Å forlate en angstfullt situasjon

[AnonymBruker]

Sikkert ikke lett å forstå for dem som ikke har hatt sterk angst, men uansett, i dag forlot jeg kontoret hos veterinæren. Har hatt en dag med mye angst fordi jeg er så svimmel for tiden. Jeg tror selv det er fra skuldre, fordi med en gang jeg får vonde følelser kjenner jeg det der.

 

Men etterhvert baller det seg på og jeg tror jeg skal dø av hjertet. Sånn hadde jeg det på jobb i dag også,  men sto i det, men jobber mindre effektivt. Det er som hodet stopper opp og jeg skjønner ikke det jeg vanligvis skjønner. Det føles som jeg er utenfor meg selv. Er det angst?

Det kommer kun når jeg føler meg veldit utmatta og sliten eller er svimmel. Er ikk plaga med såå sterk angst ellers. Men har blitt det mer og mer fordi jeg blir så redd av å være svimmel. Jeg "omgås" og hjertesykdommer, kreft ( på datan) på jobb hver dag. Det har gått så fint før, men de siste åra åra verre. Kanskje på tide å bytte jobb?

 

Uansett, så kjente jeg at jeg sto omtrent og vugga inne hos dyrlegen, har vært der så mye etter vi fikk en omplasseringskatt som hadde litt flere ting enn vi trodde.

Jeg kjente på angst for lukta der inne, mennesker, på om jeg er en "bra" nok katteeier, om jeg sier rette ting osv. Til slutt sa jeg bare til dyrlegen: " Det er ikke katten som redd, men JEG som er redd leger og dyrlege og alt. Herregud, jeg er helt nevrotisk jeg. Redd for at katten skal kjede seg hos oss siden den ikke kan være ute, og det tenker jeg på hele tiden.

 

MEN, det føltes godt å si det for dyrlegen forsto og synes katten gir et godt inntrykk og viser tydelig at han har det bra. Det var som jeg trengte å høre det fra henne ( og det er jo helt teit), selv om hun helt sikkert skjønte at jeg har angstproblemer, men det gjorde ingenting om jeg kankje framsto som litt tulling.

 

Jeg gikk ut og trakk frisk luft, og det UTEN å ha dårlig samvittighet og føle meg som en taper, og uten å gruble over hvilken tulling jeg er i etterkant. Følte meg forrstått, og følte jeg gjorde det rette i dag :-) Jeg greide ikke presse meg mer i dag. Sånn er det bare.

Kroppen min reagerer automatisk hos lege og samme med dyrelege. Jeg hater det, men sånn er det bare. Og jeg hater ikke meg selv i dag. Det er vel lov å være svak av og til?

 

Og nå sitter katten bak meg og prikker meg på skulderen  med labben sin fordi den skal ha plassen sin  på fanget mitt. Det er jo herlig da:))

 

 

Beklager rotetet innlegg. Er litt surrete i hodet i dag.

Anonymous poster hash: 3f5cf...973