NHD/Er det slik?

[stjernestøv]

Er det virkelig slik at en kan være psykotisk i flere år uten å vite det selv, så blir man eldre og får mer selvinnsikt?

 

Eller kan det tenkes at det ikke var psykose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er slik at en kan være psykotisk i flere år uten å forstå det selv.

[stjernestøv]

Ja, det er slik at en kan være psykotisk i flere år uten å forstå det selv.

Ok, det er jo rart da.

[DoleMari]

Men omgivelsene MÅ vel merke det? Jeg tror i alle fall de nærmeste venninnene hadde merket det godt på meg, for jeg har ikke pokerfjes. Alt synes utenpå!

[stjernestøv]

Men omgivelsene MÅ vel merke det? Jeg tror i alle fall de nærmeste venninnene hadde merket det godt på meg, for jeg har ikke pokerfjes. Alt synes utenpå!

Ja det er derfor jeg lurer på om det virkelig var psykose, jeg var jo bare veldig åndelig og det er jo av noen akseptert. Men jeg husker min svigermor sa "Legg disse bøkene på loftet nå". De trodde jeg hadde angst og det hadde jeg jo også, fikk vival husker jeg. Alle merket jeg var syk i et år for jeg bare lå på sofaen og var svært tynn, hadde sluttet å spise. De skjønte jeg var syk men visste ikke hva det var, bare at jeg snakket mye om åndelige ting. Jeg tror ikke jeg var et vanlig tilfelle av psykose, men da de hørte om dette på modum kalte de det omsorgssvikt. Jeg forstod det virkelig ikke selv, hva som skulle til for å bli bedre. Så hvordan kunne de rundt meg vite det? De forstod det ikke, nå vet jeg selv bedre heldigvis. 

[stjernestøv]

Men kan legge til at dette er lenge siden nå, det hele begynte da jeg var gravid og etter det ble jeg bare mer og mer åndelig. I perioder følte jeg meg verre en andre perioder, men husker spesielt godt det året jeg ikke spiste for det var så ulikt meg. Man blir slapp av å ikke spise også. Så jeg har det som tegn nå, at slutter jeg å spise er det ille. Har i grunn alltid vært åndelig, også før jeg fikk barn men da ble det forsterket. Men det er rart at det går an, rart å tenke på.

[stjernestøv]

Lurer på om det er flere som har opplevd dette?

 

Det var angsten som var det verste for meg og det at kroppen sluttet å fungere, klarte nesten ikke gå og måtte krabbe opp trapper. Ikke rart jeg trodde jeg var fysisk syk. 

Endret 4. mai 2015 av stjernestøv

[Madelenemie]

Men omgivelsene MÅ vel merke det? Jeg tror i alle fall de nærmeste venninnene hadde merket det godt på meg, for jeg har ikke pokerfjes. Alt synes utenpå!

Hei!

 

Nei jeg tror ikke alle merker det.

 

For nettopp fikk jeg en venn hentet av lege og ambulanse.

 

Hun var psykotiskl eller mer sånn, på og av, men syk er hun blitt.

 

Dessverre "hater" hun meg nå, svarer ikke er bedre å skrive, og jeg er inni mellom lei meg, fordi hun betyr mye for meg.

 

Jeg hadde ikke orket gjøre dette, om jeg ikke brydde meg, men akkurat det forstår hun ikke,

 

Jeg vet jeg gjorde det jeg måtte, som ingen andre rundt henne gjorde, de som ikke tok tak har hun jo et ok forhold til,

 

jeg som brydde meg, og jeg kommer aldri til ikke å gjøre akkurat det, mistet et menneske, som jeg respekterer.

 

Det er det triste med psykoseproblematikk, man skaper visst sin egen virkelighet, og den når ikke fornuft igjennom:-(

[stjernestøv]

Hei!

 

Nei jeg tror ikke alle merker det.

 

For nettopp fikk jeg en venn hentet av lege og ambulanse.

 

Hun var psykotiskl eller mer sånn, på og av, men syk er hun blitt.

 

Dessverre "hater" hun meg nå, svarer ikke er bedre å skrive, og jeg er inni mellom lei meg, fordi hun betyr mye for meg.

 

Jeg hadde ikke orket gjøre dette, om jeg ikke brydde meg, men akkurat det forstår hun ikke,

 

Jeg vet jeg gjorde det jeg måtte, som ingen andre rundt henne gjorde, de som ikke tok tak har hun jo et ok forhold til,

 

jeg som brydde meg, og jeg kommer aldri til ikke å gjøre akkurat det, mistet et menneske, som jeg respekterer.

 

Det er det triste med psykoseproblematikk, man skaper visst sin egen virkelighet, og den når ikke fornuft igjennom:-(

Men var hun opptatt av åndelige ting?

[AnonymBruker]

Men var hun opptatt av åndelige ting?

 

Om hun var opptatt av åndelige ting eller ikke er vel ikke poenget her?

Anonymous poster hash: 84733...330

[stjernestøv]

 

Om hun var opptatt av åndelige ting eller ikke er vel ikke poenget her?

Anonymous poster hash: 84733...330

 

For meg er det et poeng, det er ikke alltid like lett for omgivelsene å vite hva som er sykdom eller ikke. Det var jo det det var snakk om her, hvis man er redd for rosa elefanter er det lettere å vite at det er sykdom hvis du skjønner. 

[AnonymBruker]

For meg er det et poeng, det er ikke alltid like lett for omgivelsene å vite hva som er sykdom eller ikke. Det var jo det det var snakk om her, hvis man er redd for rosa elefanter er det lettere å vite at det er sykdom hvis du skjønner. 

 

Det går vel på funksjonsnedsettelse og symptomer (subjektivt ubehag)?

Anonymous poster hash: 84733...330

[stjernestøv]

 

Det går vel på funksjonsnedsettelse og symptomer (subjektivt ubehag)?

Anonymous poster hash: 84733...330

 

Men omgivelsene vet da ikke noe om dette, de er jo ikke psykiatere. 

[AnonymBruker]

Men omgivelsene vet da ikke noe om dette, de er jo ikke psykiatere. 

 

Hvis man ligger på soffaen og ikke spiser burde det være opplagt? Ellers kan vel folk som kjenner deg merke forskjell fra hvordan du har vært tidligere.

Anonymous poster hash: 84733...330

[Madelenemie]

Men var hun opptatt av åndelige ting?

Nei,

 

men likheten er at man ikke får fornuftige svar, at det som sies er usammenhengende, at personen endres, er mer sliten, rotete, isolerer seg osv... Jeg kan ikke noe om psykose, har kun lest bittelitt og har en liten og konkret erfaring.

 

Psykosen forklares kanskje litt i personlighetsendringen?

[stjernestøv]

 

Hvis man ligger på soffaen og ikke spiser burde det være opplagt? Ellers kan vel folk som kjenner deg merke forskjell fra hvordan du har vært tidligere.

Anonymous poster hash: 84733...330

 

Var rart de ikke reagerte mer da, tror de ble vant til det og samboeren min var sint på meg. Hadde jo en sykepleier som kom hjem til meg og, og en psykolog på familiekontoret. De syntes det var spennende å høre om min verden og det åndelige, så de så heller ikke på det som sykt. 

[stjernestøv]

Nei,

 

men likheten er at man ikke får fornuftige svar, at det som sies er usammenhengende, at personen endres, er mer sliten, rotete, isolerer seg osv... Jeg kan ikke noe om psykose, har kun lest bittelitt og har en liten og konkret erfaring.

 

Psykosen forklares kanskje litt i personlighetsendringen?

Ja mulig den forklares slik, jeg vet ikke nok jeg heller tror jeg.