Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner en som normalt er rolig, men kan også være en skikkelig krutt tønne. Spesielt når noe ikke går som forventet. Det er mulig det forverres av PMS. Jeg hadde litt av dette selv når jeg var yngre. Jeg har også hørt andre som normalt er veldig rolige som plutselig kan eksplodere når de får nok. Jeg har inntrykk av at det ikke er så uvanlig å kunne eksplodere innimellom.

Her på dol har jeg inntrykk av at alle friske har kontroll over seg selv. Er det egentlig slik? Hvor mye skal egentlig til for at slikt kalles PF? Anonymous poster hash: 75e2a...fe2

Skrevet

Det er PF om det er slik at det nedsetter funksjonen i det daglige liv betydelig og/eller medfører betydelig ubehag for individet eller omgivelsene. Hva "betydelig" (dvs. at det er "markant") innebærer har ingen presis definisjon, men i mange tilfeller så vil jo vedkommende ønske hjelp, i andre tilfeller er det kanskje andre/pårørende som ønsker hjelp. Ang. PF så har det ingen hensikt å gi behandling med mindre vedkommende er motivert for behandling, og da har det vel forsåvidt ingen hensikt å diagnostisere det heller, med mindre det gjelder straffeutmåling/etterforskning eller saker der vedkommendes psyke kan gå ut over andre, som i en barnefordelingssak. Nå er personer med PF stort sett greie mennesker da, det er jo mange subtyper og noen er på noen måter motsetninger av hverandre.

AnonymBruker
Skrevet

Det er PF om det er slik at det nedsetter funksjonen i det daglige liv betydelig og/eller medfører betydelig ubehag for individet eller omgivelsene. Hva "betydelig" (dvs. at det er "markant") innebærer har ingen presis definisjon, men i mange tilfeller så vil jo vedkommende ønske hjelp, i andre tilfeller er det kanskje andre/pårørende som ønsker hjelp. Ang. PF så har det ingen hensikt å gi behandling med mindre vedkommende er motivert for behandling, og da har det vel forsåvidt ingen hensikt å diagnostisere det heller, med mindre det gjelder straffeutmåling/etterforskning eller saker der vedkommendes psyke kan gå ut over andre, som i en barnefordelingssak. Nå er personer med PF stort sett greie mennesker da, det er jo mange subtyper og noen er på noen måter motsetninger av hverandre.

Men ellers ses det på som helt normale menneskelige reaksjoner? Ingen ønsker å reagere slik.

Anonymous poster hash: 75e2a...fe2

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det er ikke normalt å reagere slik. Tross dette er det ikke nok med et slikt isolert problemområde til at en kan sette en pf-diagnose.

 

Brått inadekvat sinne og manglende evne til å kontrollere et et av ni kriterier for eupf/borderline, men en må oppfylle minst fire til  om en skal kvalifisere for diagnosen.

AnonymBruker
Skrevet

Nils Håvard Dahl, psykiater, on 07 May 2015 - 21:46, said:

Det er ikke normalt å reagere slik. Tross dette er det ikke nok med et slikt isolert problemområde til at en kan sette en pf-diagnose.

Brått inadekvat sinne og manglende evne til å kontrollere et et av ni kriterier for eupf/borderline, men en må oppfylle minst fire til om en skal kvalifisere for diagnosen.

Så det normale er å aldri få slike utbrudd? Heller ikke blant de nærmeste en føler seg trygg på? Jeg vet det er forskjell på mennesker. Noen vipper du aldri av pinnen. Like rolig i alle situasjoner, mens andre fyker opp av hver minste ting. Så har du disse som kanskje ikke sier noe hvis de er frustrert av noe, og det kan samle seg opp over lengre tid før de til slutt eksploderer. Jeg har sett på dette som normale varianter. Jeg vet at i det ene tilfellet i første innlegg er problemet større enn normalt. Der kan det være vanskelig for de nærmeste som til tider går på nåler, og det er vanskelig for personen det gjelder.

Dette tema synes jeg er vanskelig. Jeg forstår akkurat hvordan de har det, og forstår at det er nesten umulig å kontrollere. Anonymous poster hash: 75e2a...fe2

Skrevet

Så det normale er å aldri få slike utbrudd? Heller ikke blant de nærmeste en føler seg trygg på? Jeg vet det er forskjell på mennesker. Noen vipper du aldri av pinnen. Like rolig i alle situasjoner, mens andre fyker opp av hver minste ting. Så har du disse som kanskje ikke sier noe hvis de er frustrert av noe, og det kan samle seg opp over lengre tid før de til slutt eksploderer. Jeg har sett på dette som normale varianter. Jeg vet at i det ene tilfellet i første innlegg er problemet større enn normalt. Der kan det være vanskelig for de nærmeste som til tider går på nåler, og det er vanskelig for personen det gjelder.

Dette tema synes jeg er vanskelig. Jeg forstår akkurat hvordan de har det, og forstår at det er nesten umulig å kontrollere. Anonymous poster hash: 75e2a...fe2

kanskje det normale ligger et sted i gråsonen? At det ikke er enten/eller altså..?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Startinnlegget inneholder ingen konkretisering av "eksplodere" så det er vanskelig å si om det er normalt eller ikke.

Skrevet

Startinnlegget inneholder ingen konkretisering av "eksplodere" så det er vanskelig å si om det er normalt eller ikke.

Eksplodere er vel å bli så sinna at man på en måte mister litt kontroll?

AnonymBruker
Skrevet

hww, on 07 May 2015 - 22:33, said:

Eksplodere er vel å bli så sinna at man på en måte mister litt kontroll?

Det er slik jeg mener. Trenger ikke å være sint på andre, men det kan også være noe en ikke får til. Blir stresset osv. Til slutt eksplodere. Skal jeg definere eksplodere så er det som du sier å miste mer eller mindre kontroll. Enten med ord eller handling. Selv husker jeg at jeg engang klarte å knuse en kopp i sinne. Jeg har opplevd at den mest rolige og avbalanserte klarte å knuse noe i sinne engang. Men det tilfellet jeg spesielt tenker på vet jeg er mer enn normalt, og jeg synes det er vondt for den det gjelder. Anonymous poster hash: 75e2a...fe2
AnonymBruker
Skrevet

Nils Håvard Dahl, psykiater, on 07 May 2015 - 22:30, said:

Startinnlegget inneholder ingen konkretisering av "eksplodere" så det er vanskelig å si om det er normalt eller ikke.

Det står et innlegg på åpent om en som eksploderte på sønnen sin. Det er litt slik jeg tenker. Jeg tenker på at en får en reaksjon der en mister mer eller mindre kontrollen over ord eller handling. Jeg har sett på det som normalt. Men hvis det er en vanlig reaksjon på det meste så ser jeg mer på det som unormalt. At personen da har et problem. Anonymous poster hash: 75e2a...fe2
Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Jeg velger å gjøre noen definisjoner/avgrensninger. Jeg velger å ekskludere vold, fysisk utagering (ødelegge ting), verbale trusler/sjikanering og store emosjonelle utbrudd i nærvær av små barn.

 

Da er det "normalt" å "eksplodere" en sjelden gang ved meget stort stress. Hvis dette forekommer hyppig og/eller som følge av vanlig dagligdags stress, er det ikke normalt.

Skrevet

Jeg velger å gjøre noen definisjoner/avgrensninger. Jeg velger å ekskludere vold, fysisk utagering (ødelegge ting), verbale trusler/sjikanering og store emosjonelle utbrudd i nærvær av små barn.

 

Da er det "normalt" å "eksplodere" en sjelden gang ved meget stort stress. Hvis dette forekommer hyppig og/eller som følge av vanlig dagligdags stress, er det ikke normalt.

Hva med den som bærer alt inni seg og som ikke tar det ut på noe eller noen, og som så en sjelden gang eksploderer som følge av meget stort stress - er det normalt?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Hva med den som bærer alt inni seg og som ikke tar det ut på noe eller noen, og som så en sjelden gang eksploderer som følge av meget stort stress - er det normalt?

Se svar kl. 08.37.

Skrevet

Se svar kl. 08.37.

Ja, det var jo derfor jeg spurte.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Ja, det var jo derfor jeg spurte.

Jeg velger å tolke mitt svar kl. 08.37 slik at ditt spørsmål kl. 08.59 må besvares med et klart JA.

Skrevet (endret)

Ok. Da forsto ikke du spørsmålet, men samme kan det være. Det var et dumt spørsmål.

Endret av hww
Madelenemie
Skrevet

Hva med den som bærer alt inni seg og som ikke tar det ut på noe eller noen, og som så en sjelden gang eksploderer som følge av meget stort stress - er det normalt?

hei!

 

Det svarte NHD Ja på :-)

 

Hva med den som bærer alt inni seg og som ikke tar det ut på noe eller noen, og som så en sjelden gang eksploderer som følge av meget stort stress - er det normalt?

 

Jeg er litt skeptisk til å stenge inne sinne, sorg, frustrasjon, av den grunn at jeg tror omgivelsene merker mer enn man tror.

 

Men jeg tror det kommer mer an på lidelsestrykket disse følelsene egentlig utgjør i den enkelte.

 

Jeg skal ta 2 eks.

 

Min mann: Han kan ha stort stress og press på jobb, dette kan man merke, selv om han ikke sier noe, han kan være litt småirritert fordi han er sliten, og det er forståelig, etter en tid kan han bli mer sliten og rett og slett ende med å ha kort lunte, jeg vil egentlig ikke kalle det eksplodere.

 

Min onkel: Han kan også ha stort stress, han takler det langt dårligere, prøver å stenge det, inne, men likevel selv om han mener han stenger det inne, så merkes det av omgivelsene, i form av måten han svarer andre mennesker, men han merker ikke dette selv. Så kulliminerer det i eksplosjoner, men selv om sinnet endelig kommer ut, så har alle rundt han gåttt på nåler før utbruddet, fordi han svarer andre kort, surere enn han selv mener og ønsker og vet, dette sliter på hans familie.

 

Jeg tror derfor det blir forskjellig om en som takler følelser bedre stenger inne følelser enn en som ikke takler følelser så godt gjør akkurat det samme.

 

Både min onkel og min mann kjenner på stress, men takler det på ulike måter, selv om begge stenger det inni seg til en viss grad, er lidelsestrykket stresset fører med for min onkel langt større en for min mann, så det han tror andre ikke merker merker de godt.

Omgivelsene blir slitne ikke bare fordi han eksploderer, men fordi de mellom utbruddene har gått på nåler.

 

Jeg tror sånt kan endres, rett og slett ved at man gjør noe med hvordan følelser virker på en, medfører.

Skrevet

hei!

 

Det svarte NHD Ja på :-)

 

 

Jeg er litt skeptisk til å stenge inne sinne, sorg, frustrasjon, av den grunn at jeg tror omgivelsene merker mer enn man tror.

 

Men jeg tror det kommer mer an på lidelsestrykket disse følelsene egentlig utgjør i den enkelte.

 

Jeg skal ta 2 eks.

 

Min mann: Han kan ha stort stress og press på jobb, dette kan man merke, selv om han ikke sier noe, han kan være litt småirritert fordi han er sliten, og det er forståelig, etter en tid kan han bli mer sliten og rett og slett ende med å ha kort lunte, jeg vil egentlig ikke kalle det eksplodere.

 

Min onkel: Han kan også ha stort stress, han takler det langt dårligere, prøver å stenge det, inne, men likevel selv om han mener han stenger det inne, så merkes det av omgivelsene, i form av måten han svarer andre mennesker, men han merker ikke dette selv. Så kulliminerer det i eksplosjoner, men selv om sinnet endelig kommer ut, så har alle rundt han gåttt på nåler før utbruddet, fordi han svarer andre kort, surere enn han selv mener og ønsker og vet, dette sliter på hans familie.

 

Jeg tror derfor det blir forskjellig om en som takler følelser bedre stenger inne følelser enn en som ikke takler følelser så godt gjør akkurat det samme.

 

Både min onkel og min mann kjenner på stress, men takler det på ulike måter, selv om begge stenger det inni seg til en viss grad, er lidelsestrykket stresset fører med for min onkel langt større en for min mann, så det han tror andre ikke merker merker de godt.

Omgivelsene blir slitne ikke bare fordi han eksploderer, men fordi de mellom utbruddene har gått på nåler.

 

Jeg tror sånt kan endres, rett og slett ved at man gjør noe med hvordan følelser virker på en, medfører.

Du skjønte spørsmålet og poenget mitt :)

Madelenemie
Skrevet

Du skjønte spørsmålet og poenget mitt :)

Nå ble jeg glad:-)

 

:wub:

AnonymBruker
Skrevet

Ser det spekuleres her om jeg hr PF her på bakgrunn av innlegget mitt på åpent.

 

Ekspldere er et ord jeg valgte å bruke, men er ikke sikkert at den "eksplosjonen "var så voldsom som dere ser den for dere. Egentlig har problemer med å få til å virke ordentlig sint.

 

Ord som som folk (tidligere kolegaer, nåværende kolegaer, venner) har beskrevet meg med flest ganger er ordet behagelig.

 

Måtte bare si det :D

 

Er en personlighetsforstyrret person behagelig ?



Anonymous poster hash: 28998...359

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...