Hvordan takler du at barna flytter ut?

[Gjest]

Endelig, på mange år tror jeg, så er boligen vår ren, pen og ryddig - over litt tid, og slik vil der være i ett døgn. Ingen ungdommer som roter. Alt står urørt og ryddig. Så deilig!

Er alene med gubben. Og skal ha visning i morgen, så det er pent, ryddig og rent. Altså trivelig sånn sett.

Men du verden så kjedelig. Jeg gruer meg veldig til de flytter ut av redet. Tror det blir kjedelig, selv om det selvsagt er godt å slippe rotet. Har grudd meg lenge, men i kveld har jeg fått kjenne på hvordan det blir, på både godt (ryddig) og vondt (kjedelig og savn).

Flere som gruer (grudde) seg til barna/barnet flytter ut? Hvordan tror dere livet deres blir når de flytter ut? Kjedelig? Godt? Annet?

Er nysgjerrig på hvordan andre takler dette. Eller har taklet det. Jeg kan gjerne tenke meg å ha de boende hjemme i mange år enda.

[AnonymBruker]

Endelig, på mange år tror jeg, så er boligen vår ren, pen og ryddig - over litt tid, og slik vil der være i ett døgn. Ingen ungdommer som roter. Alt står urørt og ryddig. Så deilig!

Er alene med gubben. Og skal ha visning i morgen, så det er pent, ryddig og rent. Altså trivelig sånn sett.

Men du verden så kjedelig. Jeg gruer meg veldig til de flytter ut av redet. Tror det blir kjedelig, selv om det selvsagt er godt å slippe rotet. Har grudd meg lenge, men i kveld har jeg fått kjenne på hvordan det blir, på både godt (ryddig) og vondt (kjedelig og savn).

Flere som gruer (grudde) seg til barna/barnet flytter ut? Hvordan tror dere livet deres blir når de flytter ut? Kjedelig? Godt? Annet?

Er nysgjerrig på hvordan andre takler dette. Eller har taklet det. Jeg kan gjerne tenke meg å ha de boende hjemme i mange år enda.

Livet ble annerledes Jeg grudde meg, men det var det ikke noen grunn til. Han begynte å studere, traff kjærlighet og de flyttet sammen. Jeg synes det er fint. Jeg vet de har det godt og da har jeg det også godt

Anonymous poster hash: 255cb...ec2

[Gjest]

Ok. Det høres bra ut

Sønnen min har hatt fast kjæreste i ett år nå. Og hun bor mer eller mindre til oss. Så jeg har allerede på den måten sluppet litt taket i han, men det blir rart når de (evt) flytter for seg selv.

[Lillemus]

For min del vil jeg komme til å flytte ut av byen og sammen med kjæresten når ungene forlater redet så jeg ser jo frem til det - samtidig kommer det til å bli litt rart.

[Mrs D]

Eldstemann går på vgs i en annen kommune og bor på hybel der. De siste to årene har han bodd mest hos faren, så jeg merker ikke den store forskjellen. Det er selvsagt koselig når han stikker innom, men jeg savner ikke rotet hans. Et rot som på mirakuløst vis forsvant med det samme han flyttet inn på hybel, der holder han ordentlig orden. Er likevel glad for at jeg har en igjen her noen år til.

[Gjest]

Takk for at dere ville dele erfaringene med meg

[laban]

Jeg har en utflyttet datter og en sønn som fortsatt har noen år igjen hjemme. Han roter mer enn søsteren gjord og er langt mindre moden, men det kan ennå skje et mirakel før han flytter.

Den eldste flyttet på studenthybel i samme by, det var veldig greit for begge parter. På den måten gikk det litt gradvis - i perioder var hun mye hos oss fordi ekatrajobben hennes var nærmere oss enn hybelen, og det var aldri lenge mellom hver gang vi så hverandre.

Nå er hun samboer og kommer sjelden hit. Men pga. den gradvise overgangen har det virket ganske naturlig.

Endret 15. mai 2015 av laban

[stjernestøv]

Det var ganske rart når ene sønnen flyttet men han ringte jo ofte og jeg hadde fortsatt en hjemme, men nå har han jo flyttet hjem igjen. Det var rart det og i begynnelsen. 

[Madelenemie]

Endelig, på mange år tror jeg, så er boligen vår ren, pen og ryddig - over litt tid, og slik vil der være i ett døgn. Ingen ungdommer som roter. Alt står urørt og ryddig. Så deilig!

Er alene med gubben. Og skal ha visning i morgen, så det er pent, ryddig og rent. Altså trivelig sånn sett.

Men du verden så kjedelig. Jeg gruer meg veldig til de flytter ut av redet. Tror det blir kjedelig, selv om det selvsagt er godt å slippe rotet. Har grudd meg lenge, men i kveld har jeg fått kjenne på hvordan det blir, på både godt (ryddig) og vondt (kjedelig og savn).

Flere som gruer (grudde) seg til barna/barnet flytter ut? Hvordan tror dere livet deres blir når de flytter ut? Kjedelig? Godt? Annet?

Er nysgjerrig på hvordan andre takler dette. Eller har taklet det. Jeg kan gjerne tenke meg å ha de boende hjemme i mange år enda.

Hei!

For meg er det leeenge til.

Men jeg gruer meg til min yngste ikke vil sove med meg mer...

Når hun er på overnatting savner jeg henne fryktelig.

Jeg sier ikke det til henne....for hun er så omsorgsfull mot alt og alle.

Så forbå ikke lage vansker for henne følelsesmessig, så sier jeg at klart jeg savner henne, men jeg har jo så mye å gjøre og jeg har pappa:-)

For min del, kommer det nok til å bli følelesmessig trist, men da jeg har mange, vil jeg vel kanskje venne meg?:-(

Da min eldste snakket om kollektiv og jeg skjønte han mente alvor, begynte jeg å gråte??

Jeg vasket noe...og trodde ikke han merket det merkelige, min spontane sorg da jeg skjønte han seriøst har tenkt på dette.

Han bøyde seg frem, og sa mens han lo og lo og lo, " nei du gråter ikke mamma, ikke du, nei nei" han lo og lo og lo.

Da gråt jeg litt mer, så klemte han meg og sa " dette hadde jeg ikke trodd".

Ikke jeg heller, men sånn kom alvoret til meg, gutten min har ikke bare fått kjæreste, men blitt en ansvarlig og ung mann....

Endringene er jo ikke behagelige, men man venner seg til det.

Jeg tror jeg kommer til å gråte når den første lukker døren,

Men det går jo over.

[påskelilje]

Mine har ikke flyttet ut ennå, men det er ikke så mange år igjen før de forsvinner. Jeg har nok vendt meg til tanken over flere år, men manne min fikk litt sjokk i fjor da eldstemann begynte å snake om at han hadde lyst til å flytte utenlands etter ungdomsskolen. Nå blir han hjemme i alle fall ett år til, muligens venter han til etter vg med å flytte - heldigvis - men jeg ser at han er typen som vil kunne fikse det fint og få veldig mye ut av å gå på skole i utlandet - og vi foreldre må bare akseptere at ungene vil stå på egne bein. Forhåpentligvis har vi gitt dem såpass mye ballast at det vil gå bra.

 

Når det er sagt, så kommer jeg til å savne ham noe helt inni granskogen, for han er sånn en flott gutt å være sammen med, masse humor, hjelpsom, grei - og jeg kommer nok til og med å savne alle fotballdugnadene jeg nå er med på gjennom året! Jentene er jo litt yngre, og jeg kommer til å savne dem også - vil tro at det blir hardest når den siste flytter, og det bare er oss to gamle igjen. Tror det blir litt stusslig, samtidig som målet for oss som er foreldre er jo at ungene skal bli selvstendige og klare seg selv :-)

 

Spør meg igjen om to-tre år, så har nok minst en av dem flyttet :-P

[Nicklusheletida]

For meg er det avgjørende at de har det bra. Har de det bra, har jeg det bra   Derfor taklet jeg det bra da eldstejenta begynte å studere i Danmark. Jeg følte meg egentlig trygg på at hun ville få det bra, da hun er så flink selvstendig, flink sosialt og til å knytte kontakter. Akkurat nå har hun noen måneders pause fra studier og reiser rundt i Asia. Dykker, bestiger høye fjell, tur i jungelen og opplever mye spennende. Ikke helt fritt for studier da hun skrevet Bacheloroppgave i Bali.

 

Den nest eldste bodde ett år hjemmefra i fjor for å gå på skole. Da var jeg litt mer spent. Hvordan ville dette gå ? Etter et par uker hvor han hadde hjemlengsel, begynte det å gå veldig fint og han stortrivdes. Da slapp jeg å bekymre meg for han også og da var det bare deilig

 

Må innrømme at det er litt deilig når ungene flytter hjemmefra så lenge jeg vet det går bra med dem, men likevel glad for at det er noen år til attpåklatten flytter. Den mellomste er ferdig med skoleåret sitt og kommet hjem igjen. Planen hans var å flytte raskt ut igjen, men planen er nå endret. Nå blir han visst boende hjemme et par år (hos faren) for å legge seg opp penger og for deretter å studere. Så får vi se da om han fortsatt blir boende hjemme. Tar gjerne litt lenger tid med gutter før de forlater redet. Leieprisene i Oslo gjør det dessuten vanskelig å flytte ut

[Gjest]

Mange takk for alle svar

[Nicklusheletida]

" Ikke helt fritt for studier da hun har skrevet Bacheloroppgave i Bali"

 

 

Og nå fikk jeg nettopp melding fra henne: Wow, jeg fikk 12 på Bacheloroppgaven, toppkarakter !

 

Hun har fått alle de egenskapene som mora hennes mangler, men som jeg gjerne skulle hatt. En viljestyrke av en annen verden

[Gjest]

" Ikke helt fritt for studier da hun har skrevet Bacheloroppgave i Bali"

 

 

Og nå fikk jeg nettopp melding fra henne: Wow, jeg fikk 12 på Bacheloroppgaven, toppkarakter !

 

Hun har fått alle de egenskapene som mora hennes mangler, men som jeg gjerne skulle hatt. En viljestyrke av en annen verden

Så herlig

[Nicklusheletida]

Det er det

 

Teit å skryte slik sikkert men siden heller ikke legger skjul på noe når det er sorger og problemer i mitt liv, håper jeg det er innafor . At jeg kan dele gleder også.

[Stikkelsbær]

Jeg har to som har flyttet ut, og en venner seg til det . I begynnelsen var jeg ofte urolig, men det har blitt bedre etter hvert. De er jo fornuftige unge voksne, men jeg kjenner fortsatt et sug i magen hvis det tar lang tid før de svarer på sms. En mammas bekymringer for stort og smått, varer visst hele livet.

 

Jeg prøver å besøke dem også, selv om de bor trangt og rotete, finne på hyggelige ting og dra på kafè. Være interessert i hva de driver med, hvilke butikker de liker der de nå bor, og sånne hverdagslige ting. Det vet jeg at de setter stor pris på, for det er visst mange andre hybelboere som aldri har besøk hjemmefra, siden foreldrene er av oppfatning at det er "barna" som skal komme hjem til dem.

 

Heldigvis kommer de også hjem til oss foreldre i lengre perioder på ferie. Når de da drar hver til sitt, merker jeg at det er godt å være alene igjen . Vi har jo også fått nye og egne vaner etter at de flyttet.

[frosken]

Det er det

 

Teit å skryte slik sikkert men siden heller ikke legger skjul på noe når det er sorger og problemer i mitt liv, håper jeg det er innafor . At jeg kan dele gleder også.

 

Synes ikke det er teit å fortelle også om slike hyggelige ting. Du er en engasjert mor som lever deg inn i dine barns sorger og gleder - ingen grunn til at gledene skal være unntatt:-)

[Nicklusheletida]

Takk for det Frosken :-)

[Nicklusheletida]

Og jeg vet hva som er viktigst. Det er helsa . Den er ingen selvfølge. Alt annet er uviktig i forhold

[Mrs D]

Det er det

 

Teit å skryte slik sikkert men siden heller ikke legger skjul på noe når det er sorger og problemer i mitt liv, håper jeg det er innafor . At jeg kan dele gleder også.

 

Det er da lov å være stolt av barna sine, og så er det deilig å dele det når det går bra.