

velkledde og velformulerte som meg. Jeg er velkledd, dvs diskre, fordi jeg alltid har vært opptatt av enkle klær, og ikke har noen spesiell motestil, kun enkle klassiske klær, de forandrer seg ikke for mye.

At jeg er velformulert må komme av at jeg møter forberedt og ofte sier noe om det jeg har skrevet noe om.

 

Nå tror jeg faktisk at kanskje grunnen til at de ikke stiller spørsmål ved om jeg har asperger egentlig, er at jeg er hakkene for formell, for korrekt, for diskre, jeg vet ikke, det er noe der tror jeg.

Feks sa jo Bella Dotte at det var komisk at jeg omtalte henne med alle etternavn, og min psykiater m.fl, med titler og etternavn, det er dette jeg tenker er høflig atferd, som andre finner komisk og anderledes.

 

Jeg sier ikke alle etternavn på de jeg kjenner lenger, men jeg syns det er vanskelig feks å ikke sette på tittel og etternavn på min psykiater. For meg har etternavn en tydelig hensikt, man vet feks hvilken Martin man snakker om, det blir lite misforståelser. Titler er i forhold til min psykiater, kun det at slik ble jeg kjent med henne, dessuten har jeg respekt, og vil ikke på noe tidspunkt signalisere noe annet enn respekt og høflighet.

 

Jeg skulle sånn ønske noen kunne forklart for meg hvorfor det er så opplagt at jeg har asperger, enda når jeg oppfører meg så korrekt. De jeg har spurt svarer ikke, de tror vel jeg blir såret, men jeg blir ikke såret, i vertfall ikke når jeg stiller spørsmål, da ønsker man jo svar.

Jeg vet hvordan mennesker tenker om en del ting, de vil ikke såre, så svarer de ikke når man spør, men jeg foretrekker svar.

 

Det kan også være at jeg ikke har så god oversikt, og da roter meg inn i detaljer også skjønner jeg ikke.

 

Jeg syns i vertfall det er bedre med tydelige svar.

 

 

 

 

 

 

 

 

[slabbedask]

) Jeg blir beskrevet som en velkledd og soignert kvinne, som uttrykker meg meget nyansert og,

     innsiktsfull, godt ordvalg, legger vekt på ordvalg, tenker seg om før hun svarer osv...

      (dette var jo hyggelig å lese:-) at jeg er soignert og velkledd og innsiktsfull)

 

"soignert" - det er ikke et ord som er ofte i bruk nu for tiden.

 

5) Det mest forunderlige er dette: At jeg som en velkledd soignert kvinne, innsiktsull og med et nyansert språk, godt ordvalg, fortsatt blir oppfattet som en med asperger?

 

Jeg har tenkt på dette, men har jo ingen å spørre.

Den samme psykiateren mente at to kvinner ikke hadde asperger, de er langt fra så

velkledde og velformulerte som meg.

 

 

Det kommer vel anpå hva man sier og hvordan man sier det, vel, ikke om man er velformulert eller ikke?

 

Noe i den duren.

[Trine]

Du må ha lister og regler. Du må ha forklart ting som andre forstår automatisk, f.eks. det du skrev om at sønnen din lurte på om du hadde det bra. Du forstår ikke ironi eller spøken med mannen din i en annen tråd her, hvor du skrev stein med stor S, du planlegger hva du skal si og må tenke deg om før du svarer. Jeg kunne sikkert ramset opp mange ting som viser at du har tydelige autistiske trekk Bare fordi du har øvd og lært mye så fjerner ikke det autismen.

[slabbedask]

Du forstår ikke ironi eller spøken med mannen din i en annen tråd her,

 

At aspergers ikke forstår ironi og humor stemmer langt i fra alltid.

 

https://www.wrongplanet.net/forums/viewtopic.php?f=3&t=52522&sid=63b7fbf84af43fc2ecc21df780af7aa1

[Madelenemie]

"soignert" - det er ikke et ord som er ofte i bruk nu for tiden.

 

 

 

Det kommer vel anpå hva man sier og hvordan man sier det, vel, ikke om man er velformulert eller ikke?

 

Noe i den duren.

Hei!

 

Det var psykiateren som skrev velkledd og soignert kvinne, det er ikke mine ord.

Han er jo veltalende selv Bedre enn det han var morsom, jeg tullet med han, og han lo, det er det jeg likte best.

[Trine]

At aspergers ikke forstår ironi og humor stemmer langt i fra alltid.

 

https://www.wrongplanet.net/forums/viewtopic.php?f=3&t=52522&sid=63b7fbf84af43fc2ecc21df780af7aa1

 

Det kan godt hende, men det er heller ikke uvanlig.

[Madelenemie]

Du må ha lister og regler. Du må ha forklart ting som andre forstår automatisk, f.eks. det du skrev om at sønnen din lurte på om du hadde det bra. Du forstår ikke ironi eller spøken med mannen din i en annen tråd her, hvor du skrev stein med stor S, du planlegger hva du skal si og må tenke deg om før du svarer. Jeg kunne sikkert ramset opp mange ting som viser at du har tydelige autistiske trekk Bare fordi du har øvd og lært mye så fjerner ikke det autismen.

Takk, bra svar!

 

Nå skal jeg skrive det opp, så jeg kan minne meg selv om det når jeg trenger det.

Mennesker uten asperger er ikke så lette å få klare svar av alltid, de er så redde for å såre.

 

Jeg liker spøk og ironi, men kun når jeg vet om det på forhånd at nå kommer en spøk eller nå kommer et ironisk utsagn, da kan jeg smile og av og til le. Jeg ler hver uke av programmet, Nytt på nytt", der brukes det mye ironi, noe jeg forstår, fordi jeg vet om det på forhånd. Jeg kan også fortelle en spøk, særlig om det er for å være ekstra avslappet og hyggelig , men jeg sier spøken, jeg er ikke en god spøk-forteller, hvis noen ler er det fordi jeg forteller en spøk ekstremt tørt og dårlig, derfor liker jeg ikke fortelle spøker.

[Trine]

Takk, bra svar!

 

Nå skal jeg skrive det opp, så jeg kan minne meg selv om det når jeg trenger det.

Mennesker uten asperger er ikke så lette å få klare svar av alltid, de er så redde for å såre.

 

Jeg liker spøk og ironi, men kun når jeg vet om det på forhånd at nå kommer en spøk eller nå kommer et ironisk utsagn, da kan jeg smile og av og til le. Jeg ler hver uke av programmet, Nytt på nytt", der brukes det mye ironi, noe jeg forstår, fordi jeg vet om det på forhånd. Jeg kan også fortelle en spøk, særlig om det er for å være ekstra avslappet og hyggelig , men jeg sier spøken, jeg er ikke en god spøk-forteller, hvis noen ler er det fordi jeg forteller en spøk ekstremt tørt og dårlig, derfor liker jeg ikke fortelle spøker.

 

Når noen ber om det så regner jeg med at de faktisk vil ha svar og om jeg kan svare, ihvertfall på noe av det de lurer på, så gjør jeg det Er jo bare hyggelig å kunne være til litt hjelp.

[Madelenemie]

Når noen ber om det så regner jeg med at de faktisk vil ha svar og om jeg kan svare, ihvertfall på noe av det de lurer på, så gjør jeg det Er jo bare hyggelig å kunne være til litt hjelp.

Hei!

 

Ja har skjønt at du er sånn ja  

[slabbedask]

Hei!

 

Det var psykiateren som skrev velkledd og soignert kvinne, det er ikke mine ord.

 

Ja, jeg forstod det

[slabbedask]

Jeg liker spøk og ironi, men kun når jeg vet om det på forhånd at nå kommer en spøk eller nå kommer et ironisk utsagn, da kan jeg smile og av og til le. Jeg ler hver uke av programmet, Nytt på nytt", der brukes det mye ironi, noe jeg forstår, fordi jeg vet om det på forhånd.

 

Godt poeng.

[Madelenemie]

Godt poeng.

mm

 

Men ofte i RL så må man ta ironi fort, det er det jeg finner vanskelig.

Sannsynligvis fordi jeg ikke ser nok på andre til å beherske det å lese/forstå kroppsspråk, samt at jeg har mindre erfaring med sosiale fellesskap, har ikke nok erfaring, flere faktorer, samt tror og tar det jeg hører seriøst, vel da er man over i det de kaller bokstavelig forståelse, som for meg har mye å gjøre også med manglende erfaring/opplysning med/ av mennesker.

 

Kroppspråk ohg mimikk sier meg egentlig lite, i RL, det går for fort, på TV , avtalt, forutsigbart og ikke for overraskende går det mye bedre

[Kayia]

Det mest forunderlige er dette: At jeg som en velkledd soignert kvinne, innsiktsull og med et nyanser språk, godt ordvalg, fortsatt blir oppfattet som en med asperger?

Soignert? Det var et veldig gammelmodig begrep han bruker I dag tror jeg de fleste heller vil bruke "velpleid" om det samme, men ut over dét var det han skriver er en helt vanlig innledning på en journal. Det samme gjelder å angi hvorvidt pasientene er "velkledd", hvordan han/ hun snakker og ter seg, og hvordan mimikken og kroppsspråket til pasienten er. Årsaken er at hygieniske forhold og generell atferd kan være et symptom, og derfor kan være relevant for behandlingen (eller for en evt ny psykolog/ psykiater).

 

Selv om dette var hyggelig for deg å lese var det altså ikke ment som et kompliment og det betyr ikke at du ansees å være "frisk". Derimot er det en klinisk beskrivelse av et førsteinntrykk, og sånn ville det vært om en pasient ble beskrevet som "generelt ustelt/ uflidd, mangler vesentlig mimikk og deltar ikke i samtale" også. Det ville da ikke vært ment som en fornærmelse, men som en beskrivelse som kunne være relevant og antas å være et symptom på feks en depresjon.

 

Det du selv forteller om titler og etternavn, samt alle eksempler Trine gir i svaret sitt er gode eksempler på hvordan din autisme gir seg utslag i hverdagen din, og din asperger er derfor like tydelig selv om du er en velstelt, velpleid og velartikulert asperger Jeg er også høflig, men min forståelse av "høflig" er ikke så bokstavelig, formell, innøvd og "firkantet" som din er. Min høflighet kan være formell når det føles riktig og passende, og ganske uformell når dét føles rett. Jeg kan sjonglere, fordi jeg spontant tolker situasjonene jeg står i ulikt, noe jeg vet at du sliter mer med Dette kommer av at jeg ikke har asperger, og derfor heller ikke de samme funksjonsutfordringene som deg. Der du må øve og pugge korrekt væremåte kan jeg (og andre ikke-aspergere) tolke hver enkelt situasjon vi står overfor der og da, og tilpasse atferden etter det som oppleves som passende. Skjønner du, eller ble dette rotete?

Endret 4. mai 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Hei!

 

Du forklarer ting altid så grundig og bra, så JA jeg forstår:-)

 

Feks sa den damen i dag at selv om hun antar/avtaler at et besøk skal vare to timer så er hun fleksibel på det.

 

jeg så tydeligvis forvirret/spørrende ut, så hun gentok og gjentok beskrivelsene av et besøk på to timer.

 

Da jeg forstod at to timer var noe man evt kunne slurve med, sa jeg " Ok jeg tror du mener at to timer ikke betyr to timer, men etter to timer når det er avtalt går jeg" da sa damen, " nettopp Aurora, det er det jeg mener, du går". Videre sA hun "men jeg går ikke, jeg ser situasjonen an".

Hun hadde en forklaring på det også, men den var jeg lite motivert for å høre på. Det går en grense for meg ved tydelige avtaler!

Da er jeg ikke veldig motivert for å høre på bortforkaringer!

 

tross alt er en avtale en avtale, dette mente damen var et tegn på rigiditet av de sjeldne, og autisme, jeg svarte ikke,

da sa hun at hun likte snakke med oss med autisme, da smilte jeg, men svarte ikke,

 

Jeg hadde da fått høre mere enn nok av hvordan sløvhet og slurv med avtaler kunne bortforklares!!!

 

Hva skal man si til sånt?

[laban]

Feks sa den damen i dag at selv om hun antar/avtaler at et besøk skal vare to timer så er hun fleksibel på det.

jeg så tydeligvis forvirret/spørrende ut, så hun gentok og gjentok beskrivelsene av et besøk på to timer.

Da jeg forstod at to timer var noe man evt kunne slurve med, sa jeg " Ok jeg tror du mener at to timer ikke betyr to timer, men etter to timer når det er avtalt går jeg" da sa damen, " nettopp, det er det jeg mener, du går". Videre sA hun "men jeg går ikke, jeg ser situasjonen an".

Hun hadde en forklaring på det også, men den var jeg lite motivert for å høre på. Det går en grense for meg ved tydelige avtaler!

Da er jeg ikke veldig motivert for å høre på bortforkaringer!

tross alt er en avtale en avtale, dette mente damen var et tegn på rigiditet av de sjeldne, og autisme, jeg svarte ikke,

Jeg hadde da fått høre mere enn nok av hvordan sløvhet og slurv med avtaler kunne bortforklares!!!

Hva skal man si til sånt?

Du kan si at for deg er det bedre at tidsplanen holdes enn at den er fleksibel og utydelig.

For mange er fleksibilitet en fordel, du foretrekker et fast skjema / en fast plan, og at man så holder seg til den. Det kan du si fra om når du får slike tilbud om varierende tidspunkter.

Men ikke kall det slurv og sløvhet, for det er ment som et tilbud om at dere ikke skal avbryte midt i noe du synes er viktig, bare fordi klokka viser at tiden er ute.

Endret 4. mai 2015 av laban