Må jeg leve med det?

[stjernestøv]

Var på dagsenteret i dag og ble litt uvel, kjente energier. Er det noe jeg må leve med, å kjenne litt energier? Det er jo ikke så voldsomt som det var, merker jeg er mindre åndelig og nå. Er det ikke rart at medisinene forandrer tankene mine? Skulle så gjerne klart meg uten medisiner, men blir visst nødt for å ta dem. Det er et nederlag hver gang, er jo ofte innstilt på å klare meg uten eller med mindre. Føler også jeg har negative symptomer, lat osv...orket ikke gå tur i dag. Men gikk jo frem og tilbake til dagsenteret. 

[Gjest]

Jeg får så vondt av deg.. Jeg håper at du får et godt svar fra nhd

[ISW]

På en måte lurer jeg på om du bør ta fysikkboka fatt. Altså sette deg inn i de naturvitenskapelige forklaringene på hvordan universet fungerer. Da vil du kanskje innse at disse energiene høyst sannsynlig ikke finnes, foruten at de er resultatet av dine egne tanker.

 

Jeg har ingenting imot det åndelige, for de som velger å tro på det, men det virker jo som om denne troen din skader deg ganske mye, gjennom at det sliter deg ut og gjør deg vondt. Da er det etter min mening på høy tid å gjøre noe med det.

 

Kanskje hvis du selv får en bedre innsikt i disse tingene en dag, så vil medisinene dine kunne tilpasses det, ikke vet jeg?

[stjernestøv]

Jeg får så vondt av deg.. Jeg håper at du får et godt svar fra nhd

Det går liksom aldri over, men sånn er jo livet...ble kvalm av energien i dag. Traff en jeg traff sist jeg var innlagt, hørte jo på han at han tar medisiner, sikkert for mye og. 

 

Har mer vondt av deg jeg, er du deprimert fremdeles?

[Inner self]

Jeg har avfunnet meg med att jeg trenger medisin sansynligvis resten av livet.. Det er ikke så ille, når man er fast i det, og ikke har noen illusjoner om att man kan klare seg uten. Jeg er tjukk, men alikevel går jeg på zyprexa, til jeg treffer en lege som sier jeg kan prøve noe annet i steden. Man må bare innfinne seg med att schizofreni er en sykdom som ikke lar se kontrolere av psykoterapi og slike ting...

Endret 18. mai 2015 av Inner self

[stjernestøv]

På en måte lurer jeg på om du bør ta fysikkboka fatt. Altså sette deg inn i de naturvitenskapelige forklaringene på hvordan universet fungerer. Da vil du kanskje innse at disse energiene høyst sannsynlig ikke finnes, foruten at de er resultatet av dine egne tanker.

 

Jeg har ingenting imot det åndelige, for de som velger å tro på det, men det virker jo som om denne troen din skader deg ganske mye, gjennom at det sliter deg ut og gjør deg vondt. Da er det etter min mening på høy tid å gjøre noe med det.

 

Kanskje hvis du selv får en bedre innsikt i disse tingene en dag, så vil medisinene dine kunne tilpasses det, ikke vet jeg?

Men hvis ikke det er energier som gjør meg dårlig, hva er det da? Føler meg ikke bra nå, før jeg gikk på senteret var jeg ikke sånn. 

 

Tror ikke jeg forstår meg på fysikk. Ja energiene sliter meg ut, gjør meg syk. 

[stjernestøv]

Jeg har avfunnet meg med att jeg trenger medisin sansynligvis resten av livet.. Det er ikke så ille, når man er fast i det, og ikke har noen illusjoner om att man kan klare seg uten. Jeg er tjukk, men alikevel går jeg på zyprexa, til jeg treffer en lege som sier jeg kan prøve noe annet i steden. Man må bare innfinne seg med att schizofreni er en sykdom som ikke lar se kontrolere av psykoterapi og slike ting...

Ok, det er en forferdelig sykdom. De har jo forandret på min da til schizoaffektiv, de ser vel på hvordan jeg har oppført meg over tid. Du er på en måte heldig som har funnet deg til rette med det, at du sikkert trenger medisiner resten av livet. Det må jo gi en ro, jeg er så frem og tilbake og føler ikke jeg har den rette medisinen. 

[AnonymBruker]

Men hvis ikke det er energier som gjør meg dårlig, hva er det da? Føler meg ikke bra nå, før jeg gikk på senteret var jeg ikke sånn. 

 

Tror ikke jeg forstår meg på fysikk. Ja energiene sliter meg ut, gjør meg syk. 

Tolker du alt du ikke umiddelbart forstår som et bevis på/uttrykk for noe metafysisk? Jeg skal ikke anklage deg for ikke å være i besittelse av kritisk sans, men kunne det være verdt et forsøk å tenke litt mer sannsynlighet når hodet spiller deg et puss? Det er her fakta vs. overtro kommer inn.

 

Du skrev jo noe om at du ble dårlig på et venterom her forleden på grunn av energiene du plukket opp der. Det kan ikke ha noe å gjøre med at du forventet at du skulle bli dårlig der og at du da satt med åpne antenner, klar for å ta inn det forventede? Mange på et venterom føler på et ubehag, så det er helt vanlig. Men de færreste tror det kommer av et åndelig vesen eller energier rommet utstråler. Kanskje du skal forsøke å ta det med ro og tenke enkelt? "Jeg gruer meg litt til konsultasjonen, og det er helt normalt. Ubehaget skyldes nok nervøsitet og det mange kjenner på i denne situasjonen. Det er lite sannsynlig at det skyldes påvirkningen til et fantasivesen som stråler noe negativt". Bare en tanke.

Anonymous poster hash: 1e93e...349

[stjernestøv]

 

Tolker du alt du ikke umiddelbart forstår som et bevis på/uttrykk for noe metafysisk? Jeg skal ikke anklage deg for ikke å være i besittelse av kritisk sans, men kunne det være verdt et forsøk å tenke litt mer sannsynlighet når hodet spiller deg et puss? Det er her fakta vs. overtro kommer inn.

 

Du skrev jo noe om at du ble dårlig på et venterom her forleden på grunn av energiene du plukket opp der. Det kan ikke ha noe å gjøre med at du forventet at du skulle bli dårlig der og at du da satt med åpne antenner, klar for å ta inn det forventede? Mange på et venterom føler på et ubehag, så det er helt vanlig. Men de færreste tror det kommer av et åndelig vesen eller energier rommet utstråler. Kanskje du skal forsøke å ta det med ro og tenke enkelt? "Jeg gruer meg litt til konsultasjonen, og det er helt normalt. Ubehaget skyldes nok nervøsitet og det mange kjenner på i denne situasjonen. Det er lite sannsynlig at det skyldes påvirkningen til et fantasivesen som stråler noe negativt". Bare en tanke.

Anonymous poster hash: 1e93e...349

 

Ok, men tror ikke dere forstår helt. Energiene finnes, jeg føler dem virkelig. Det er ikke overtro heller, er uvel nå etter dagens energi angrep. (Fikk inn andres energi). Jeg forventet ikke å bli dårlig i dag, ville bare prate med folk. Hvordan kan det ha seg at hodet spiller meg et puss? Det er jo i kroppen jeg kjenner det. 

[Gjest Xtra]

Ok, men tror ikke dere forstår helt. Energiene finnes, jeg føler dem virkelig. Det er ikke overtro heller, er uvel nå etter dagens energi angrep. (Fikk inn andres energi). Jeg forventet ikke å bli dårlig i dag, ville bare prate med folk. Hvordan kan det ha seg at hodet spiller meg et puss? Det er jo i kroppen jeg kjenner det. 

 

Disse følelsene er virkelige for deg, og jeg skjønner det er frustrerende at andre betviler dem, men nettopp slike tanker og følelser er  etter min (ufaglige) oppfatning symptomer på psykdom.

[stjernestøv]

Disse følelsene er virkelige for deg, og jeg skjønner det er frustrerende at andre betviler dem, men nettopp slike tanker og følelser er  etter min (ufaglige) oppfatning symptomer på psykdom.

Ok, jeg forstår det bare ikke, jeg har ikke noen annen forklaring på det. Og fortalte min samboer om det, han trodde meg når jeg sa det var energier. 

[AnonymBruker]

Disse følelsene er virkelige for deg, og jeg skjønner det er frustrerende at andre betviler dem, men nettopp slike tanker og følelser er  etter min (ufaglige) oppfatning symptomer på psykdom.

Støttes. Når det røyner på med realitetsbrister mener jeg det er omgivelsenes oppgave å fungere som jordingen/koblingen til virkeligheten.

Anonymous poster hash: 1e93e...349

[Madelenemie]

hei!

 

det er ikke rart at medisinene endrer tankene dine.

 

de er jo kjemikalier, som du tar i form av medisiner og jeg tar når jeg drikker vin.-)

da endres også jeg.-) ved at jeg feks blir roligere.

 

når man har en sykdom som du har er det noen ganger sånn at man rett og slett må akseptere det, og ta medisinene som ikke alltid heller kjennes så ok.

 

du har liksom litt et valg, selv har jeg ikke det, fins ingen medisin mot autisme,

Jeg har ofte ønsket meg det

 

det er både fordeler og ulemper ved våre situasjoner og utfordringer,

det vi har felles er at vi må bli flinkere på å akseptere situasjonen, at sånn er det, sånn sykdom eller utviklingsforstyrrelse har jeg,

ut i fra det må vi ta valg, som blir bedre på sikt for oss selv.

 

Jeg tror vel egentlig det er mer utfordrende for mennesker som deg, som bruker medisiner, når hele tiden deres kropp/hjerne er avhengig av en kjemisk regulering i form av medisiner som enda ikke er godt nok skreddersydd til den enkelte.

 

Håper du faller mer til ro snart med situasjonen.

 

Klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du og mange andre må leve i balansepunktet mellom sykdom og bivirkninger.

 

En total fjerning av "energier"/sykdomssymptomer vil kanskje kreve en dosering av AP som gir deg bivirkninger du ikke kan akseptere.

 

På den annen side vil en dose som du overhode ikke merker noen bivirkninger av, være så liten at sykdommen blusser opp igjen. Subjektivt for deg kan dette oppleves som "energier".

 

Kanskje er Risperdal 3 mg et relativt riktig kompromiss.

 

Det er jo selve hovedhensikten med alle medisiner i psykiatrien at de skal endre tanker og følelser. Det bør ikke forundre deg.

[ISW]

Du og mange andre må leve i balansepunktet mellom sykdom og bivirkninger.

 

En total fjerning av "energier"/sykdomssymptomer vil kanskje kreve en dosering av AP som gir deg bivirkninger du ikke kan akseptere.

 

På den annen side vil en dose som du overhode ikke merker noen bivirkninger av, være så liten at sykdommen blusser opp igjen. Subjektivt for deg kan dette oppleves som "energier".

 

Kanskje er Risperdal 3 mg et relativt riktig kompromiss.

 

Det er jo selve hovedhensikten med alle medisiner i psykiatrien at de skal endre tanker og følelser. Det bør ikke forundre deg.

 

Synes egentlig at dette svaret burde vært "klistret" på forumet. Utrolig viktig at du viser til denne ganske hårfine balansegangen, jeg tror mange lurer på det.

 

Selv har jeg kjent på dette. På 120 mg Zeldox var jeg rimelig symptomfri hva angår tvang og angst, men jeg fikk bivirkninger som ikke var kompatible med å ha en (krevende) jobb. Husker at jeg måtte bruke store mengder kaffe for å "balansere" virkningen. Så fikk jeg råd fra deg om lavere dose på morgen enn kveld, og fant en gunstig løsning ganske raskt.

[stjernestøv]

hei!

 

det er ikke rart at medisinene endrer tankene dine.

 

de er jo kjemikalier, som du tar i form av medisiner og jeg tar når jeg drikker vin.-)

da endres også jeg.-) ved at jeg feks blir roligere.

 

når man har en sykdom som du har er det noen ganger sånn at man rett og slett må akseptere det, og ta medisinene som ikke alltid heller kjennes så ok.

 

du har liksom litt et valg, selv har jeg ikke det, fins ingen medisin mot autisme,

Jeg har ofte ønsket meg det

 

det er både fordeler og ulemper ved våre situasjoner og utfordringer,

det vi har felles er at vi må bli flinkere på å akseptere situasjonen, at sånn er det, sånn sykdom eller utviklingsforstyrrelse har jeg,

ut i fra det må vi ta valg, som blir bedre på sikt for oss selv.

 

Jeg tror vel egentlig det er mer utfordrende for mennesker som deg, som bruker medisiner, når hele tiden deres kropp/hjerne er avhengig av en kjemisk regulering i form av medisiner som enda ikke er godt nok skreddersydd til den enkelte.

 

Håper du faller mer til ro snart med situasjonen.

 

Klem

Takk for klemmen, og klem tilbake

 

Ja det har noe med aksept å gjøre også, jeg blir ikke helt enig med meg selv i hva det er. Bruker både ordet sykdom og evner, uansett hemmer det meg. Gjør meg til et ikke fungerende menneske. Men jeg føler med deg og min sønn som ikke kan medisinere bort asperger, det er visst en gåte for folk også. 

[stjernestøv]

Du og mange andre må leve i balansepunktet mellom sykdom og bivirkninger.

 

En total fjerning av "energier"/sykdomssymptomer vil kanskje kreve en dosering av AP som gir deg bivirkninger du ikke kan akseptere.

 

På den annen side vil en dose som du overhode ikke merker noen bivirkninger av, være så liten at sykdommen blusser opp igjen. Subjektivt for deg kan dette oppleves som "energier".

 

Kanskje er Risperdal 3 mg et relativt riktig kompromiss.

 

Det er jo selve hovedhensikten med alle medisiner i psykiatrien at de skal endre tanker og følelser. Det bør ikke forundre deg.

Ok, takk. Ja jeg må vel tåle såpass med energier da, og tankene har jo forandret seg litt. Jo det er rart når du nesten går fra den ene dagen til den neste med forandrede tanker, det er rart at en pille kan forandre tanker. 

[Cilien]

Min første psykiater spurte meg : "Hvor frisk har du lyst til å bli?". Det synes jeg var et godt spørsmål og et spørsmål som viste en dyp respekt for meg som individ og for psykisk syke generelt.  Etter hvert har jeg funnet en slik balansegang mellom å ta medisiner og likevel beholde meg selv, samt at jeg er på et akseptabelt nivå når det gjelder bivirkninger. Jeg har diagnosen Bipolar II, men fungerer i 100 % jobb.

[Madelenemie]

:-)

 

Ja men selv om jeg av og til ønsket meg medisiner, så når jeg leser om trøbbelet alle nesten på medisiner har,

 

ja så er det bra nok som det er:-)

 

Min største "sorg", hinder, begrensing, er evnen til å lære i situasjoner med mange hundre mennesker...

Og ikke greie tenke i kor:-( det må man greie i dag for å få en grad og komme videre.

 

Jeg håper min sønn greier tenke i kor...? :-( Har er ekstremt flink innen matematikk og fysikk, så jeg krysser fingre for at han fikser gruppearbeide på matnat bedre enn meg. Det er for meg rene terroren, og jeg håper han takler det bedre.

Han er jo resultatet av en generasjon som blir avkrevd evnen til å tenke i kor, så mulig det da går bedre for sånne aspergere

[Madelenemie]

Hei!

 

Hadde min psykiater stilt meg et sånt spørsmål ville jeg svart noe sånt som at jeg vil bli helt kvitt autisme.

 

Jeg vil være den jeg er, men uten begrensingene autismen på visse arenaer gir meg.