Hva legger du i å være et godt menneske?

[umakenverdt]

Jeg ønsker å få innspill på hva andre helt ærlig legger i det å være et godt menneske? 

[stjernestøv]

Jeg ønsker å få innspill på hva andre helt ærlig legger i det å være et godt menneske? 

Å glede seg over andres fremgang og andres glede, og å ønske andre gode ting. Prøve å hjelpe etter beste evne, jeg har truffet hjelpere i mitt liv og ser på dem som gode mennesker. 

[umakenverdt]

Å glede seg over andres fremgang og andres glede, og å ønske andre gode ting. Prøve å hjelpe etter beste evne, jeg har truffet hjelpere i mitt liv og ser på dem som gode mennesker. 

 

Det synes jeg var en fin forklaring på hva du legger i det  

[stjernestøv]

Det synes jeg var en fin forklaring på hva du legger i det

Takk

[Madelenemie]

Jeg ønsker å få innspill på hva andre helt ærlig legger i det å være et godt menneske?

Hei!

Jeg er enig med stjernestøv, det er også for meg et godt menneske.

Min pensjonerte psykiater var et slikt menneske, turte møte meg nært og la meg bli kjent med henne.

Det jeg lærte mest av var hennes livsvisdom og tilstedeværelse.

[umakenverdt]

Hei!

Jeg er enig med stjernestøv, det er også for meg et godt menneske.

Min pensjonerte psykiater var et slikt menneske, turte møte meg nært og la meg bli kjent med henne.

Det jeg lærte mest av var hennes livsvisdom og tilstedeværelse.

 

Jeg synes det var veldig fint sagt  

[Gjest Xtra]

Jeg tenker at et godt menneske er et som setter andres ve og vel foran sitt eget. Men usikker på om det alene er nok.

[påskelilje]

I tillegg til det de andre sier her, så mener jeg at det også har noe med hvordan personen har det selv. En person som i tillegg til det over, også stort sett er i harmoni sellv, altså gjør det beste ut av egen situasjon, tar ansvar for sitt eget liv og er glad i seg selv - er et godt menneske.

[AnonymBruker]

I tillegg til det de andre sier her, så mener jeg at det også har noe med hvordan personen har det selv. En person som i tillegg til det over, også stort sett er i harmoni sellv, altså gjør det beste ut av egen situasjon, tar ansvar for sitt eget liv og er glad i seg selv - er et godt menneske.

 

Det er vanskelig å være et godt menneske hvis man har det helt jævlig selv.

Anonymous poster hash: a5e27...10a

[umakenverdt]

Jeg tenker at et godt menneske er et som setter andres ve og vel foran sitt eget. Men usikker på om det alene er nok.

 

Takk for dine tanker Jeg er også usikker på om det alene er nok, og også hva som ligger i å sette andres ve og vel foran sitt eget. Man må vel gjøre avveininger også der?

[umakenverdt]

I tillegg til det de andre sier her, så mener jeg at det også har noe med hvordan personen har det selv. En person som i tillegg til det over, også stort sett er i harmoni sellv, altså gjør det beste ut av egen situasjon, tar ansvar for sitt eget liv og er glad i seg selv - er et godt menneske.

 

Det synes jeg var fine refleksjoner. Jeg er i grunnen ganske enig.

[umakenverdt]

 

Det er vanskelig å være et godt menneske hvis man har det helt jævlig selv.

 

Det tror jeg på at man kan kjenne på. Samtidig tenker jeg vel kanskje at dersom han har det helt jævlig så trenger man kanskje ikke gjøre så mye for å være et godt menneske. Mennesker har forskjellige forutsetninger og skjebner, og tenker du at man legger det i samme i å være en god person, for alle mennesker?

[Madelenemie]

Hei!

 

Ja men klarer man utføre noe som er bra for andre, så blir det noe positivt for en selv også.

 

Selv om det ikke var intensjon eller motivasjonen som drev en.

 

Slik tror jeg man kan streve ganske mye, men velge å ha fokus på andre.

 

Om ens egne problemer ikke løses, om man møter dem senere, så har man mer å møte dem med,

 

litt sånn fordi det fins noe konkret, noe bra man tross alt valgte og gjorde, kanskje mitt i sin streven kjempet man for noen annen mer enn seg selv,

 

Min pensjonerte psykiater hentet stadig opp ting fra min fortid, det kunne være slitsomt, for da var livet så "lett" på et vis, som gift og småbarnsmor, var ikke livet så "lett" som det var å leve i en slum å ha konkrete oppgaver og mål.

Det var ingen dør å lukke i et liv utenfor et kloster, det var bare et stadig krav og behov om å stille opp.

 

Når jeg ikke klarte det, når jeg ikke hadde krefter igjen, ja da fikk jeg jo hjelp, men da brukte min psykiater stadig mitt tidligere liv, hun hentet frem så mye, og brukt til å vise min styrke var fortiden, tross at jeg strevde med min autisme, men likevel utrettet mye bra, noe som hjalp meg frem.

 

Så jeg tror at bare velge å se andre, hjelpe andre, glemme seg selv, også er et gode,

men en balanse må det jo være, men jeg tror jeg hjalp andre mer før jeg skjønte og forstod at jeg også trengte hjelp.

[frosken]

I tillegg til det de andre sier her, så mener jeg at det også har noe med hvordan personen har det selv. En person som i tillegg til det over, også stort sett er i harmoni sellv, altså gjør det beste ut av egen situasjon, tar ansvar for sitt eget liv og er glad i seg selv - er et godt menneske.

 

For meg handler dette primært om hvordan man forholder seg til andre mennesker og deres behov. De momentene du nevner vil ofte i det minste delvis være en forutsetning for å kunne bidra konstruktivt i relasjoner med andre, men slik jeg ser det handlingene i forhold til andre som gjør at jeg vil bruke betegnelsen "et godt menneske". Tror jeg ;-)

[Gjest Gargamel]

Jeg ønsker å få innspill på hva andre helt ærlig legger i det å være et godt menneske?

Haha:-) . Jeg trodde det var et enkelt spørsmål, men jo mer jeg tenker på det desto vanskeligere er det.

Det handler om å være snill og bry seg om andre, men er det nok å ha gode intensjoner? Må man ha kraft til å gjøre noe for andre i praksis også? Jeg sliter litt med å gi et bastant "ja" eller "nei" til det.

[umakenverdt]

Hei!

 

Ja men klarer man utføre noe som er bra for andre, så blir det noe positivt for en selv også.

 

Selv om det ikke var intensjon eller motivasjonen som drev en.

 

Slik tror jeg man kan streve ganske mye, men velge å ha fokus på andre.

 

Om ens egne problemer ikke løses, om man møter dem senere, så har man mer å møte dem med,

 

litt sånn fordi det fins noe konkret, noe bra man tross alt valgte og gjorde, kanskje mitt i sin streven kjempet man for noen annen mer enn seg selv,

 

Min pensjonerte psykiater hentet stadig opp ting fra min fortid, det kunne være slitsomt, for da var livet så "lett" på et vis, som gift og småbarnsmor, var ikke livet så "lett" som det var å leve i en slum å ha konkrete oppgaver og mål.

Det var ingen dør å lukke i et liv utenfor et kloster, det var bare et stadig krav og behov om å stille opp.

 

Når jeg ikke klarte det, når jeg ikke hadde krefter igjen, ja da fikk jeg jo hjelp, men da brukte min psykiater stadig mitt tidligere liv, hun hentet frem så mye, og brukt til å vise min styrke var fortiden, tross at jeg strevde med min autisme, men likevel utrettet mye bra, noe som hjalp meg frem.

 

Så jeg tror at bare velge å se andre, hjelpe andre, glemme seg selv, også er et gode,

men en balanse må det jo være, men jeg tror jeg hjalp andre mer før jeg skjønte og forstod at jeg også trengte hjelp.

 

Her synes jeg det var mange gode refleksjoner som jeg i stor grad er enig i. Jeg liker å være i stand til å gjøre noe for andre, det hjelper litt på synes jeg. Det er en grunn til at det heter at den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad Problemet er vel kanskje at når man føler seg helt forferdelig, så kan man føle at bare ved å være sammen med andre mennesker så er man en negativ påvirkning. Det er da litt vanskelig å se at man hjelper andre uansett hva man gjør.

 

Takk for at du delte dette, det setter jeg stor pris på. 

[umakenverdt]

Haha:-) . Jeg trodde det var et enkelt spørsmål, men jo mer jeg tenker på det desto vanskeligere er det.

Det handler om å være snill og bry seg om andre, men er det nok å ha gode intensjoner? Må man ha kraft til å gjøre noe for andre i praksis også? Jeg sliter litt med å gi et bastant "ja" eller "nei" til det.

 

Jeg opplever heller ikke at det er så enkelt som man skulle tro  

 

Jeg synes også det er vanskelig å gi et bastant "ja" eller "nei" til det. Selv om man har gode intensjoner, kan man gjøre mye gale mot andre mennesker. Og hvem bestemmer hva som er gode intensjoner/ gode handlinger?